Krever lite
Bookingbyrået Atomic Soul mener det er lite som skal til før de ikke-offentlige bookingbyråene kan levere rimelige produksjoner til kulturhusene.
I regi av by:Larm møttes fredag aktører fra Rikskonsertene, bookingfeltet, Kulturhusene, konsertarrangørene og Kulturrådet for å diskutere under den noe tabloide overskriften «Livet etter Rikskonsertene».
Rikskonsertene er som kjent ikke død, men Det betyr både utfordringer og muligheter for feltet, noe som kunne sees tydelig i den intense debatten på Ballade.no etter at omleggingen ble kjent.
En sovepute
Jon Gotteberg, leder for Kulturhuset i Stryn, mente RKs offentlige konserter har vært «en sovepute» for kulturhusene. Nå tvinges kulturhusene til å utvide sin egen kompetanse.
— Det kan også være sunt at kulturhusene tvinges til å tenke litt mer kommersielt, og ta mer hensyn til hva publikum faktisk vil ha, sa Gotteberg.
Les også:
— Et sluk av kulturmidler
Anita Halmøy Wisløff fra bookingbyrået Atomic Soul lot det ikke være noen tvil om sine synspunkter.
— Jeg er fornøyd med omleggingen. For et sluk av kulturmidler den ordningen har vært!
Hun presenterte en sammenstilling av Rikskonsertene og de ikke-offentlige bookingbyråenes resultater for 2011. I sammenstillingen hadde hun basert seg på tall fra åtte av de største norske bokingbyråene i Norge innenfor pop/rock-segmentet.
Ledige stillinger
Byråene Amber, TimeOut, Artistpartner, Polar Artist, Mentometer, JS Artist, Up Front Artists og Atomic Soul representerte til sammen 35 årsverk. Totalt arrangerte de i følge Wisløff 3685 konserter i Norge i 2011.
— Det var i alt fra byer til bittesmå bygder, og på rockeklubber, studenthus, festivaler, kulturhus, ungdomsklubber. Gjennomsnittlig mottatt musikerstøtte fra fondene FFUK, FFLOB og Norsk Kulturråd var på 713 kroner per konsert.
Avsindige summer
Til sammenligning utgjør/utgjorde den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene cirka 300 konserter i året. Hver produksjon kostet omtrent 1,2 millioner kroner og har en kostnad på 122.000 kroner per konsert – til sammen 26 millioner kroner, sa Wisløff, og refererte til tall Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand da omleggingen ble kjent i mai i fjor.
— Det er avsindige summer. Det er ikke så mye støtte som skal til før også vi, de ikke-offentlige konsertarrangørene og bookerne kan levere rimelige produksjoner til kulturhusene.
Wisløff mener også at de som er «nedrent» av ensemblestøtte, bør kunne levere rimelige produksjoner til kulturhusene, slik at man også bevarer bredden i det musikalske tilbudet.
Følg Ballade på Facebook
Stor aktør i smalt felt
Rikskonsertenes leder Thorstein Granly var ikke tilgjengelig for en lengre kommentar etter debatten, men mener Wisløffs tall er «tatt ut av en hver sammenheng», og sier at Rikskonsertene selv opererer med helt andre summer. Dessuten er det et tynt sammenligningsgrunnlag:
— Volummessig er vi ikke noen stor aktør i det feltet de store bookingbyråene opererer i. Men vi er en stor aktør i det smale feltet, der en ikke har de samme mulighetene ettersom man ikke selger like mange billetter. Jeg vil heller ikke tenke så svart/hvitt. En nasjon trenger både sterke institusjoner og et sterkt fritt felt.
Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand stilte spørsmål ved om Rikskonsertene skulle ha som oppgave å sende artister som Spellemannsvinner Jonas Alaska på turné.
— En organisasjon som Rikskonsertene kan kanskje bli litt selvgod og introvert, og tenke at det ikke er så nøye om det kommer folk eller ikke. Tidligere har RK kanskje hatt et rykte for å være sånn. Vi forsøkte å dreie det, og kanskje dreide vi det for langt i andre retningen, slik at man nærmet seg området til de ikke-offentlige bookingbyråene, som turneen med Jonas Alaska kan være et eksempel på. Men da vi tok kontakt med han, var det før han var noe særlig kjent, svarte Granly.
