© Arbeiderpartiet

– Tvangstrøye mer enn frihetsreform

INNLEGG: Jeg har problemer med å se hvilke visjoner kulturministeren har på kulturens vegne, bortsett fra at det ikke skal koste noe og at næringslivet skal ta over deler av statens forpliktelser med finansiering, skriver Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal.

Kalender

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Innlegget er skrevet på bakgrunn av Stortingets behandling i dag av statsbudsjettet for 2014.

Frie kunstnere er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet i kulturpolitikken. De skal ha frihet til å utøve sin kunst, kunstnere skal ha betalt for sine åndsverk og de skal ha frihet til og mulighet for å øve på sitt fag for å komme på topp innen sin sjanger. Det er derfor det er viktig å satse på både topp og bredde i kulturlivet. Uten rekruttering i bredden, vil vi heller ikke finne kulturlivets enere.

Regjeringen har lansert et nytt begrep; Frihetsreform. – men jeg må jeg si jeg et litt i stuss på hva statsråden egentlig legger i ordet frihetsreform. Jeg har også problemer med å se hvilke visjoner kulturministeren har på kulturens vegne, bortsett fra at det ikke skal koste noe og at næringslivet skal ta over deler av statens forpliktelser med finansiering.

Arbeid over tid
Da den rødgrønne regjeringen startet arbeidet med å gjennomføre Kulturløftet, var det et brennende ønske om at norsk kulturliv skulle få den annerkjennelsen det fortjener, og at de økonomiske rammene skulle bli forutsigbare nok til at kulturlivet kunne ha muligheten til å være nyskapende, øke kvaliteten og sikre et kulturliv over hele landet. La meg bruke norsk film som eksempel. I mange år var det lang mellom lysglimtene i norsk film. Budsjettene gjorde det var kamp om kronene, og resultatene deretter. Men etter hvert som budsjettene vokste, fikk filmskaperne laget flere filmer. Dette betydde både gode og dårlige filmer. Det er ikke slik at man uten øvelse våkner opp en dag til å være Oskar-nominert, ei heller våkner man bare en dag og er en publikumssuksess. Det er et møysommelig arbeid over tid, som gir resultater. Øvelse, gjør rett og slett mester.

Jeg vil si det er ganske spesielt at en kulturminister irettesetter kunstnerne for deres kommentarer i forbindelse med det blåblå kulturbudsjettet. Som blant annet i kronikk i Aftenposten 12.11.2013. Kunstnernes reaksjoner er helt på sin plass, med tanke på at hverdagen deres nå blir usikker og uforutsigbar. Uten lovnader om 1 % til kultur på statsbudsjettet. En uro er skapt selv om V og KrF reddet regjeringen fra fatale grep.

Les også: [link id=68563 title=»– Økt frihet i spredning av makt. Thorhild Widvey svarer. «]

Kun de store vinner på sponsing
I forrige uke kom det en rapport fra Sverige, hvor de hadde sett på hvordan kultursponsingen fungerte. Resultatene i rapporten burde få regjeringen på bedre tanker i forhold til sponsing. Det rapporten slo fast var at det er de store institusjonene med god basisfinansiering og varemerker, som tjener på sponsingen. Det er ikke det frie feltet. Det å flytte finansieringen fra det offentlige til næringslivet, er et sjansespill. Næringslivets bidrag gjennom sponsing må komme i tillegg til, og ikke i stedet for.

Det som også bekymrer, er kuttene dere gjør i kulturtilbud for barn. Det å fjerne den ene gratis kulturskoletimen i SFO og kuttet i Leselyst-prosjektet, er eksempler. Dette er i første rekke kulturtilbud, som skal berike ungene våre med kulturopplevelser. Men dette er også den første spiren som skal til, for å finne fremtidens Leif Ove Andsnes, Pia Tjelta, Ingrid Lorentzen og Jo Næsbø. Dette kutter dere altså på.

Ingen løfter i kulturpolitikken
Det hjelper lite at den rødgrønne regjeringen innfridde Kulturløftets målsetting om 1 % av statsbudsjettet til kultur, når Kulturløftet blir begravet nå med det blåblå budsjettet. Vi kan allerede se konturene av regjeringens kulturpolitikk, og det lover ikke godt for de neste fire årene. Det finnes ikke noe løfter i kulturpolitikken mer. Dette betyr at det er mye som må bygges opp igjen fra 2017. Arbeiderpartiet vil ta initiativ overfor kulturlivet for å holde diskusjonen om kulturpolitikken levende, og vi vil ha dialog med hele sektoren.

Helt til slutt vil jeg minne Regjeringen på at det å være kulturarbeidere, ikke er frivillig innsats. Det er yrker, på lik linje med alle andre yrker i dette landet. Når statsråden tillater seg å si at penger er ikke alt, og henviser til Bull, Ibsen og Grieg – må jeg si jeg er skuffet over nivået man her legger debatten på. Munch var en annen kunstner, som ikke hadde spesielt med penger. Men jeg tror nok han også hadde likt og fått betalt for sine kunstverker, og ikke bare etter sin død. Det blir ikke bedre og mer kunst av utarmede kunstnere. I 2013 kommer «sultne» kunstnere til å finne seg andre yrker En slik politikk vil gjøre Norge til en fattig kulturnasjon.

Hege Haukeland Liadal er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av familie- og kulturkomiteen.

Stillinger

Direktør for komponisthjemmene

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Kantor

Haugesund Kirkelige Fellesråd

Festivalsjef

Kongsberg Jazzfestival

Assistentdirigent

Arktisk Filharmoni AS

Daglig leder

Høstscena

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev