Publisert:

Del:

Har tidligere innført færre, men større anmeldelser på de faste musikksidene. Nå kuttes kritikk av klassiske musikkutgivelser.

© Wikimedia Commons

Ingressen er oppdatert 21. april etter at Aftenposten presiserer at endringene som har skjedd på de faste musikksidene alt har inntruffet, som beskrevet i denne artikkelens andre avsnitt.

Aftenposten vil fra mai av gjøre endringer i sin kulturdekning. Det vil ikke lenger bli anmeldt plateutgivelser innen klassisk musikk. Jazzutgivelser vil inngå i den øvrige musikkdekningen, og dermed konkurrere med populærmusikk, samtids- og folkemusikk om den samme plassen i avisen.

På de faste musikksidene har avisen allerede prioritert å publisere færre anmeldelser enn tidligere, men hver anmeldelse er noe lenger. Redaksjonen varsler videre at den vil anmelde færre enkeltkonserter innen alle sjangre. Endringene som skjer innen populærmusikk er ikke av nyere dato, den har gradvis utviklet seg til slik den er blir nå.

Cecilie Asker Foto: Aftenposten
Cecilie Asker Foto: Aftenposten

– Hvorfor gjør Aftenposten disse endringene?

– Vi jobber kontinuerlig med justering i anmelderiet vårt. Det handler ikke så mye om nedskjæringer generelt, men heller om å justere opp anmelderiet vårt til en digital tilværelse både nå og fremover, sier ansvarlig for anmelderi og kulturkommentarer, Cecilie Asker i Aftenposten, og fortsetter:

– Vi ser at anmeldelsene av enkeltutgivelser av klassisk musikk ikke fungerer spesielt godt i digitale medier. De blir veldig dårlig lest. Vår anmelder vil fortsatt omtale klassisk musikk, men da i form av lister.

– Vi ser at anmeldelsene av enkeltutgivelser av klassisk musikk ikke fungerer spesielt godt i digitale medier.

– Kan man kalle en tekst for kritikk når anmeldelsene gjøres om til lister?

– Anbefalingslister er ikke det samme som anmeldelser, men det er meningsbærende journalistikk. Anbefalinger fra fagfolk er noe annet enn anbefalinger fra en redaksjonell medarbeider som er en allrounder. Det tror jeg folk også ser forskjell på.

– Vi erstatter ikke anmelderiet vårt med lister. Vi supplerer det med lister. Og så begrenser vi det på noen områder, som for eksempel klassiske plater. Vi ser at de leserne som er interesserte i å lese klassiske plateanmeldelser hos oss, de finner nok de anmeldelsene andre steder. Det ser i hvert fall slik ut på bakgrunn av lesertallene våre.

– Men er det ikke en oppgave for en avis som Aftenposten å dekke de smale feltene?

– Jo. Og det gjør vi jo. Men musikkanmelderiet som helhet ble i stor grad tatt over fra nisjene av de store mediene på 80- og 90-tallet, og dyrket frem. Og da særlig innen populærmusikk, for det var på en måte ikke så mange andre kanaler å omtale det i. Det har endret seg. Vi ser jo det på våre lesertall.

Overtatt av sosiale medier
Asker mener at de oppgavene Aftenposten har tatt på seg ved å gjøre musikkritikk i formen som har vært til nå, delvis har blitt overtatt av nye digitale medier og nisjene.

Vi ser at enkeltkonserter og enkelthendelser blir ferdigdiskutert i sosiale medier før vi rekker å skrive våre analyser. Vi justerer vår kurs etter hvordan den digitale virkeligheten er.

– Avisene var lenge enerådende med å omtale musikk. Slik er det ikke lenger. Sosiale medier har tatt over mye av den rollen. Vi ser at enkeltkonserter og enkelthendelser blir ferdigdiskutert i sosiale medier før vi rekker å skrive våre analyser. Vi justerer vår kurs etter hvordan den digitale virkeligheten er.

– Det er vel ikke helt riktig at det ikke var andre kanaler tidligere heller, som for eksempel spesialiserte musikkmagasiner?

– Men de aller fleste av disse har jo gått under. Ingen av de store populærmusikkmagasinene fra 90-tallet finnes lenger. Etter hvert ble det en stor økning i antall anmeldelser i riksmediene. Det henger også sammen med lesernes behov.

– Det er ikke lenger sånn at mediene har monopol på diskusjonene og omtalene av musikk.

Det leserne vil ha
Endringene er også gjort med bakgrunn i brukerundersøkelser og ikke bare tall, kan Asker fortelle. Leserne vil ha veiledning i mylderet av utgivelser. Lister blir godt lest. Og de vil ha gode analyser av interessante album.

– Hvis du tenker på hvordan musikkonsumet har vært de siste årene er det ikke så rart musikkritikken forandrer seg. Det betyr ikke at vi skal slutte med musikkritikk, men vi må tilpasse oss våre lesere og forbrukere, og hvordan de ønsker at kritikken skal være. Det er ikke snakk om å kutte kritikken, men vi må teste ut nye formater og plattformer. Vi ser hva som funker og ikke funker.

Det betyr ikke at vi skal slutte med musikkritikk, men vi må tilpasse oss våre lesere og forbrukere, og hvordan de ønsker at kritikken skal være.

– Vi justerer også opp teateranmeldelsene, og så skal vi faktisk begynne å anmelde dans igjen. Teater kommer til å få en boost fremover. Det har sammenheng med at det er kulturopplevelser som gjentas, noe vi ser at det er interesse for hos leserne. Dette blir på bekostning av litt populærkultur.

– Blir det et trangere nåløye for norsk musikk komme igjennom for å få omtale hos dere?

– Ja, det vil det i praksis bli. For å få den lange anmeldelsesteksten og analysen, vil nåløyet være trangere. Men prosenten anmeldelser av norske verk er høyere enn utenlandske, sammenliknet med hva som utgis, og prosenten av uavhengige verk, der det kunstneriske veier høyere enn det kommersielle, den er også høyere enn antall anmeldelser av kommersiell listepop.

– Så ja, det blir færre anmeldelser. Men vi har fortsatt fokus på høy kunstnerisk verdi, og vi har et fokus på norsk musikk. De største taperne, som kanskje ikke bryr seg så mye, er de store kommersielle utenlandske artistene som havner midt på treet. Det er det vi har kuttet mest av.

– Hvilke konsekvenser tror du deres endringer vil ha for musikkfeltet?

– Når det gjelder klassisk så vil jeg, basert på våre lesertall, ikke tro det har så stor betydning. Mange får den informasjonen gjennom nisjemagasiner. Det finnes egne magasiner dedikert til klassisk musikk- og anmeldelser. Vi skal fortsatt anmelde utvalgte konserter og festivaler. Jeg har forståelse for at de som lager musikk vil ha musikken sin omtalt.

Asker mener at i dag har noe av oppgaven med gi oppmerksomhet til nye utgivelser blitt tatt over av sosiale medier.

– Sosiale medier er ikke det samme, men hadde det vært et stort behov for denne kritikken så ville vi sett det på våre lesertall. Samlet sett får nok musikkfeltet som helhet imidlertid mer omtale enn tidligere, så jeg er ikke bekymret for at musikk skal få for lite oppmerksomhet.

Sindre Hovdenakk Foto: Hilde Østby
Sindre Hovdenakk Foto: Hilde Østby

Brukerveiledning
Nestleder i Norsk kritikerlag, Sindre Hovdenakk stiller seg ganske uforstående til Aftenpostens beslutning om å kutte i anmeldelser og få flere lister.

– Dette er det typiske Amazon-grepet. Dette med at liker du denne plata, så vil du også like disse fem. Det var noe Amazon begynte med i sin bokhandel, og senere har det spredd seg til mange andre felt. Det å kalle dette et redaksjonelt grep er litt lettvint. Man kan kalle det for brukerveiledning, men noen kritikk er det ikke.

– Hva tenker du om at endringen kommer på bakgrunn av lesertallene?

– Det betyr at man lar klikkhoreriet være bestemmende for hva som redigerer en avis. Det er redaktøren som skal bestemme hva som er riktig, og ikke antall klikk på nettet. Det er en veldig spesiell måte å foreta redaksjonelle prioriteringer på.

– Jeg kan ikke forstå at den kulturinteresserte borgerlige offentligheten har noen interesse av at musikkritikken marginaliseres på denne måten. Når de ikke lenger finner fyldig musikkritikk i avisen vil det slå tilbake på Aftenposten i form av mindre lojalitet.

Ren kapitulasjon
Hovdenakk har heller ingen forståelse for Askers henvisning til at omtalen nå er å finne i sosiale medier, slik at musikkfeltet dekkes der.

– Det at Aftenposten selv sammenlikner sin kvalifiserte musikkritikk med mer eller mindre tilfeldige leserkommentarer på forskjellige nettsider er veldig tvilsomt. Det kan jeg nesten ikke forstå at de kan mene.

Slik det er forklart her, er det en kapitulasjon.

– VG kuttet i anmeldelser for halvannet år siden. Nå følger altså Aftenposten etter. Hva betyr dette for kritikken?

– Dette er en lettvinn måte for aviser å spare penger på. Det som skjer er at kritikken blir marginalisert. Den blir puttet inn i nisjer. I verste fall kan det bli bare Morgenbladet, Klassekampen og noen få til som gir et fullverdig kritikktilbud til sine lesere.

– Jeg synes det er en ren kapitulasjon fra Aftenpostens side om de mener at ikke kritikken ikke er mer verd enn tilfeldige meningsytringer i sosiale medier. Og det er et holdningsproblem fra Aftenpostens side når det begrunnes på denne måten. Det hadde vært redeligere om de hadde sagt at det handlet om penger. Slik det er forklart her, er det en kapitulasjon.

Peter Larsen Foto: Privat
Peter Larsen Foto: Privat

Funksjonen forsvunnet
Professor Peter Larsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen mener imidlertid at dette er en utvikling som bare vil forsterkes i tiden fremover.

– Det er klart det ikke kan kalles kritikk når det presenteres som lister. Men samtidig har den kritikken som forsvinner nå hatt stadig mindre funksjon, i hvert fall for platemarkedet.

Larsen kan fortelle at kritikk opprinnelig hadde en dobbel funksjon. Da den kom til på 1700-tallet, var kritikk både en anbefaling av ny musikk på markedet, og den hadde en kulturpolitisk funksjon. Kritikken ble brukt til å skape og fremme musikkformer gjennom et sett av vurderingskritierier som nye verker kunne vurderes opp imot.

Denne doble funksjonen forsvant allerede for over hundre år siden, da dagspressen kom og tok over deler av kritikken. Tilbake satt man med anmelderi i form av vurdering av markedets tilbud. Det er denne funksjonen Larsen nå mener at forsvinner — igjen i møte med nye medier.

– Anmelderiet har fått mindre og mindre betydning etter hvert som folk velger selv. Via internett og nye medier har folk selv adgang til å ta stilling. Denne formen for kritikk har på et vis utspilt sin rolle.

– Det er trist at den forsvinner. Men det har ligget i kortene lenge. Kritikkens rolle har ikke den samme funksjon som tidligere.

– Vil man da ende med at kritikken blir redusert til kuratering i for eksempel listeformat?

– Ja, det vil jeg tro. Det er klart du vil ha nisjeaviser og nisjemedier der det vil være den klassiske form for kritikk, men i de store dagsavisene tror jeg at det vil krympe inn til listekritikk.

Vi gjør oppmerksom på at Ballades redaktør, Ida Habbestad, også er styreleder for Norsk kritikerlag og blant Aftenpostens anmeldere av klassiske musikkonserter.