Dugnadsånden er tilbake – i Bergen
Forrige helg fikk Norge enda en musikkfestival, og fredag og lørdag 1. og 2. mars gikk «Dugnad» av stabelen. Folkene bak bl.a. Tellé Records sto bak, og absolutt alle (de hovedsaklig elektroniske) artistene stilte opp gratis. Resultatet ble meget lovende, melder Ballades korrespondent Per Christian Frankplads.
Mikal Telle, Thomas Paulsen (DJ Urb) og resten av gjengen i Mitell bestemte seg for tre måneder siden å avholde denne festivalen i kulturhuset USF, selv om de visste at den kom til å kræsje med Spellemannsprisen og Uken i Bergen. Allikevel kjørte de på og klarte å samle omtrent rubbel og bit av bergensbaserte elektronikere og et par utenbys gjester.
De største artistnavnene var Kings of Convenience, Jaga Jazzist, Bjørn Torske, Ralph Myerz and the Jack Herren Band og Ephemera. Og innimellom bandene spilte DJer som TeeBee, Strangefruit, Rune Lindbæk, Annie, Teddy Touch og NRK Petres Harald Are Lund og Friendly.
Tross ekstremt liten forhåndsinteresse fra medier (med noen bergensaviser og NRK Petre som hederlige unntak) gikk det bra økonomisk sett. Og konsertene og DJ-settene gikk av stabelen stort sett i tide og uten store tekniske problemer. En del av æren for dette skal tilsies at Thomas Paulsen er en av hovedmennene bak klubbkonseptet Elektra, som i flere år har gjort det samme en gang i måneden – plukke ut spennende folk som lager eller DJer elektronisk musikk og ta med dem på miniturné på tre kvelder til Agora i Bergen, Blå i Oslo og Blæst i Bergen. Det blir mye arrangementsmessig erfaring av slikt, og det fikk de nyte godt av, de som betalte 350 kroner for begge kveldene og kunne få med seg en 10″ og noe sånn som 20 konserter og like mange DJ-sett.
I det hele tatt var hele festivalen preget av den samme ånden man kunne oppleve f.eks under Quart-festivalens første år tidlig på 90-tallet, før alt sammen senere skulle bli for profesjonelt og upersonlig. Alle som var der visste at et overskudd av dette går rett tilbake til plateutgivelser og en ny festival neste år, og stemningen ble deretter; åpen, positiv og inkluderende. Som om en stor vennegjeng plutselig bestemte seg for å arrangere festival – og det var jo akkurat dét det var.
