Pulpit – blind for konstruktiv kritikk?

Av Carl Kristian Johansen

Allerede i forkant av Pulpit gikk Tore Renberg, forfatter og gitarist i Stavanger Energi, ut i Rogalands Avis og kritiserte festivalen for et profilløst program. I etterkant av festivalen har Renberg repetert denne kritikken, og sammen med Anders Hana, som spilte på Pulpit med Noxagt, pekes det på en sammenheng mellom programpolitikken og det dårlige publikumsoppmøtet som ledet til underskuddet.

Hanas kritikk er helt konkret, og essensen i den er at festivalen har vært for lite eksklusiv. Flere av Pulpits større artister var allerede godt kjent for publikum og de kan oppleves for en billigere penge, i Thomas Dybdahl og Elvira Nikolaisens tilfeller gratis, på andre tidspunkter i Stavanger i 2006.

Hana har utestående penger i Pulpit gjennom Noxagt, og kritikken han har framført har blitt avfeid som sutring, skiting i eget reir, og å sparke noen som ligger nede. Men Hana har også erfaring som konsertarrangør, og som musiker i det lite kommersielt attraktive skjæringspunktet mellom rock, jazz og improvisasjonsmusikk, har han førstehåndskunnskap om den vanskelig manøvrerbare og forutsigbare massen som ”publikum” utgjør.

Konstruktiv kritikk
Norsk Rockforbund ved Monica Larsson har beklaget utspillet i StavangerAftenblad om at musikerne må slutte å sutre, men presiserer at de bør fokusere på å bidra konstruktivt til å bygge opp om festivalens framtid i stedet for å kritisere Pulpits disposisjoner i 2006.

Men er det ikke med konstruktiv kritikk Hana og Renberg har bidratt?

Begge har helt tydelig fokusert på sammenhengen mellom programsetting og publikumsoppslutning. Jeg vil tippe at de fleste festivalarrangører, og konsertarrangører generelt, nøye vurderer alle nyansene som ligger innbakt i den sammenhengen.

Fordi det representere selve essensen i øvelsen konsertformidling.

Å presisere dette for de ansvarlige i Pulpit er ikke å skite i eget reir, men antagelig den mest progressive og konstruktive tilbakemeldingen Pulpit noensinne kunne fått.

Andre forklaringer på årets underskudd har kommet på banen; som at man budsjetterte for ambisiøst med billettsalg, at man for tidlig utvidet festivalen med en dag, og at man kom på banen for sent med programmet. Helt sikkert plausible forklaringer, og definitivt faktorer man kan påvirke.

Men, ingen av kritikerne av Hana og Renberg har avslørt noen form for seriøs refleksjon rundt det kunstneriske eller det eksklusive ved årets program.

Politisk støtte
Rockforbundet kom tidlig på banen med støtte til Pulpit, og nå har Torstein Tvedt Solberg, bystyrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Kommunalstyret for kultur i Stavanger, kommet på banen med en oppfordring til lokale aktører om å stå samlet for å hjelpe festivalen.

Tvedt Solberg mener åpenbart også at Renberg og Hanas programkritikk er uberettiget. Tvedt Solberg trekker en tråd til Quartfestivalen og sier til Stavanger Aftenblad at ”jeg regner ikke med at Quartfestivalen hadde de største navnene i begynnelsen heller”.

Quart er en helt annen type festival. Den begynte i det små og var kunstnerisk ambisiøs fra begynnelsen. Nå presenterer Quart store internasjonale navn som headlinere, blant dem flere artister kristiansandere og nordmenn generelt ellers ikke har anledning til å se i dette landet resten av året. Samtidig får norske artister spille for et stort publikum. Og i tillegg presenteres det et alternativt program som også sikrer publikumstilsig fra de spesielt interesserte.

Quart har ikke undervurdert sitt publikum, og Quart har bygget seg opp over tid. Akkurat det Hana etterlyser i sin kritikk av Pulpit. Men Tvedt Solberg vil holde den kommunale pengesekken åpen for Pulpit som en ”high concept”-festival, som skal satse på store artister og supplere med lokale.

Lokal, uetablert
I denne forståelsen av musikklivet må det føles dobbelt frustrerende for Hana og Noxagt å havne i sekken ”lokal, uetablert artist”. Hana har emigrert til Oslo. Noxagt har gjort flere turneer i utlandet, de har tre album bak seg, og platekontrakt med amerikanske Load Records. I skrivende stund er Noxagt på en ukeslang turnè på de britiske øyer, og Hana kommer til å tilbringe resten av 2006 på turnè i forskjellige konstellasjoner i Europa og USA.

Dette er mulig fordi det blir tatt strenge kunstneriske, programmessige og publikumsmessige vurderinger, og det av arrangører som ikke kan lene seg på offentlige støtteordninger.

Så hvorfor skal Anders Hana og Noxagt ta oppfordringen fra Tvedt Solberg og Rockforbundet om å stå samlet om Pulpit? Noxagt har fremdeles ikke fått sitt honorar, og de har ikke blitt lyttet til i debatten i etterkant, til tross for at de har levert det som etter alle solemerker er akkurat den konstruktive kritikken Pulpit trenger.

Det ser ut til at historieløs optimisme og godt mot er det som skal til. I Stavanger er blikket allerede rettet mot Pulpit 2007, med kulturpolitisk og organisasjonsmessig støtte.

Kanskje man burde rettet et lite blikk mot Vossa Jazz, og sett hvordan man løste sine problemer der?

Foruten Ballades artikler om Pulpit som linket til under, kan det leses mer om debatten rundt festivalen på nettsidene til Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og Dagbladet.