Skolesekk-debatten: Hva gjør Kulturtanken for kunstmiljøene?

Av Matias Hilmar Iversen, enhetsleder fagansvarlige DKS i Kulturtanken

Matias Hilmar Iversen leder de fagansvarlige for de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS; musikk, kulturarv, litteratur, film, scenekunst og visuell kunst. (Foto: Erik Fosheim Brandsborg/Kulturtanken)

Det følgende er et svar til Rasmus Rohdes innlegg «Svart belte i DKS» i Ballade 30. mai.

Jeg skal ikke påberope meg belte av noen grad i Den kulturelle skolesekken (DKS), selv om jeg har fem år som skolekonsertmusiker bak meg og satt flere år i Rikskonsertenes programråd, som kvalitetssikret skolekonsertene. Jeg jobber i dag i Kulturtanken, der jeg er leder for de fagansvarlige for de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS.

Jeg har lyst til å kommentere på det Rasmus Rohde skriver om Kulturtankens funksjon, og da særlig om kontakten med kunstmiljøene rundt i landet.

DKS er en desentralisert ordning, det vil si at produksjon og turnélegging er fylkene og kommunenes ansvar. Slik har det vært hele tiden for litteratur, visuell kunst, kulturarv, film og scenekunst i DKS. For musikere som tidligere hadde kontakt med Rikskonsertene i sin turné-hverdag kan nok dette oppleves nytt, men organiseringen i dag er altså lik resten av DKS-ordningen.

Når Rhode etterlyser instruktørhjelp og veiledning, samt kritikk og tilbakemelding, skriver han også i parentes at dette gjøres i noen grad lokalt. Det er riktig – dette ansvaret ligger hos fylker og kommuner. Kulturtanken forvalter de statlige midlene til ordningen, det vil si at vi fordeler tippemidler til turnering og produksjon til fylker og kommuner. Som Rohde skriver har vi i samarbeid med fylker og kommuner utviklet DKS-portalen for utøvere, skoler og planleggerne i ordningen. Kulturtanken har altså en annen rolle og et annet mandat enn det Rikskonsertene, som kunstproduserende institusjon, hadde.

Så hva gjør Kulturtanken for kunstmiljøene?

På visuell kunst har vi etablert DKS-lab i alle fylkene, der utøvere får anledning til å utvikle og teste prosjekter for og med barn og unge i samspill med et faglig kollegium og med elever i skolen. Prosjektene gjennomføres av kunsthaller og andre i samarbeid med fylkene.  Samtidig inngår alle vertsinstitusjonene i et nasjonalt nettverk med formålet om å samle og koordinere kompetanse og å styrke interessen for visuell kunst for barn og unge generelt.

På lignende måte har vi innen litteratur pilotert DKS littlab. I samarbeid med flere fylker har forfattere og andre utøvere innen litteratur fått arbeide og prøve ut nye formidlingsopplegg og fått veiledning. I tillegg til fylkene har vi samarbeidet med Norsk barnebokinstitutt, Norsk Forfattersentrum, litteraturfestivalen Appelsinia og Sølvåren Ibsen formidlingssenter.

I samarbeid med Scenekunstbruket og Markedet for scenekunst, inviterer vi i år nyetablerte scenekunstnere som har definert barn og unge som sin hovedmålgruppe til et eget introduksjonsseminar hvor vi vil ta for oss hva slags kvalitetskriterier som ligger til grunn for valg og inkludering av forestillinger i DKS, Scenekunstbrukets repertoar og på Markedet for scenekunst. Slik håper vi å kunne bidra til å øke bevisstheten hos nyetablerte scenekunstnere om hva kunstneriske kvaliteter i forestillinger for barn og unge kan være, hvilke rike kunstneriske muligheter som finnes innenfor scenekunst for barn og unge, og å øke tilfanget av gode, nye scenekunstprosjekter for denne målgruppen.

Musikk var og er fortsatt det kunstuttrykket med størst omfang i ordningen. For musikere i DKS har Kulturtanken sammen med Marked for musikk, Musikkontoret ØKS og Creo etablert Fagdøgn for utøvere – et tredagers tilbud for profesjonelle musikere som ønsker å få inspirasjon og lære mer om hvordan man lager gode konsertproduksjoner for barn og unge. Her får de oppleve et mangfold av uttrykk, delta på workshops og seminarer, og møte dyktige bransjekollegaer. Og forhåpentligvis bli inspirert til fremtidig jobbing med musikk for et ungt publikum.

Overordnet er Kulturtanken involvert i å finansiere og avvikle visningsarenaer på alle kunst- og kulturuttrykk der utøvere og formidlere kan møte DKS-planleggere og andre utøvere, utveksle erfaring og således delta i videreutviklingen av innholdet i ordningen. Målet er å styrke DKS og gjøre ordningen attraktiv for kunstnere og formidlere.

Jeg vil takke Rasmus Rohde for at han løfter fram en viktig sak. Vi er også opptatt av bedre kontakt med utøvere, og jobber med fylker og kommuner for å forsterke de initiativene som bidrar til dette. Til slutt kan jeg melde om at når årsrapporten for DKS legges fram om to uker, vil vi kunne se at antall kunstmøter går opp.

Dette er et debattinnlegg, der skribenten gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.