I løpet av 2017 vil Norge som eneste land i verden kun ha et digitalt riksdekkende radionett. Når DAB-radio innføres vil de kommersielle radiokanalene ikke lenger ha krav om å spille norsk musikk. Stortinget har sovet og glemt radioens viktigste rolle. Det er heldigvis ikke for sent å rette opp i flausen.

En samlet bransje står bak forslaget. Bak f.v.: Larry Bringsjord (FONO), Hans Ole Rian (MFO), Jørgen Karlstrøm (Norsk komponistforening), Kai Robøle (Musikkforleggerne). Foran f.v.: Knut Aafløy (NA), Ingrid Kindem (NOPA), Elin Aamodt (GramArt) og Sæmund Fiskvik (NORA). Foto: Lasse W. Fosshaug.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten fredag.

Å drive radio er et stort kulturpolitisk ansvar. Norsk musikk er en av våre viktigste kulturelle bærebjelker, den binder oss sammen som nasjon og er avgjørende for utviklingen av felles identitet og språk.

I en tid da Norge har flere profesjonelle opphavere og utøvere enn noen gang, er det et stort paradoks at vi får kommersielt radiovelde uten et kulturpolitisk formidlingsansvar. Ytterste konsekvens kan være en radio uten Odd Nordstoga, Ingrid Olava, Lars Vaular, Astrid S og andre norske artister.

I dag krever konsesjonen at P4 og Radio Norge skal spille minst 35% norsk musikk (på alle språk). I en situasjon der DAB-nettet vil kunne gi plass til 37 riksdekkende kanaler, har Stortinget argumentert med at de ikke ser behovet for å stille innholdskrav for å ivareta kulturpolitiske mål. Fra og med neste år vil dermed Staten ikke ha noe innflytelse på den kommersielle radio-utviklingen i Norge.

Stortinget har i realiteten vedtatt et triopol på riksdekkende DAB. NRK og de 2 andre (svenskeide MTG og britiskeide Bauer) vil styre hvem og hva som skal nå ut til det brede lag av folket. Intensjonen var mer mangfold, men i praksis vil dette bety det motsatte. NRK vil nok svare til forventningene og intensjonene, men vi er redde for at P4 og Radio Norge med en kapasitet på 18 riksdekkende DAB-kanaler ikke vil bidra til det mangfoldet Stortinget ønsket.

Å bli spilt på radio er svært viktig for alle deler av musikknæringen i Norge. I TONOs undersøkelse Polaris Nordic Music Survey 2015, som er utført av analyseselskapet YouGov blant nordmenn i alderen 12-65 år, sier 36 prosent at det var på radio de sist oppdaget en sang de likte. Radio er den plattformen der alle aldersgrupper, med unntak av de mellom 12 og 17, oppdager ny musikk. Så hva kan vi gjøre for å sikre mangfold og kvalitet? Hvordan kan vi motivere til at det spilles norsk musikk i den nye virkeligheten vi møter i 2017?

Vårt forslag er en insentivordning som fremmer norsk musikk på radio. En todelt løsning bestående av generell støtte som sikrer minst 40% norsk musikk i prime-time radiotid, og økonomiske midler som radiokanalene kan søke for produksjon av særskilte programmer for fremme av ny, norsk musikk.

Når Stortinget har gitt bort det nye radionettet til tre aktører og gitt slipp på alle muligheter til å stille krav, så må man bruke andre virkemidler for å oppnå ønsket resultat. Det finnes flere tilsvarende ordninger for ulike deler av media i Norge, nettopp for å sikre mediemangfold og norske produksjoner med kvalitetsinnhold. En slik insentivordning vil fungere som et kulturpolitisk verktøy som fremmer norsk musikk, og det vil skape et mangfoldig radiolandskap i tråd med Stortingets intensjon for digitaliseringen.

Det er nå vi har sjansen. Det er nå vi kan legge grunnlaget for at vi også fremover får et radiotilbud der norsk musikk, med den største selvfølgelighet, står på spilleplanen. Sammen kan vi sørge for at kommersiell riksdekkende radio ikke blir automatiske jukebokser for utenlandsk musikk.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: