© Linn Carin Dirdal

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.

Kalender

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Oslo, Mono, en onsdagskveld i april. Det er her Marianne Sveen forteller hvor herlig det er å bli bedt om å prate om det hun faktisk driver med – i motsetning til trusespekulasjoner og Anne Frank-sammenligninger, som bandet hennes Katzenjammer har høstet overskrifter på de siste årene.

I løpet av den neste timen skal vi nemlig prøve å komme til kjernen av det å skrive musikk. Som en av fire medlemmer har Sveen de siste 12 månedene jobbet iherdig med nytt materiale til Katzenjammers tredje plate, som kommer i løpet av høsten. Nøkkelordet er balkaninspirert poppunk, og Katzenjammer har siden oppstarten i 2005 for lengst sementert seg som et særs energisk liveband, hvor alle medlemmer på imponerende vis trakterer trekkspill, banjo, balalaika eller hva det måtte være av andre instrumenter som til enhver tid er i omløp.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Sveen hentet frem en sartere, mer soulaktig side da hun i 2011 og 2012 ga ut EP-trilogien ”Images Under Construction” som soloartisten Dandylion. Her fikk hun ryddet opp i låtmateriale som hadde samlet seg i kulissene i løpet av de siste 10 årene, og fikk samtidig demonstrert sin allsidighet som låtskriver – en egenskap hun får god bruk for som komponist for film, TV og som låtskriver for andre artister. Fra basen sin i Livingroom studios i Oslo jobber hun tett med produksjons- og låtskriverduoen Espen Berg og Simen Eriksrud, og sammen har de blant annet skrevet låten ”Everytime” fra svenske Loreens album ”Heal” (2012).

– Hvordan begynner komposisjonsprosessen?

– Det er forskjellig alt etter hva jeg holder på med, det er det som er så innmari spennende. Med soloprosjektet er det gjerne en idé som surrer og går i hodet, som jeg begynner å spille på. I Dandylion kommer det veldig innenifra, og jeg kan gjøre mer som jeg vil. I Katzenjammer tenker jeg på at jeg skal skrive noe de andre også må føle eierskap til, da blir det feil for meg å skulle utlevere veldig personlige ting.

– Det er interessant. Hvilken innvirkning har det på musikken?

– Det merkes kanskje først og fremst tekstlig. Men jeg kjenner de andre jentene utrolig godt, og mer eller mindre bevisst tenker man kanskje at ”dette er en bra låt for Turid [Jørgensen red. anm.] å synge”. Så skriver man plutselig mer i retningen som passer hennes stemme uten at det nødvendigvis er med vilje. Man har flere å ta hensyn til og det er egentlig en fin retningslinje.

Les også: Propellsjef med utsyn

– Dere satser stort i både inn- og utland med den kommende Katzenjammer-plata. Vokser presset på at publikum må like musikken i takt med apparatet rundt? Ligger det i bakhodet når du skriver nytt materiale?

– Ja, det kan nok gjøre det. Jeg merker det idet jeg begynner med en idé og tenker at dette er en typisk Katzenjammer-låt. Da begynner jeg kanskje å sammenligne med hva som har funka før og hva folk liker.

– Når du tenker det, at ”dette er en typisk Katzenjammer-låt” – er det en bra ting, eller forteller det deg at du bør gå i en annen retning?

– Godt spørsmål egentlig. Idet jeg skjønner at jeg skriver en Katzenjammer-låt så har jeg blitt flinkere, i alle fall i denne runden, til å spørre; ”kjører jeg ’safe’ nå?”. Jeg hadde et ønske denne gangen om at det skulle være nok å bare lage en fin låt. Det må ikke være trekkspill på for at det skal være Katzenjammer. Før har vi villet så mye på en gang – nå tror jeg det skinner gjennom at vi har rast fra oss litt.

– Du nevnte innledningsvis at skriveprosessen starter med en idé eller noen retningslinjer, avhengig av prosjektet. Hva skjer videre derfra?

– Når jeg skriver på bestilling så får jeg gjerne noen føringer. Det går som regel veldig greit, det blir et håndverk. Men hvis jeg har lyst til å formidle noe som jeg har på innsiden så er det veldig ofte akkorder eller en melodi som lager seg selv inni hodet. Jeg nynner på noe og setter meg ned med pianoet. Noen ganger merker jeg at jeg gjør som jeg alltid pleier – da går jeg vekk og venter, gir det litt luft, så plutselig åpenbarer det seg kanskje en ny linje. Når jeg føler jeg har nok å jobbe frem setter jeg meg ned og ’recorder’ kjapt for ikke å glemme det. Ofte mens du gjør det så kommer det en ny del, og så er du i gang. Det blir en snøballeffekt.

– Er det først og fremst på piano du skisserer ideer?

– Ja, det er nok der jeg kan yte bredest sjangermessig. Men det morsomste låtskriververktøyet jeg har er en Omnichord, det er et fantastisk instrument!

– Ja, de er veldig fine, de har en veldig fin lyd. Former instrumentene du bruker i skriveprosessen sangene på ulike måter?

– Veldig, og det er et godt poeng. Det er kanskje den beste måten å bryte gamle mønster på. Det er akkurat som det bor ulike låter i forskjellige instrumenter. Jeg har en ’high string’ gitar som gir en tynn, harpeaktig lyd, den har jeg skrevet masse låter på. A-en klinger helt annerledes, og det inviterer til andre melodier. Eller ukulele – vips!, så får du et helt annet arsenal av muligheter.

– Går det mest på klang?

– Klangen og overtonene. Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier. Hvis du spiller en ass på et piano og lar den klinge ut, så vil du høre kvintene spille oppover i rommet. Og da tror jeg du lager melodier på overtonene som du ikke helt hører. Det er i alle fall en teori jeg har, hehe!

Les også: Skamløst dobbeltliv

– Kommer musikken alltid før teksten?

– Ja, jeg tror aldri jeg har skrevet tekst først, melodi og akkorder er nok det som er lettest for meg. Når det gjelder tekst er det viktigste at jeg finner en nerve å gå ut ifra. Fonetikk er også viktig, det må være godt å synge på. På ”The Monster”, den første låten på den første Dandylion-plata, sang jeg bare lyder i starten. Det ble til at teksten fulgte lydene etter hvert, og da jeg kjente etter hva musikken gjorde med meg, dukket det opp en trist opplevelse i forbindelse med et gammelt forhold som jeg kjente at jeg var klar for å få ut.

– Er det viktig at nerven er der også når du skriver for andre?

– Med Loreen-låten sang jeg bare noe og hørte hvilke ord det lignet på. Det åpenbarte seg at teksten handlet om en dame som stikker av fra mannen sin gang på gang. Når jeg skriver for andre behøver det ikke være så personlig. Med den låten tenkte jeg mer på hva som var ’catchy’ og hva som passet til stemningen i låta objektivt sett.

– Hvordan er komposisjonsprosessen fra skisse og til ferdig låt?

– Da kommer det som jeg synes er aller morsomst! Jeg har lyst til å bli produsent når jeg blir stor, så den fargeleggingen synes jeg er fantastisk.

– Hvor viktig er det for deg å ha kontroll i produksjonsprosessen?

– I Dandylion har jeg med meg en trommis, Johan (Husvik red. anm.), som er helt fantastisk. Men jeg er litt kontrollfreak og kan fort si ”kan du spille på riden der” for eksempel. Det kan sikkert være litt irriterende, men de tingene har jeg veldig sterke meninger om. Det var derfor jeg ville produsere Dandylion-triologien selv også, for å øve meg og for å få utløp for alt det der.

Les også: Om kjønn, sjanger og forandring

– Når slutter en komposisjon, egentlig?

– Rapporterer du til Tono er det tekst og melodi som er komposisjonen, men jeg mener at arrangementet er vel så viktig når det kommer til å forme en låt.

– Så produksjon og miksing er med i komposisjonsprosessen?

– Ja. Hvis du velger å hente frem en gitar så kan det plutselig definere låta helt annerledes. Jeg synes nok at arrangement og produksjon får litt liten plass, i alle fall i populærmusikken.

– Hvordan skriver man egentlig en bra poplåt? Må man slavisk følge formelen?

– Nja, noen må jo dytte litt på trendene også. Jeg var på et foredrag med Ralph Murphy, som har skrevet en bok om popmusikk (”Murphy’s Laws of Songwriting” red. anm). Han er veldig kompromissløs, og mener at du må helst henvende deg til lytteren, altså synge ”you”, og det bør ikke komme for mye negativt fra din side, det orker ikke lytterne forholde seg til. Mot to minutter bør det komme et ”mid-eight”. De har sammenlignet tusenvis av låter, og jeg tror det er mye i det. Men hvis du klarer å skrive noe som er litt kjent, men som likevel overrasker, da har du skrevet en bra poplåt etter mitt syn.

Intervjuet går mot slutten.

– Er det noe du vil legge til?

Tenkepause.

– Jeg synes det er veldig hyggelig at du velger å bruke ordet komposisjon så mye. En komposisjon er alt fra en reklamejingel til en låt til et instrumentalstykke – det å komponere noe, å skape noe med musikk, er viktigere for meg enn å bare skrive gode låter.

Stillinger

Direktør for komponisthjemmene

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Kantor

Haugesund Kirkelige Fellesråd

Festivalsjef

Kongsberg Jazzfestival

Assistentdirigent

Arktisk Filharmoni AS

Daglig leder

Høstscena

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev