Musikkforskning i nordområdene
INNLEGG: Forskning på musikk burde være lengre fremme i satsningen på nordområdene, skriver forskere ved Høgskolen i Nesna.
I november la regjeringen fram sin nye nordområdemelding ”Nordområdene – visjon og virkemidler”. Dokumentet beskriver hvilke strategier og satsinger man ser for seg i Nord-Norge og nordområdene i framtida.
Som ventet er det i første rekke landsdelens- og områdets naturressurser som står i fokus, og hvordan disse skal forvaltes. Satsingsområdene innenfor næring, utdanning og forskning speiler i stor grad dette perspektivet.
De menneskeskapte ressursene
Et område som i liten grad beskrives i meldingen er de nordlige samfunnenes kunst- og kulturuttrykk, og hva som skal skje for å bevare, beskrive, beholde og utvikle disse menneskeskapte ressursene som befinner seg innenfor nordområdene.
I likhet med andre felt av sentral betydning for utvikling og ressursutnyttelse i nord, er kunnskap om kulturelle prosesser viktige om vi skal sikre samfunn hvor folk trives. Vi må derfor øke vår kunnskap om hva som skaper trivsel og hvilke grep som må gjøres for å sikre et bosettingsmønster som gjør nordområdene til et mangeartet og nyskapende område.
Et sentralt uttrykk i beskrivelsen av nordområdenes ulike samfunn og identiteter er de mange musikkpraksisene som nordområdene rommer. Forskning på musikk og musikkens rolle burde slik være ett av flere kulturrelaterte interesseområder i en beskrivelse av nordområdene.
Senter for musikkforskning
Senter for nordområdenes musikkforskning (SnoMus) er knyttet til Høgskolen i Nesna, og skal drive forskning, formidling og undervisning med fokus på musikkpraksiser i Nord-Norge og i nordområdene for øvrig. SnoMus har over lang tid bygget opp et av landsdelens og nordområdenes sterkeste forskningsmiljø innenfor musikk knyttet til ulike uttrykk i nord. Blant de ansatte finner vi tre professorer og en førsteamanuensis. Tre av disse har doktorgrad innenfor sine respektive fagfelt.
Hva er musikkforskning?
Hva er det så forskerne forsker på?
Ledige stillinger
Musikkforskning er ikke nødvendigvis, slik mange tror, et studium av døde komponister, noter og lydopptak. Musikk som fenomen kan også fortelle oss noe om det samfunnet musikken er en del av, både i historisk og nåtidig perspektiv. Gjennom en bred tilnærming til musikk som kulturelt og sosialt fenomen kan vi få kunnskap om ulike sosiale forhold, kulturelle og normative endringer, hva og hvem som påvirker disse endringene, hvordan samfunnets maktforhold gjenspeiles i ulike musikksjangeres status og rolle, forholdet mellom konservering og nyskaping, hvordan forskjellige kulturer tillegger musikk ulike betydninger, osv.. Slike perspektiver kan anlegges både på historiske musikkpraksiser og på samtidsuttrykk, og ikke minst bidra til å belyse forholdet mellom sentrum og periferi i samfunns- og kulturlivet.
Generelt kan diskusjoner om musikk- og kulturuttrykks rolle og betydning være interessante motpoler til den gjengse fokuseringen på musikk som ”bare lyd”, og spesielt når man kobler slike perspektiver til politiske satsinger. I nordområdene vil spørsmål om urfolks rettigheter til å bestemme over og ivareta, ikke bare naturressurser, men også egne kulturuttrykk, være et sentralt tema. Dette vil også være diskusjonstema som angår særegne musikk- og kulturuttrykk generelt i landsdelen.
Publisering og utdanning
SnoMus har som målsetting at de ansatte skal drive egne, og initiere andres, forskningsprosjekter innenfor emner som fortrinnsvis er knyttet til musikkulturer i Nord-Norge og på Nordkalotten. I år publiseres bl.a. en artikkel som problematiserer folkemusikkfeltet i nord, samt to artikler om populærmusikk og lokal identitet i Nord-Norge.
SnoMus driver dessuten landsdelens eneste masterstudium i musikkvitenskap, også dette med fokus på musikkulturer i nordområdene. Undervisningen tar utgangspunkt i senterets egne forskningsprosjekter, og studentenes masteroppgaver skal i hovedsak knyttes mot forskning med fokus på kulturuttrykk hentet fra landsdelen. I framtida vil det videre være en viktig oppgave for Nord-Norge å etablere en egen forskerutdanning i musikk. Det finnes i dag ingen slike tilbud nord for Trondheim, og SnoMus har i samarbeid med UiN den kompetanse som er nødvendig for å sette dette i verk.
Forskningsprosjekt for nordområdenes musikk
SnoMus initierer nå et større forskningsprosjekt der en internasjonalt sammensatt forskergruppe skal arbeide med flere av de skisserte problemstillingene innenfor hele nordområdet. En konsekvens av dette vil være en tydeliggjøring av at nordområdene ikke bare inneholder olje og mineralforekomster av stor verdi. Nordområdene representerer også et kulturelt mangfold der folk er hovedressursen.
For Senter for nordområdenes musikkforskning (SnoMus), Høgskolen i Nesna:
Professor Ove Larsen, professor Bodvar D. Moe, professor Svein Halvard Jørgensen og førsteamanuensis Paal Fagerheim
