Matias Hilmar Iversen er direktør i Kulturtanken, den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken. (Foto: Kulturtanken)
2001: En DKS-odyssé
Den kulturelle skolesekken fyller 25 år. Jubileet minner oss om hvorfor ordningen fortsatt er viktig: Kunst og kultur skal ikke være luksus, men er kulturell sikringskost for kommende generasjoner, skriver Matias Hilmar Iversen.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Kronikken ble først publisert i Periskop, onsdag 29. april.
Det er litt på den måten jeg har tenkt at Den kulturelle skolesekken (DKS) kan fungere aller best: Når en kunstopplevelse helt ulik det du er vant til treffer deg og blir værende med deg, kanskje hele livet.
Bilde fra skolekonserten GrunnLove, som var daværende Rikskonsertenes markering av Grunnlovsjubileet i 2014. – Lukk øynene og kjenn på hjertet ditt, sa musiker, poet og forteller Sarah Camille til publikum. Og det gjorde de. (Foto: Lars Opstad)
Siden oppstarten som nasjonal ordning i nettopp 2001 har DKS sørget for at alle skoleelever i Norge, fra 1. klasse til videregående, får møte profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Millioner av barn og unge har fått oppleve konserter, teaterforestillinger, litteraturmøter, kunstutstillinger, dans og film – midt i skolehverdagen, uavhengig av bosted, bakgrunn eller foreldrenes økonomi. Og blant disse er det elever som får sin største opplevelse med kunst og kultur akkurat den dagen, på skolen, på et galleri, i et kulturhus eller en kinosal.
DKS er både det individuelle møtet med kunsten og en opplevelse i felleskap med klassen eller med hele skolen.
DKS er et demokratisk kulturtiltak i særklasse. Ordningen likestiller barn og unge som publikummere og borgere: Kunst og kultur er ikke forbeholdt dem som har råd, tid eller kulturell kapital hjemmefra. Den er for alle.
Slik kan DKS på en måte kalles kulturell sikringskost: en del av samfunnets grunnberedskap. Kunst og kultur gir barn språk, forestillingsevne, identitet og fellesskap. Det er en del av den kulturelle grunnmuren vi bygger framtida på.
Elle Maija på Marked for Musikk i Bodø 2024. (Foto: Marte Glanville/Kulturtanken)
Forskning har pekt på at foreldrenes kulturelle kapital er grunnleggende for barn og unges motivasjon for å delta i kunst og kultur og om de blir værende i ulike aktiviteter. Vi kan ikke sikre at alle barn og unge får likt utbytte av opplevelsen, men vi kan sikre at alle får.
DKS er unik i omfang og ambisjon, og vi bør bruke anledningen til å snakke om hvorfor den er viktig, og hvorfor den ikke kan tas for gitt.
Stresstest under pandemien
De siste årene har vist både hvor robust og samtidig sårbar ordningen er. Koronapandemien ble en stresstest, og i 2020 førte den til at DKS-aktivitetene ble mer enn halvert.
Ledige stillinger
Samtidig viste ordningen stor tilpasningsevne: En desentralisert modell og lokal handlekraft og løsningsvilje ga digitale konserter, strømmede forestillinger og nye formidlingsformer som gjorde at kulturtilbudet ikke stoppet opp. At ordningen ble vurdert som en viktig del av skolens oppdrag og dermed fortsatte å være i aktivitet under perioden, var en bekreftelse av viktigheten av dette samarbeidet mellom skole- og kultursektor.
Fra skolekonserten Fint er rart, rart er fint på Marked for Musikk 2022. (Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken)
Etter pandemien kom DKS sterkt tilbake, og allerede i 2022 var aktiviteten nær normal. I dag får elevene igjen i snitt tre kunst- og kulturmøter i året gjennom DKS-ordningen.
Samarbeid med utdanningssektor
Samtidig har samarbeidet mellom kultursektor og skolesektor blitt tettere. Kulturtanken har siden 2022 arrangert DKS-forum i fellesskap med KS og Utdanningsdirektoratet. Målet er dialog om og utvikling av Den kulturelle skolesekken, og å synliggjøre og å løfte frem kunstens og kulturens verdi i grunnopplæringen.
Det har også vært satset mye på å integrere DKS enda bedre i skolehverdagen, blant annet gjennom å inkludere DKS i lærerutdanningen. Flere lærerstudenter får nå kunnskap om DKS og hvordan kunst og kultur kan være et utgangspunkt for læringsprosesser. Forskningsprosjektet pARTiciPED viste hvordan DKS kan være en ressurs i utdanningen av fremtidige lærere. Ni utdanningsinstitusjoner har nå faste undervisningsopplegg om DKS, blant dem NTNU, OsloMet og Høgskolen på Vestlandet.
Det har også blitt utviklet et digitalt verktøy der elevene kan gi respons etter DKS-besøk, og på dkskommer.no kan alle lærere få tips om forberedelser og etterarbeid når DKS kommer til skolen. Slike grep bygger bro mellom skolen og kulturlivet, og bidrar til at kunstmøtene forankres i skolehverdagen.
Mangfold og medvirkning
Elevenes møte med kunstnerne, formidlerne – utøverne, som de gjerne blir hetende i DKS-sammenheng – er kjernen i DKS, og 25 år med DKS har bidratt til et enormt løft for feltet kunst og kultur til barn og unge.
Bilde fra skolekonserten Folk i farta under Spot on!/Marked for musikk i 2022. (Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken)
En hel generasjon utøvere har hatt mulighet til å bygge kompetanse og utvikle kunst for unge målgrupper. Dette har bidratt til en profesjonalisering av tilbudet til skolebarn, og at Norge nå har svært dyktige kunstnere som jobber inn mot et ungt publikum, en målgruppe som tidligere hadde lav status. Det viser seg blant annet i det store antallet søknader til DKS-portalen fra kunstnere som ønsker å bli en del av ordningen.
Et levende og mangfoldig kulturliv gjenspeiles i DKS. Mangfold og medvirkning vektlegges sterkt, og alle fylker tilbyr nå produksjoner med samisk innhold. Leselyststrategien har gitt økt tilfang av litteraturproduksjoner i DKS på eller med utgangspunkt i samisk og nasjonale minoritetsspråk inkludert tegnspråk. Det er også etablert arenaer for å utvikle bedre tilrettelagte produksjoner, slik at flere barn og unge med ulike behov kan delta på like vilkår.
Flere nye innovasjonsprosjekter, faglige møteplasser og laboratorier er igangsatt for å utvikle ordningen. De siste årene har det blitt utviklet lab’er innen visuell kunst, arkitektur, design, tradisjonshåndverk, litteratur og dans, med mål om å gi utøvere bedre forutsetninger for å utvikle innhold for barn og unge. Dette kommer ikke bare DKS til gode, men fører til mer kunst og kultur også på kulturhus, museer, festivaler og bibliotek rundt omkring i landet.
Fra skolekonserten Reggae må ut til barna under Marked for Musikk i Bodø, 2024. (Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken)
Reisen videre
Jubileet minner oss på både hva vi har oppnådd, og hva vi trenger å styrke og ta vare på.
DKS viser hva som er mulig når kultur- og utdanningssektoren løfter sammen. Skal ordningen stå like sterkt om 25 år, trenger vi fortsatt samarbeid, nytenkning og stabil finansiering. DKS er et eksempel på hva som er kulturpolitisk mulig når kommune, fylkeskommune og stat samarbeider. Ordningen har blitt kalt både gullet i kulturpolitikken og et byråkratisk kråkeslott.
«Den kulturelle skolesekken er kulturell infrastruktur som faktisk funker. Og funkler,» skriver Kulturtanken-direktør Matias Hilmar Iversen. (Foto: Marte Glanville/Kulturtanken)
Sett i lys av DKS sin utvikling over et kvart århundre, må man kunne si at Den kulturelle skolesekken er kulturell infrastruktur som faktisk funker. Og funkler. Elever har fått nye rom å tenke i, kunstnere har utviklet verk og formater i møte med et ungt publikum, og alle som jobber – og har jobbet – med DKS har vært med på en reise i kunst og kultur som fortsatt pågår.
Kjernen er den samme: at møtet mellom elevene og kunsten skjer, igjen og igjen, over hele landet.
Hovedpunkter fra DKS de siste fem årene
- DKS fyller 25 år i år og er fortsatt en verdensunik ordning i omfang og ambisjon.
- Nesten alle elever i Norge får nå tre kunst- og kulturopplevelser i året gjennom skolen.
- Pandemien ga en stresstest, men DKS opprettholdt mye aktivitet gjennom lokal tilpasning og digitale formidlingsformer.
- Samarbeidet med skolesektor er styrket, blant annet gjennom egen undervisning om DKS i lærerutdanningen og dkskommer.no.
- Nye verktøy og elevtilbakemeldinger gjør det lettere å knytte kunstmøtene til skolens læringsmål.
- DKS‑forum samler sektoren til dialog og fagutvikling.
- Satsing på kvalitet, mangfold og medvirkning har gitt flere faglige nettverk og DKS‑LAB.
- Kulturelt mangfold har fått større plass, og samisk innhold tilbys nå i alle fylker.
- Tiltak for tilgjengelighet, inkludert et nasjonalt møtested for tilrettelagte produksjoner.
- DKS‑digital styrker koblingen mellom DKS og digitale læringsplattformer som Elevkanalen.
- Veien videre: Ordningen trenger fortsatt godt samarbeid, innovasjon og stabile rammer for å gi alle barn og unge kunst av høy kvalitet.Kilde: Periskop.no
