Igor Dunderovic fikk tre minutter med åpen mikrofon på Spillerom på NRK P2. Vi gjendeler innlegget.

Igor Dunderovic, © Frank Ludvigsen

Dette er et innlegg om forholdene i norsk musikkliv i dag. Med forbehold om en noe uklar skille mellom norsk musikkliv i dag fra musikkliv i andre land, eller fra norsk musikkliv for 50 år siden, skal jeg gå løs på hva som plager meg.

Det som plager typisk er MINE EGNE RÅD til andre musikere som vil bli musikere. Ja, alle vet at nå det er en forskjell på det å være en flink musiker og det å være en profesjonell yrkesutøver. Du trenger for eksempel ikke å være flink for å være profesjonell.

Til musikere som vil bli musikere sier jeg sånne ting som:

1. Vil du være musiker? Da må du lage deg en webside. Det må du ha. Den skal du kunne oppdatere selv et par ganger i uka, så du burde nok lære litt webdesign, litt html og sånt.

2. Har du gode pressebilder av deg selv? Det må du ha. Du burde faktisk kjøpe et ordenltig kamera. Den blir nok dyrere enn gitaren, men du burde ha et bra kamera. Du kan ikke være musiker uten et kamera.

3. Dessuten må du ha musikkvideo. Gjerne flere, på din enen youtubekanal. Da må du ha kostyme. Du må ha kostyme, det er viktig. Sånn at folk ser musikken din, liksom.

4. Du må gjøre mer med hendene, sånn som Aurora, sånn, tegnespråk mens du synger, slik at folk skjønner hva du sier opp i all bråket.

5. Du bør være medlem av Gramo, Tono, Gramart, Nopa, Topa, Sjupa, hupa, forbund, morbund, viseklubb, jazzforening, Røde Kors, Blå kors, Gule kors, Bandorg og bytorg, og alle andre organisasjoner du støter på med sine respektive organisasjonsnumre.

6. Du må mingle mer med andre musikere. Det er gjerne musikere som går på hverandres konserter. Det er i alle fall vanskelig å finne publikum blant vanlige mennesker. Før tenkte jeg ofte at, et bryllup for eksempel, er den ultimate møteplasse mellom musikerne og publikum, men neida, bruden går en DJ. Bryllupskjolen skal koste tre ganger så mye som musikken skjønner du. Derfor blir ekte musikere nedprioritert til fordel for en ekstra runde med lunka sushi av laks foret på kylling. Det musikalske innslaget bryllupet blir husket for er den fulle forloveren, sånn, rett etter midnatt.

Sånn er det vet du. Flinke musikere sitter hjemme og gjør noe annet, mens deilige damer i trange skjørter danser til lyden av bæsj som faller på gulvet ved siden av doskåla. Drøm og bæsj. Drøm og bæsj. Jeg vet, det er nok litt personlig smaksak å gå løs på den forbanna basstrommen, omph, omph, omph, oppå noe som i utgangspunktet kunne ha vært en helt allright låt men, jeg sliter med den. OK?

7. Forresten, du har vel et enkeltmannsforetak? Naturligvis har du det. Du burde ta en kurs i regnskapsføring, det er nyttig. En ekte musiker må kunne regnskapsføring

Ja, jeg vet. Samme her. Ingen sted i min kunstnersjel ligger lysten til å drive papirarbeid og betale skatt. Ethvert bruk av ordet selvangivelse, revisor, faktura eller regnskap forkludrer tre uker med kreativ produksjon. Men, sånn er det.

– Jammen? – spør musikeren som vil bli musiker – Når skal jeg få spilt musikk? Det er det jeg vil.

– Musikk? Det kan du gjøre på fritiden. – svarer jeg – Få deg et sånt venneband, så kan dere jamme to ganger i uka. Eller no´.

– Enn hvis jeg får meg agent eller manager? Han kan organisere alle de kjipe tinga?

– Det er dyrt. Da må du få deg jobb ved siden av for å betale agenten.

– Men, hvis jeg blir kjendis da? – spør musikeren som vil bli musiker – Da må det vel gå rundt?

– Å neidu! – svarer jeg – Da må du stille opp til TV-intervjuer, radioprat, matlagingsprogammer og danseshow. Da rekker du ikke så mye musikk.

8. Forresten. Du må være tilstede på urørt, twitter, facebook, youtube, myspace, pappkopp, flipflop, soundcould, bandpower og gjerne på godfot med hu derre.. Hello Kitty.

9. Du burde starte eget forlag, og legge ut alt selv på Phonofile, Spotify, Omnify, iPhone, Sjamsjung og Skycloud. Ellers blir du lurt av bransjehaier.

10. og så må du lære deg å skrive søknader. Det holdt jeg på å glemme. Det er kjempeviktig. Du må sende søknad til kulturrådet, musikkrådet, musikkfondet, tekstfondet, utstyrsfondet, kunstnerfondet, komponistfondet og gjerne din egen bestemor. Husk bestemor.

Sånn der et sted etter råd nummer 10 mister musikeren lysten til å drive med musikk og høre på meg. Deprimerende. Det ene rådet jeg ikke rekker å gi musikeren som vil bli musiker er:

11. Du burde øve mer.

Det er veldig uheldig. De fleste burde nemlig øve mer. I alle fall jeg. Jeg burde definitivt øve mer. Men, det rekker jeg ikke blant alle de administrative nødvendigheter og en inbox full av spam og skam. Nei. Musikk, Det har ikke jeg tid til.

Hør hele innlegget hos NRK her.

Publisert:

Del: