Foreningen Norske Plateselskaper, til daglig omtalt som FONO, feirer denne høsten sine første 25 år. Ballade og MIC vil gjerne være med å sette fokus på jubilanten, som er verdens nest eldste organisasjon for uavhengige plateprodusenter. Vi åpner ballet med å presentere en grundig gjennomgang av FONOs historie frem til i dag, helt fra den gang foreningen het UFF, eller muligens NUFF. Artikkelen er med sedvanlig anekdotisk eleganse og blikk for snodige detaljer ført i pennen av Knut Borge.
For en tid tilbake gjorde musiker og skribent Dag F. Gravem et pop-arkeologisk funn i egen kjeller. Den vitenskapelige rapporten er fortsatt under utarbeidelse, men alt nå kan Ballade presentere dette rockmuseumsrelavante essayet om ungdomshulen som har stått urørt i nærmere femti år. - En fortettet ungdommelig lengsel, energi og mystikk – en slags rockens essens – sitter i disse veggene, samtidig som de sier noe om tidsånd og levekår, skriver Gravem.
Ragnar Söderlinds monumentale 4. Symfoni, op. 50 fra 1991 fremføres torsdag av Kringkastingsorkestret under ledelse av finske Hannu Lintu. Med undertittelen "Sedimenti musicali" uttrykker symfonien komponistens gjeld til gamle symfoniske mestre som Brahms, Bruckner, Mahler, Sibelius og Sjostakovitsj. Konserten inngår i serien "Et eget århundre", som er en del av Hundreårsmarkeringen Norge 2005s offisielle program. Her kan du lese Elef Nesheims innføring i verket, som skal spilles i Lindemansalen ved Norges musikkhøgskole torsdag 12. mai, kl. 19.30. Konserten sendes også direkte i NRK P2.
- Som man roper i skogen, får man kongler i munnen, lyder et velkjent ordtak av Knutsen & Ludvigsen. Komponist Jon Øivind Ness hadde egentlig tenkt å ha det fint på Katnosa, og etter beste evne forsøke å ignorere at Norges største "kulturavis" lokker med overskrifter som "Fant skilpadde igjen etter 10 måneder" og "Sjimpansen Charlie skal slutte å røyke". Men skrikene fra "Wasabi" og "Midt I Musikken" rykket Ness tilbake til den norske medievirkeligheten, der japanske krigsrop og krav om journalistisk underholdningsverdi med stadig større styrke gjaller over vannene. Omringet av hyperkapitalismens hogstmenn på alle kanter, fant Ness ut at det nok var like greit å skrive et siste, grettent leserinnlegg-epos. Riktignok en smule selv-sensurert, da artikkelforfatteren hverken higer etter å bli tvangsinnlagt eller politianmeldt.
Ballade har her gleden av å bringe videre komponist Helge Ibergs store essay "Samtidsknuten" for våre lesere. - Kunsten har alltid hatt en rolle å spille, selv om bevisstheten om rollespillet aldri har vært større enn i våre dager, skriver Iberg. Han hevder også at samtidsmusikk-begrepet holder krampaktig fast ved samtidsmetaforen - "som om selve begrepseiendommen skulle overbevise det store publikum om at det virkelig er deres egen samtid man har under lupen." Selv vil han heller framheve kunstens u-samtidighet i opposisjon til den kommersielle kulturen, der nettopp samtidighet og fleksibilitet er nøkkelbegreper.
Ballades tolkning av hvordan publikum reagerte på en kort sekvens i kunstneren Bodil Furus video "Musikken året etter" under Happy Days, førte til diskusjon. "Musikken året etter" var resultatet av Happy Days' ønske om å bli betraktet fra utsiden av en ikke-musiker. Men hvilken utside, og hva er en ikke-musiker? Filmen fabulerer over definisjonene av musikk- og kunstlivets innenfor og utenfor. Er man musiker hvis man har sluttet på en musikkhøgskole? Slutter man å være kunstner hvis man sier ja til en spillejobb fordi man trenger penger? I denne teksten skriver Bodil Furu blant annet om sin egen havarerte pianistbakgrunn. Teksten har stått på trykk i seneste nummer av Parergon og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Ballade bringer her siste del av Teddy Hultbergs gjennomgang av tekst- og lyd-krysninger i moderne, svensk musikkliv. Mange av de sentrale aktørene var poeter som ble komponister, og omvendt. Han tar her særlig for seg lydanarkisten Åke Hodell, som sto bak klassiske lydeksperimenter som "General Bussig", "Spirit of Ecstacy" og "US Pacific Ocean". Hultberg avslutter sin store gjennomgang av svensk lydkunst med ordene: "Om vi skärper vår hörsel, kan vi kanske höra ljudpoeterna ropa där utanför: "Bring back the Future."
Ketil Stokkan presenterer her andre del av sitt åpne brev om 80-tallet, og hvordan han følte at han ble skjøvet ut i kulden av artistkolleger og bransjen. Han forteller her historien om Norsk Musikk Byrå, som ble lansert som et popmusikalsk alternativ til TONO, med profilerte medlemmer som Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Ole Paus. Dette artistopprøret rant snart ut i sanden, hvorpå Stokkan ble sittende igjen med svarteper, og et øknomisk krav på godt over en million kroner. - Aldri i verden om jeg noen gang kommer til å rekke ut en hand for å delta i noe som inviterer til å "stå sammen", eller gjøre noe som er "forent", sier Stokkan i dag.
- Problemet med den nylig fremlagte Stortingsmeldingen om kultur og næring, er at den gir et dårlig bilde av situasjonen, særlig for platebransjen, skriver Tine Solvang i Tine Records i dette innspillet. Her stiller hun seg bl.a. sterkt kritisk til parallellimportforbudet, som hun mener beskytter de internasjonale plateselskapene mot konkurranse. - Staten kunne begynne med å senke merverdiavgiften på norsk musikk, oppheve parallellimportforbudet, samt utvide de økonomiske rammene for innkjøpsordningen for fonogrammer med 50 %, er noen av hennes forslag for å styrke den hjemlige platebransjen, der urovekkende mange solide og kvalitesbevisste faghandlere har måttet kaste inn håndkleet de siste årene.
Trenger man trafikkmeldinger når man sitter i godstolen i sin egen hage? Og hvor redelig er det å la radiovignetter gli nærmest ubemerket inn i mellom taktene i et beskyttet åndsverk? - Dette handler om respekt for andres verk, skriver Jens Magnus i denne kommentaren til Ballade.
Kantor/organist Jeløy menighet
Vokalinstruktør / sangansvarlig
Produsent
Daglig leder
Booklet editor – Deltid 60%
Lærer i folkemusikk
Prosjektleder deltid, arena:klassisk
Orkesterregissør
Universitetslektor i fonetikk
Førsteamanuensis i musikkpedagogikk
Professor i akkompagnement (piano)
Professor i klassisk klaver med særskilte oppgaver i kunstnerisk utviklingsarbeid
Dirigent
Postdoktor i utøvende/skapende arbeid innen musikk og kunstig intelligens
