Lokalt kunstprosjekt ga økt respekt for lyd

Aagaard er oppvokst på Lillehammer der hun nå også bor og jobber. Hun er derimot utdannet fra Chelsea College of art and design i London, Statens kunstakademi i Oslo og tilsvarende i Aten. Denne høsten har 60-åringen operert i et landskap hun fra før var lite kjent. Hun har nemlig laget en lydinstallasjon med lyden av en tåkelur. Det var vanskeligere enn hun hadde forestilt seg.

Fokus på Mjøsa
Bakteppet for Aagaards kunstverk er «Mjøsa-et kunstprosjekt» som avsluttes denne høsten. Tolv kunstnere har skapt et kunstverk hvor Mjøsa spiller en vesentlig rolle. Det var kunstner Egil Martin Kurdøl, også han fra Lillehammer, som tok initiativ til prosjektet der Oppland og Hedmark fylkeskommuner står som prosjekteiere.

Fylkene ser det som verdifullt at det fokuseres på Mjøsa geografisk, miljømessig, historisk og kulturelt og sosialt fenomen. Åtte av kunstnerne som ble invitert til prosjektet, deriblant Aaagaard, har laget kunstverk som i utgangspunktet skal stå ute i Mjøsas strandsone i to år.

Hørte på tåkelurer fra hele verden
Skulpturen som nå står plassert på Helgøya i Mjøsa, på det populære strandområdet Skurven, ble offisielt åpnet 13. september av Ringsakers ordfører Anita Ihle Steen. Hun avduket installasjonen ved å trykke på knappen som avgir lyd.

Dermed kunne en lun og behagelig lyd av tåkelur gli utover det vakre landskapet. Det å finne akkurat riktig type lyd var derimot en omfattende prosess.

–Dette med lyd er utrolig komplisert og jeg har lyttet på tåkelurer fra hele verden for å komme fram til det som ble sluttresultatet. Jeg er ikke noe avansert lydmenneske og jeg var i større grad enn vanlig avhengig av hjelp fra andre. Jeg har fått enda mer respekt for lydarbeid enn jeg hadde tidligere, sier Aagaard.

Hun har kun har en lydinstallasjon på CVen fra tidligere. Den gang var det lyden av forbipasserende biler på E6 som var lydkilden i kunstverket.

Installasjonen avgir imidlertid ikke like høy lyd som tåkelurer i full størrelse.

–Vi hadde jo noen begrensninger på desibel å forholde oss til og vi justerte lyden underveis. Jeg tror vi traff rett og den lyden luren nå avgir er ikke til sjenanse for noen, sier Aagaard.

Fascinert av historien
Det som har inspirert Aagaard til å lage sin lydskulptur i rustfritt stål er historien fra 1912 der dampskipene «Tordenskjold» og «Gjøvik» la ut på tur fra hver sin side av Mjøsa i tåke tjukk som ertestuing.

Fra Gjøviks besetning er det blitt sagt at de ikke så en meter foran seg og at det var en sjanseseilas. Kaptein Rasmussen var derimot dreven og stolte på den tids navigeringsutstyr. Det gjorde også Axel Raabe, kaptein på den bråkjekke isbryterbåten Tordenskjold.

Lyden av tåkelurer var blant annet noe av det de satte sin lit til. Raabe valgte til tross for den tjukke tåka å opprettholde farten, mens Rasmussen på «Gjøvik» slo ned farten, men valgte i tillegg også å endre kurs. Det viste seg å bli fatalt. «Tordenskjold» braste inn i «Gjøvik» og senket dampskipet i Nessundet.

–Jeg var med på en seilas med Svane AS og Per Inge Høiberg i Mjøssamlingene fortalte denne historien. Den svirret i bakhodet mitt en stund og jeg ble helt sikker på at tåkelur skulle være utgangpunktet for verket mitt, sier Aagaard.

Forandrer seg
Skulpturen er laget i stål og er altså plassert under åpen himmel bare noen få meter fra Mjøsas bredd. Der vil den altså være eksponert for alle typer vær og stålet som den er bygget av vil etter hvert bli preget av temperatursvingninger og de ulike værtypene. Dette er det en tanke bak.

–Mjøsa forandrer seg hele tiden selv om vi ikke ser det og forandringene som etter hvert blir i stålet skal symbolisere dette, forteller Aagaard som opprinnelig så for seg en installasjon av en litt annen størrelse enn det som ble det ferdige resultatet.

–I begynnelsen av prosessen så jeg for meg at den skulle være større, men jeg er veldig fornøyd med størrelsen slik den ble. Den inneholder ikke noe mer enn det som er nødvendig, forteller hun.

Tålmodighetsprøve
Kunstprosjektet med de tolv kunstnerne så dagens lys våren 2016 og Aagaard synes initiativet og prosessen fram til ferdig produkt var helt topp.

–Det har vært berikende å jobbe med dette og det var bedre og bedre jo lenger ut i prosjektet vi kom. Det var god stemning mellom kunstnerne og jeg må få si at Ringsaker kommune har noen fantastiske folk i kulturavdelingen.

Men Aagaard møtte også en del byråkratiske hindringer på sin vei.

–Det å lage selve skulpturen tok ikke så lang tid, men det å få alle godkjennelser på plass strakk ut i tid. Det var også opprinnelig meningen at skulpturen skulle stå et annet sted på øya, men det fikk vi ikke tillatelse til. Jeg er uansett veldig fornøyd med plasseringen slik det ble. Utgangspunktet er at den skal stå der i to år, men det kan bli lengre. Det er nemlig lettere å få tillatelse om det ikke overskrider to år.

Lillehamringen utelukker heller ikke at det dukker opp flere lydinstallasjoner med hennes signatur på i framtiden.

– Det har vært inspirerende å jobbe med dette, så det kan hende det blir flere lydinstallasjoner. Jeg har noen flere ideer, avslutter hun.