Fartein Valen er en av Norges mest myteomspunnende komponister. En enestående språkbegavelse, utviklingen av en egen atonal polyfoni og hans oppvekst på Madagaskar er alle ingredienser som bidro til Valens mystiske aura. Motarbeidet i løpet av det meste av sin levetid, er han nå blitt utgangspunktet for teaterforestillingen “Masinanadraina – Solens Øye”. Forestillingen benytter Valens oppvekst på Madagascar som utgangspunkt for å lage sin helt spesielle forestilling, som blant annet inneholder samarbeid mellom norske og gassiske musikere og skuespillere. – Musikalsk sett skal dette bli et møte mellom to likeverdige aktører, sier komponist Nils Henrik Asheim, til Ballade.

Fartein Valen m/hest

Av Kyrre Tromm Lindvig

Ballade fikk muligheten til å treffe de tre mest sentrale personene bak forestillingen, komponist Asheim, regissør Sverre Waage og produsent Siri Aavitsland for en lengre samtale omkring dette særegne prosjektet. Hvordan gikk det så til at det skulle lages et stykke om Valen?

— Bakgrunnen var at jeg, som teatersjef ved Haugesund Teater, ønsket å lage forestillinger om kunstnere fra regionen. Etter en forestilling om Lars Hertervig, som vi baserte på teksten Melancholia av Jon Fosse hadde vi lyst til å ta for oss Fartein Valen. Her hadde vi ikke noe tekstgrunnlag, så spørsmålet var hvordan vi skulle angripe saken, forteller Sverre Waage, som står bak både regi og manus til forestillingen.

Imidlertid kom tilfeldighetene til deres redning. Først ble det avdekket en mengde kladdebøker på loftet i Valens hjem. Det viste seg at de inneholdt nedtegnelser til Fartein Valens far, som hadde samlet sanger, eventyr, og andre overlevering av gassisk folkekultur.

— Planen hadde vært at disse skulle leveres til Madagascar, noe som aldri ble gjort. Da de ble oppdaget, ble en norsk delegasjon sendt ned for å gjøre nettopp dette. Denne turen fikk jeg hevet meg på, og da besøkte jeg stedet han bodde fra to til seksårsalderen. Det var et helt magisk sted og jeg er helt overbevist om at hans oppvekst der må ha påvirket hans senere musikalske arbeid, sier Waage.

Stedet heter Masinandraina, på norsk Solens Øye, og er et sted med religiøs betydning for Gasserne.

— Religion og kunst er nært knyttet sammen på Madagascar, og forestillingen vil like mye gjenspeile vårt møte med landet. Derfor samarbeider vi med flere fremstående gassiske kunstnere, for å skape et kulturmøte. Det gassiske skal ikke presenteres som folklore eller som eksotisk krydder forteller Waage

Naturlig nok står Valens musikk sentralt i stykket, og komponist Nils Henrik Asheim har særlig benyttet seg av hans pianostykker. Han har også latt seg inspirere av gassisk tradisjonell musikk.
— Særlig er det elementer av deres åndemaningsmusikk, som er meget rytmisk og repetitiv, som jeg har latt meg inspirere av. Ellers blir det mye improvisasjon, og det fra begge sider. Også musikalsk skal dette bli et møte mellom to likeverdige aktører, forklarer Asheim, som naturlig nok er spent på hvordan ting fungerer i begynnelsen av august. Da kommer nemlig de gassiske musikerne og prøvene begynner.

Stykket vil altså være en kombinasjon av musikk, skuespill og bilder – i tillegg skal mye av det som skal skje, improviseres. Hvordan skal man klare å kombinere dette til en helhetlig forestilling?

— Det er snakk om parallelle fortellinger her. Scenografien, som for øvrig allerede er ferdig, forteller sitt, så kommer dans, musikk og ordene i teksten. Alt skal passe sammen som bite av et kakestykke, sier Waage.

Asheim påpeker at det også er en rød tråd i musikken.

— Vi har allerede spilt Valens musikk for våre gassiske samarbeidspartere, og det er klart at Valens musikk vil danne mye av utgangspunktet for hva det skal improviseres over, sier han.

Hva er egentlig bakgrunnen for å fremheve en komponist som Valen? Er det hans mystikk, hans tilbaketrukne liv og andre ting som har inspirert dere?

— Han er på mange måter et ubeskrevet blad, og ble aldri verken noe særlig kjent eller anerkjent i løpet av sin levetid. Han jobbet med sin egen stil gjennom hele livet. Det er klart dette er fascinerende. En populær kunstner ville på en måte vært oppbrukt, om de populære er alt sagt, det er det ikke i Valens tilfelle, sier Waage.

Asheim påpeker at dette jo også til syvende og sist handler om musikken hans.

– Valens musikk tåler helt klart å løftes frem, og særlig hans pianostykker, som jeg benytter som utgangspunkt for min musikk, er noe av det beste som er skrevet her til lands. Glenn Gould har blant annet spilt dem inn, noe som sier en god del om stykkenes høye kompositoriske kvalitet, forteller han.

Imidlertid er det mye som tyder på at Valen i disse dager får sin rettmessige plass blant de store norske komponistene. Stavanger symfoniorkester skal spille inn alle hans orkesterverk og det er to biografier i emning.

Urpremièren er 6. oktober på Festiviteten i Haugesund, før den har Oslo première den 12. oktober på Det Norske Teatret under Ultimafestivalen og på Rogaland Teater den 19.oktober. I 2005 skal forestillingen gjeste Festspillene i Bergen og det planlegges også en turné på Madagaskar og i Europa.

Forestillingen er produsert av Haugesund Teater, i samarbeid med Rogaland Teater, Det Norske Teater og det gassiske kultursenteret Antschow-Madagaskar. Ytterligere samarbeidspartnere inkluderer Ultima, Oslo Comtemporaru Music Festival, Stavanger kommune, Sveio kommune, Haugesund kommune, Utenriksdepartementet, Den Kulturelle Skolesekken, notam, Fartein Valen Stiftelsen, Lyche Musikkforlag AS og Kulissemakeriet.

Mer informasjon kan du finne på Haugesund Teaters hjemmeside, som du finner her.

Publisert:

Del: