Kulturdirektoratet tar klima og bærekraft på alvor

Innlegget er et tilsvar på kronikken «Intet klimafokus i Kulturdirektoratets nye strategi» av Julie Forchhammer og Jacob Teglgaard, publisert i Ballade 13. september. 

Av Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet

Jacob Teglgaard og Julie Forchhammer kritiserer Kulturdirektoratets nye strategi for ikke å være fremoverlent og tydelig nok når det gjelder klima og miljø.

I Kulturdirektoratet har vi høye klimaambisjoner, derfor ønsker vi innspillet velkomment. Men Teglgaard og Forchhammer tar feil når de hevder at vi er «klimablinde».

Tvert imot er både medarbeidere og ledere opplyste og engasjerte i det som er en av vår tids viktigste utfordringer. Vi er enig i at kulturfeltet har en viktig rolle i å skape en rettferdig omstilling. Det er derfor miljøhensyn og bærekraft er nevnt flere ganger i strategien, som hele organisasjonen har jobbet frem sammen. Likevel erkjenner vi at det alltid er rom for å være enda tydeligere.

«There is no culture on a dead planet»

Men istedenfor å bruke tid på å formulere store ord, vil vi benytte anledningen til å utdype hva vi faktisk gjør.

I Kulturdirektoratets strategi, som strekker seg til 2030, løfter vi våre ambisjoner for et samfunn rikt på kunst og kultur. Vi vil bidra til et nyskapende og mangfoldig kulturliv, bruke våre virkemidler for at kunsten og kulturen skal bli tilgjengelig for flere, og vi vil jobbe for at kunsten og kulturen verdsettes i samfunnet.

Men – for å si den med den internasjonale kultur- og klimabevegelsenes ord: «There is no culture on a dead planet». Dette er vi i Kulturdirektoratet svært klar over, og noe vi tar på dypeste alvor.

I år bestilte vi en bærekraftsanalyse fra Footprint. Rapporten anerkjenner vårt arbeid for sosial bærekraft, og løfter særlig mangfold og inkludering, men peker på behovet for økt oppmerksomhet rundt klima og miljø. For å adressere dette har vi initiert et pilotprosjekt for å definere direktoratets interne og eksterne mulighetsrom.

Vi har nylig igangsatt prosess for Miljøfyrtårsertifisering av Kulturdirektoratet. For forankring og kunnskapsdeling mellom alle organisasjonens fagområder, har vi også opprettet en intern klima- og miljøgruppe, der alle Kulturdirektoratets avdelinger og seksjoner er representert. Kulturdirektoratet er som kjent sekretariat for Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde, så alle deler av vårt arbeid er inkludert. For at Kulturdirektoratet skal kunne bistå sektoren med nødvendig omstilling i det grønne skiftet, er vi avhengig av gode læringssløyfer og dialog med de uavhengige organene.

[K]unsten og kulturens sprengkraft som endringsagent, sanselig alternativ og vanehacker bør mobiliseres og løftes.

Vi er også avhengig av dialog med kunst- og kulturfeltet for øvrig, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har flere fremoverlente og kunnskapsrike kulturaktører for klima og miljø, som vi har løpende kontakt med. I Telemarksforsknings ferske rapport, «Mot en grønn og bærekraftig kultursektor: En statusrapport» (Nanna Løkka, 2023), etterlyser informantene at staten tar mer ansvar for å sikre positiv utvikling i en sektor preget av mange små aktører og ujevn bærekraftskompetanse.

Kulturdirektoratet har ambisjoner om å ta et slikt ansvar, noe vi også er i tett dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet om.

FNs generalsekretær har skiftet diskurs fra «global warming» til «global boiling»

Internasjonalt jobber flere av våre søsterorganisasjoner også med klima og miljø. Vi har jevnlig dialog med Arts Council England, Julie’s Bicycle (UK), Aktionsnetzwerk Nachhaltigkeit i Tyskland, det nederlandske ministeriet for infrastruktur og vannforvaltning, og flere statlige aktører i Norden. I august var dessuten hele Kulturdirektoratets toppledergruppe på studietur til Creative Scotland, og ble inspirert av deres arbeid i et land der regjeringen har erklært klimakrise. Her tar alle forvaltningsorganer – også på kulturfeltet – svært radikale grep for å redusere klimagassutslipp og bidra til en «naturpositiv økonomi».

Vi er inspirert av disse når vi nå skal rigge vårt hjemlige arbeid. Særlig spennende er det at de internasjonale organenes innsats ikke bare dreier rundt grønning av kunst- og kultursektoren som sådan, men løfter kunsten og kulturens kraft for et samfunn i krise. I en situasjon der FNs generalsekretær har skiftet diskurs fra «global warming» til «global boiling», mener Kulturdirektoratet at kunsten og kulturens sprengkraft som endringsagent, sanselig alternativ og vanehacker bør mobiliseres og løftes.

Vi må sikre en infrastruktur som ivaretar dette, samtidig som kunstens ytringer selvfølgelig skal forbli frie. I Norge praktiserer vi armlengdes avstand-prinsippet for tildeling av statlige tilskudd. Mens Kulturdirektoratet har rollen som sekretariat, er det uavhengige utvalg bestående av kunstnerrepresentanter og kunst- og kulturfaglig ekspertise som tildeler midlene. I den grad kunstnere engster seg for å miste muligheten for statlig støtte ved å ta opp klima og miljø eller andre tema, så er det de uavhengige organene som i så fall står for den vurderingen.

Vi løfter «miljøhensyn» som et tema. «Bærekraft» er også nevnt. Vi anerkjenner allikevel muligheten for at vårt engasjement og innsats rettet mot klima og miljø ikke kommer tilstrekkelig frem når eksterne lesere ser på strategien. Dette er nyttige innspill for oss.

Vi tar derfor Teglgaard og Forchhammers tilbakemelding med oss i det videre arbeidet og fortsetter å jobbe med våre verdier: Åpenhet, integritet og nysgjerrighet – mens vi styrker vår innsats for en bærekraftig fremtid!

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.