(Foto: Ellen Lorenzen)
Norske Konsertarrangører: Tiltakspakka demmer ikke opp for konsekvensene
Vi er helt avhengige av at regjeringens tiltakspakke også inkluderer konkrete tiltak som retter seg mot musikkbransjen, skriver Tone Østerdal i dette innlegget.
Innlegget ble sendt ut via Norske Konsertarrangørers pressemeldingstjeneste fredag 13. mars.
Den siste uken har det meste handlet om spredningen av Covid-19 (koronaviruset, red.anm.), og for musikkbransjen er det egentlig bare én måte å oppsummere det på: Vi står overfor en svært dramatisk situasjon. Fredagens tiltakspakke fra regjeringen bidrar ikke i stor nok grad til å demme opp for de alvorlige konsekvensene.
Norske Konsertarrangører har respekt for helsemyndighetenes svært krevende jobb i en situasjon som utvikler seg så raskt, og alle i musikkbransjen deltar med største selvfølgelighet i den nasjonale dugnaden for å hindre smittespredning. Men som en bransje som nå er pålagt ikke å drive næring har vi forventninger til at de samme myndighetene som har trykket på pauseknappen skal bidra til å holde bransjen flytende så lenge pausen varer.
Konserter og festivaler er blant de mest populære kulturtilbudene i befolkningen. 2/3 av alle nordmenn sier at de har vært på minst én konsert det siste året, og konsertenes plass i befolkningens kulturbruk har manifestert seg i solide tall for bransjen. Inntektene fra konsertvirksomhet har i gjennomsnitt vokst med ni prosent årlig i perioden fra 2012, og i 2018 utgjorde inntektene hele 2,8 milliarder kroner. Dette utgjorde 60 prosent av de samlede inntektene i musikkbransjen, og over 50 prosent av norske artisters inntekter kommer fra konsertvirksomhet.
Disse tallene mer enn antyder hva konsertvirksomheten betyr for arrangører, artister, aktører innen sceneteknisk produksjon og de andre leverandørleddene som omgir dem. Musikkbransjen bidrar med betydelig sysselsetting og utgjør en arbeidskraftintensiv bransje med verdikjeder hvor leddene er veldig avhengige av hverandre.
Samtidig er musikkbransjen preget av svært små marginer og høy grad av idealisme. For de fleste arrangører er virksomheten et økonomisk nullsumspill. De lever av å samle mennesker, og de tusenvis av unike møtene mellom artist og publikum er det nærmest umulig å sette en samfunnsmessig verdi på. De neste ukene, og potensielt månedene, skal publikum få kjenne på fraværet av det unikt mangfoldige konsert- og festivaltilbudet her til lands. Og publikum er et viktig poeng her: For markedet er der ennå. Som statsminister Erna Solberg påpekte under regjeringens pressekonferanse vil det komme en dag da vi skal gå på konserter igjen. Men da må hun faktisk sørge for at det er noen arrangører igjen.
Nå er det helt avgjørende at de statlige myndighetene tar inn over seg alvoret for vår bransje. Per i dag er det fullstendig stopp i inntektene for alle ledd i næringskjeden knyttet til konsertvirksomhet. Våre medlemmer melder om permitteringer og mange står på randen av konkurs. Endring av permitteringsreglene og skatte- og avgiftstiltakene er gode tiltak, men spørsmålet er om de vil effektueres raskt nok. Vi trenger også fortgang med tanke på å gi bedriftene utsatt merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.
Og det aller viktigste: Vi er helt avhengige av at regjeringens tiltakspakke også inkluderer konkrete tiltak som retter seg mot musikkbransjen.
Vi trenger en kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved stenging/avlysning av arrangement begrunnet i folkehelsehensyn. Kompensasjonsordningen må omfatte både arrangører og underleverandører som rammes som følge av stenging/avlysning.
Og Erna, det haster. Veldig.
