– Ingen ny kulturmelding

Av Trond Okkelmo, spesialrådgiver Norsk teater- orkesterforening

Det synes å være uklarhet om hva Løken-utvalget i henhold til sitt mandat skal bruke det neste halve året på å vurdere. Og Ballades artikkel Medborgerlig forsøksvirksomhet bekrefter dette.

Siden 1990 har vi i Norge produsert to kulturmeldinger – hvorav den siste i ble behandlet i Stortinget i 2003. Den svenske Kulturutredningen er å sammenligne med våre kulturmeldinger, og det er lett å forstå den svenske regjeringens behov for utredning ettersom den forrige kom i 1974.

Løken-utvalget skal på ingen måte lage noen ny kulturmelding, og de skal heller ikke ”vurdere ansvarsforhold mellom stat, fylkeskommune, kommune og ikke-statlige virksomheter”, slik Ballade synes å tro.

Utvalgets mandat er langt mindre omfangsrikt og begrenset. Utvalget skal ut fra definerte mål vurdere ansvars- og arbeidsfordelingen for statlig støtte mellom departementet, kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Rikskonsertene samt ikke-statlige virksomheter og organisasjoner som fordeler tilskudd av statlig midler og i den forbindelse arbeidsorganisering og arbeidsmåter, krav til søknader og rapporter og omfanget av administrative kostnader.

Attpåtil har utvalget som vedlegg til mandatet fått beskjed om hvilke kapitler og poster i St. prp. nr. 1 (det årlige statsbudsjettet) deres utredning skal ta for seg. Det dreier seg riktignok om 5 kapitler, men bare to poster: Norsk Kulturfond post 55 og i tillegg post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Dersom Løken-utvalget er av en annen oppfatning av sitt mandat, ber jeg Lene Løken om å flagge dette.

På tross av at utvalgets mandat er langt mer begrenset enn mange tror, må nok tidsfristen sies å være knapp, men problemstillingene er mer eller mindre gitt, og når det gjelder post 74 har Kulturrådet latt foreta en omfattende utredning av de enkelt tiltak som utvalget vil kunne ha for hånden.

Kulturministeren kunne ha gitt utvalget lengre frist og kulturlivet større mulighet til å gi innspill dersom utvalget hadde vært nedsatt primo 2007 – hvilket det godt kunne ha vært. Samtidig kan statsbudsjettet for 2009 bli Trond Giskes siste slik han vil ha det – fordi valget i 2009 vil kunne gi en eventuell ny regjering – rødgrønn eller hva – mulighet til å endre på hans forslag til 2010-busjett gjennom en tilleggsproposisjon.

Så hastverk bør altså ikke alltid forstås som lastverk, men også som bruk av makt, mens man har den.