Hvordan starte kor og framføre på to måneder? Både flyktninger på flyktningmottak og bofaste ukrainere sang i dette pop-up-koret.
En torsdag i april fant forestillingen Flere farger Mo i Rana sted. Blant dem som skulle stå på scenen denne kvelden er 16 stolte ukrainere. Ideen om koret deres kom fra Dasha Katyba, som jobber ved Rana kulturskole og engasjerer seg for de nyankomne flyktningene fra sitt hjemland. Det skriver Musikkens studieforbund på sine nettsider.
Produsenten Elisabeth Kulseng forteller til Musikkens studieforbund om hvordan de fikk det til raskt:
– Vi måtte få på plass finansiering, rekruttering og ikke minst transport. Hun forteller i saken hos studieforbundet at hun fikk svar fra dem etter én dag.
Sangerne var ukrainere som har bodd i Norge noen år, noen som kom for et år siden – og mange som var helt nyankomne i Norge. (Foto: Allan Berg)
– På første øving kom det tre personer, men de trodde de skulle på konsert så det var en litt trang fødsel, sier Kulseng.
De tre må ha vært veldig fornøyde, for ryktet hadde spredd seg og allerede uken etter dukket hele 43 ukrainere opp som ville være med på Ukrainsk familiekor.
Musikkens studieforbund peker på at prosjektet var tenkt som et familiekor, slik at det ikke skulle være nødvendig med barnevakt for å kunne delta i aktiviteten.
– Mange av de nyankomne lærte seg ganske mye norsk i løpet av denne korte tiden, forteller Kulseng. I løpet av ni torsdager ble det øvd på hele åtte ukrainske folkesanger og en norsk.
– Da prosjektet ble satt i gang var vi allerede i full gang med forberedelsene til forestillingen Flere Farger – og så fikk vi disse fantastiske menneskene på toppen. De ble en integrert del av forestillingen, og vi laget også et fellesnummer som besto av dansere, det ukrainske koret og en rumensk folkevise, sier Kulseng. Mange av ukrainerne bodde på mottak i nabokommunen Hemnes.
I april var hovedscenen i Nordland teater først klar for femteklassinger fra den lokale skolen, deretter gikk koret på: De framfører en medley med sju ukrainske folkeviser, før de avslutter med den ukrainske nasjonalsangen. I følge historien slik den beskrives på musikkensstudieforbund.no synger alle med på nasjonalsangen; ikke et tørt øye å se.
– De framsto som et profesjonelt kor som har øvd i årevis, sier en tydelig stolt produsent Elisabeth Kulseng. Men samtidig;
– Det ble mange tårer fra scenen og publikum når de sto der rak i ryggen og sang. En av deltakerne sa at det føltes som om hun hadde fått livet tilbake.
Etter tre forestillinger gikk koret hver sin vei, men håper å finne penger til mer sang:
– Det å kunne skape en sosial møteplass for mennesker som har det veldig vanskelig for tiden har vært helt nydelig, og vi ønsker så inderlig å kunne videreføre prosjektet, sier Kulseng på nettsidene. Prosjektet ble støttet av Musikkens studieforbund gjennom øremerka midler for ukrainere finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
