Ole Johan Todnem (Foto: Egil Akselsen)

Minneord til Ole Johan Todnem: Et sannhetsvitne i musikken

Et ekte sannhetsvitne til rockens fødsel i Trøndelag har gått bort. Her er gudsønnen Askil Holms minneord til Ole Johan Todnem.

Kalender

Islandsk utbrot i Bergen

24/02/2024 Kl. 18.00

Vestland

Lørdagsopera i Posthallen

24/02/2024 Kl. 16:00

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

24/02/2024 Kl. 19:00

Oslo

DUESUND

28/02/2024 Kl. 20:00

Vestland

Minneord til Ole Johan Todnem (08.09.1950 – 12.06.2022)

av Askil Holm

Natt til forrige søndag sovnet du inn. Her er noen ord til minne om deg.

Musikkelsker, fotograf, journalist, tekstforfatter, filmentusiast og quizmaster på Café 3B i Trondheim. Et ekte sannhetsvitne til rockens fødsel i Trøndelag. Med et bein i den trønderske rocken på østnorsk og engelsk, og et i trønderrocken på dialekt. For deg var god musikk de bandene, artistene og låtskriverne som hadde låtene som engasjerte lytteren. Du var nysgjerrig.

Ole var også min gudfar. Et av de første sommerferie-minnene mine er fra Trondheim. Fra Rosenborggata. En lang trapp opp til øverste etasje. Til den hellige gral. Ole og hans kjære Lillian sin leilighet på Møllenberg. Platestabler med alt fra det gamle til det helt nyeste innen rock, jazz, klassisk, triphop, rapmetal og hiphop. Rolling Stones-plakater, T-skjorter med alle favorittbandene, flipperspill i stua, tegneserier, rockebiografier, Alfa Romeo modellbiler og alltid en god omelett, en varm kopp te og noen gode ord på vei videre ut i verden. Ole var en rocker. Han satt på de morsomme musikkhistoriene, de gode og ville gründerideene og hadde til enhver tid sine klare tanker om det som skjedde rundt han i nyhetsbildet og politisk.

Børge Skilbrigt som for tiden skriver på boken «The Hairy Fairies – Day by Day» om namsosbandet Prudence omtaler praten med Ole under datainnsamlingen til boken som svært interessant og engasjerende. Om hvordan han kom i kontakt med Prudence, og hvordan han tenkte da han jobbet med den visuelle utformingen av plateomslagene deres. Han fotograferte og designet mange av de ikoniske LP-omslagene av Prudence vi alle kjenner. Det sies at han var såpass skuffet over Drunk and Happy-coveret at han mente han kunne komme opp med noe bedre selv, og det fikset han jo.

Han hang opp live-portretter av Prudence-medlemmene på en rødmalt jernbanevogn og fotograferte platecoveret No. 3 der gitteret til høyre på bildet er der hvor en plasserte mottakslapper, han tok bildet av de styggvakre blomstene i vannet på Takk te dokk og han fotograferte 11/12 ’75 som var livealbumet Prudence ga ut før de skilte lag. Han tok også bildet til Åge Aleksandersen sin debutplate 7800 Namsos. Ole var den som visualiserte mye av det vi har som vår felles musikkarv.

Han skrev også filmmanus, regisserte filmer, reklamefilmer, oppdragsfilmer og jobbet hele tiden med å dokumentere det som skjedde på musikkscenene rundt om i Trondheim. Ole hadde alltid en konstruktiv kommentar etter konsertene, og det vanket ofte et ekstra klapp på skuldra til fremadstormende band og artister han satte pris på. Han elsket musikk, og reiste rundt på festivaler med gode venner og sin kjære Lillian. TMV-festivalen, Kalvøya Festivalen, Quart Festivalen, sene kvelder på UFFA, Veita Scene og røykfylte vinkvelder på 3B i Trondheim. Ole var et forbilde for mange.

I look inside myself and see my heart is black.
— The Rolling Stones, Paint It Black

Takk te dæ, Ole!

Hvil i fred.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.