– Økt frihet i spredning av makt
– Jo mindre konkret makt vi selv får på dette området, desto bedre har vi lykkes, sier kulturminister Thorhild Widvey.
I sammenheng med at Stortinget har behandlet innstillingen til statsbudsjett i dag, at hun har problemer med å se hvilke visjoner den nye regjeringen har på kulturens vegne.
Liadal er skeptisk til ønsket om større privat finansiering av kulturlivet og finner det ”spesielt at en kulturminister irettesetter kunstnerne for deres kommentarer i forbindelse med det blåblå kulturbudsjettet.”
Les også:
Vi har bedt Thorhild Widvey om å svare på noen av Liadals synspunkter.
– Liadal skriver: «Regjeringen har lansert et nytt begrep; Frihetsreform – men jeg må si jeg er litt i stuss på hva statsråden egentlig legger i ordet frihetsreform.” Kan du forklare begrepet?
– Den rødgrønne regjeringen har ført en kulturpolitikk som har hatt ensidig fokus på infrastruktur og budsjettstørrelse, samtidig som det har vært en maktkonsentrasjon og en detaljstyring som ikke er bra for kulturlivet. Vi vil sette kulturlivet fri fra flest mulig rikspolitiske føringer og detaljstyringer. Jo mindre konkret makt vi selv får på dette området, desto bedre har vi lykkes.
– Frihetsreformen går også ut på å satse mer på det lokale kulturlivet, og på å utvide finansieringsgrunnlaget for kulturen. Vi vil sette flere i stand til å leve av det de arbeider med, og forløse mer private penger som supplement til det offentliges satsinger. Det vil også føre til mer spredning av beslutninger og makt – og i dette ligger det økt frihet.
– Liadal skriver at hun har problemer med å se hvilke visjoner kulturministeren har på kulturens vegne, bortsett fra at det ikke skal koste noe og at næringslivet skal ta over deler av statens forpliktelser med finansiering. I korte trekk: Hva er dine visjoner for kulturen?
– Vi skal i 2014 gjennomføre tidenes største norske kulturbudsjett, og det mest ambisiøse på kulturens vegne. Det har meget klare prioriteringer og en ny retning. Økt oppmerksomhet vil bli gitt til kvalitet og innholdsutvikling, prioritering og omprioritering og spissing av satsinger. Samtidig styrker vi den lokale kulturen på flere måter, blant annet gjennom en sterk korsatsing og en økt satsing på folkebibliotekene.
– Liadal gir eksempler fra norsk film, og mener at den nye regjeringen ikke gir rom for utprøving, men først og fremst belønner kvalitet. Hvilke tanker har du om utvikling i norsk musikkliv?
Ledige stillinger
– Det er masse spennende som skjer på musikkfeltet i Norge. Vi viderefører det aller meste av pengene til kulturfondet, og har signalisert at tilskuddsordningene for arrangører, ensembler og publiseringsstøtte for musikkinnspillinger skal prioriteres. Dette vil gi rom for prøving og eksperimentering, men det må være helt klart at det må stilles kvalitetskrav også til nyskaping.
– «Jeg vil si det er ganske spesielt at en kulturminister irettesetter kunstnerne for deres kommentarer i forbindelse med det blåblå kulturbudsjettet» skriver Liadal og viser til din kronikk i Aftenposten 12. november. Ønsker du å kommentere utsagnet?
– Jeg synes det er perspektivløst å bruke ord som ”katastrofe”, ”krise” og at vi ”legger deler av kulturlivet i ruiner” når vi har så store ambisjoner for kulturen at vi greier å få flertall for et historisk stort og ambisiøst kulturbudsjett. Vi vil ha en åpen og ærlig samtale om kulturpolitikk. Alle kan si nøyaktig hva de mener, det ønsker jeg velkommen. Men vi vil også delta i diskusjonen og svare for oss. Det er det jeg har gjort ved å sette budsjettet inn i en sammenheng.
– En ny rapport fastslår at kultursponsingen i Sverige har en tendens til å rette seg mot de som allerede har god basisfinansiering, mens det frie feltet ikke lett blir støttet. Kulturdepartementet ønsker en sterkere finansiering av kulturlivet gjennom næringslivet. Hvordan vil dere ta høyde for resultatene i denne rapporten?
– Sponsing er aktuelt bare for begrensede deler av kulturlivet, og det er klart at store aktører med et godt navn har lettere for å tiltrekke seg sponsing. Sponsing er nok ikke for alle, men også rent lokale aktører er veldig aktuelle for mer sponsing. Jeg tror kulturlivet har noe å lære av idretten. Vi må generelt skape en ny kultur for privat finansiering av kultur i Norge. Her er det ikke bare sponsing som gjelder, men fremfor alt fondene og stiftelsene og rene gaver, sier Widvey.
– Vi vil utvikle en støttende politikk for fond og stiftelser, og innfører en nyskapende gaveforsterkningsordning alt fra 2014. Den medfører at en privat krone til kultur utløser 25 øre i tillegg fra staten. Det gjør det mer attraktivt å gi. Ordningen er så ny at vi i første omgang spisser den inn mot pengegaver til kunstinnkjøp til regionale og nasjonale kunstmuseer og dessuten gaver til istandsetting av verdifulle museumsanlegg, avslutter Widvey.
