Bildet er en skjermdump fra en kortdokumentar om R. Murray Schafer, produsert for Governor General's Performing Arts Award 2009. (Foto: David New / The National Film Board of Canada)

Minneord: So long, R. Murray Schafer!

Den kanadiske komponisten og forskeren gikk bort 14. august, 88 år gammel. Han var den første som brukte ordet ‘soundscape’, og en pioner innen akustisk økologi – forholdet mellom lyd, mennesker og miljø. R. Murray Schafer har hatt stor betydning i norske lydmiljøer, skriver komponist Knut Olaf Sunde i denne nekrologen i essay-format.

Kalender

Operapub på Røverstaden

27/10/2021 Kl. 19:00

Oslo

Ensemble Allegria og Oslo Kammerakademi

30/10/2021 Kl. 14.00

Oslo

Lørdagsopera 30. oktober

30/10/2021 Kl. 15:30

Oslo

Nekrolog i essayformat av Knut Olaf Sunde, komponist

R. Murray Schafer var en kanadisk komponist og forsker, og var den første som brukte ordet ‘soundscape’, som nå er kjent av mange. Han var den fremste pioneren i feltet akustisk økologi, som er forholdet mellom lyd, mennesker og miljø.

Schafer døde i sitt hjem 14. august 2021 av komplikasjoner med Alzheimer, 88 år gammel.

Begrepet ‘soundscape’ er nesten lettere å forklare som en lydlig parallell til det engelske ‘landscape’ enn det er ved å bruke den noe haltende norske oversettelsen ‘lydlandskap’. Schafer brukte store deler av sitt liv til å forske på, skape bredere forståelse for og bruke erfaringer med lydlandskap i musikken han laget.

Ørene våre er alltid åpne. De kan ikke lukkes, slik øynene kan. Derfor må lydmiljøene våre håndteres med ansvarlighet og kunnskap om lyders fysiske egenskaper og om hvordan lydmiljøene påvirker både mennesker og dyr.

På samme måte som naturmiljøet kan bli forurenset av materie og gifter, kan lydmiljøet forurenses av lydbølger. Våre lydlige omgivelser har i lang tid vært en konsekvens av mer eller mindre ønskede menneskelige aktiviteter.

I tidligere tider var tordenskrall i nærheten det kraftigste man kunne regne med å bli utsatt for, etter hvert smedstuenes slag mot ambolten og enda senere vanndrevne industrielle hammere fra 1500-tallet og fremover. Etter hvert som høy lydenergi ble vanlig i mange samfunn med maskinell og motorisert industri ble det behov for å sette grenseverdier for støy. Generelt har det blitt håndtert ut fra en betraktning av at høy lyd eller stor mengde av lyd ble ansett som støy, og altså uønsket.

Selv om Schafer også ønsket å redusere lydtrykket, var han uenig i det allmenne synet på støy som et udelt negativt fenomen. Han viste at dette er en overforenkling. For ikke bare selve lydtrykket, men også de faktiske lydene som er del av et lydmiljø, og også de som kanskje burde vært, men ikke er del av et lydmiljø, er avgjørende for hvordan vi oppfatter våre lydlige omgivelser. Også sporadiske lydhendelser med lavt volum kan være svært forstyrrende ut fra sammenhengen.

I stedet ville han bidra til å øke bevisstheten om de lydmessige konsekvensene av alle typer menneskelig aktivitet. Han var opptatt av hvordan de menneskeskapte lydmiljøene forandret seg gjennom tidene, og av hvordan de også påvirker naturlige omgivelser.

Hvor er for eksempel museene for lyder og lydmiljøer som forsvinner og går tapt? spurte han. Hvor er dokumentasjonen av hvordan byer, havner, stuer, møbler, verktøy, utstyr, klær, arbeidsplasser, forretninger, tun, torg, kjøretøy, kriger, gårdsbruk, kulturlandskap og setre høres ut – i skiftende tider? Og hvordan påvirker lydegenskapene ved nye verktøy og altså vårt samlede lydmiljø menneskelig adferd og helse?

For å arbeide systematisk med slike spørsmål startet og drev han The World Soundscape Project ved Simon Fraser-universitetet i Vancouver i Canada, finansiert blant annet av UNESCO. Det var et omfattende forskningsprosjekt over mange år på 1960- og 70-tallet som kartla og dokumenterte lydmiljøer som kanskje sto i fare for å forsvinne i en automatisert og lydforurenset verden.

En rekke komponister og studenter var tilknyttet prosjektet, som også samlet og systematiserte ulike støyforskrifter. I 1973 gjorde de mengder av lydopptak på tvers av Canada, og i 1975 gjorde de detaljerte lydkartlegginger av fem europeiske landsbyer. Materialet av komplette lydopptak, videoer og intervjuer er dokumentert og tilgjengelig.

Så, i 1977, publiserte han boka The Soundscape: Our sonic environment and the tuning of the world, som har vært svært viktig for mange musikere, komponister, lydkunstnere og andre fagfolk. Boka gir et innblikk i – eller kanskje heller legger et øre til – verdenshistorien forstått gjennom lydlandskaper. I boka går han gjennom myter, dikt og historiske tekster på jakt etter informasjon om og beskrivelser av lydmiljøer. Den er kommet i mange opptrykk.

Raymond Murray Schafer ble født 18. juli 1933 i Ontario, Canada. Han var ifølge en minnetekst i New York Times født blind på det ene øyet, og fikk operert inn et glassøye da han var åtte år, og det ble han mobbet for. Fra han var seks tok han pianotimer, men ville helst bli maler. Det ble han frarådet på grunn av glassøyet, og han droppet ut fra videregående, og havnet i stedet på musikkonservatoriet ved universitetet i Toronto.

Fortsatt var han mer opptatt av kunst enn musikkteori, og da han ble kastet ut fra konservatoriet reise han til Europa som dekksgutt på en oljetanker, med håp om å kunne studere i Wien. I Europa reiste han rundt og lærte og jobbet litt her og der uten noen klar plan, skriver New York Times videre. Men han fikk viktige kontakter med blant andre Ezra Pound og en rekke britiske komponister.

Tilbake i Canada i 1962 vokste komponistkarrieren med mer og mindre konvensjonelle arbeider, og han startet konsertserien Ten Centuries, som presenterte ny og sjeldent hørt musikk.

I 1965 begynte han å undervise ved Simon Fraser-universitetet. Der begynte han å forske på lydlandskaper, og som ledd i det utviklet han en ny læremetode som han kalte «kreativ musikkutdanning», der han blant annet ba barn om å «ta med en interessant lyd til skolen». Han er kjent for å ha vært en fabelaktig underviser med fokus på lytting i lydenes kontekst. Han var opptatt av lydene i det faktiske lydmiljøet de opptrer i – lydlandskapet – og hva de faktisk betyr og signaliserer. Slik er han en slags lyttemessig motsats til den franske komponisten Pierre Schaeffer, som hadde skapt den konkrete musikken gjennom abstraksjon av aspekter ved enkeltlyder fra omgivelsene.

Schafer skapte mange begreper, som akustisk horisont, hifi-lofi (i forbindelse med den akustiske horisonten), soundscape-komposisjon, akustisk økologi og schizofoni. Mange viktige begreper har også blitt utviklet i kjølvannet av soundscape-forskningen til Schafer, blant andre av Barry Truax med boka Handbook for acoustic ecology, som er en direkte spinoff. For eksempel deler man nå gjerne lydlandskap i tre: geofoni, som er naturlig forekommende ikke-biologiske lyder (som regn, torden, skred, vulkansk aktivitet, bølger, vind); biofoni, som er all lyd som har biologisk opprinnelse (dyre- og planteliv); og til sist antropofoni, som er lyder som stammer fra menneskelig liv og aktivitet (for eksempel industri, byliv, transport og musikk).

Forskningen påvirket Schafers musikalske interessefelt og metoder. I 1979 laget han for eksempel Music for Wilderness Lake, for 12 trombonister rundt bredden av et vann, der han selv dirigerte musikerne med fargede flagg fra en flåte utpå tjernet. (Det får meg til å tenke på Arsenij Avraamovs Symphony of the Factory Sirens, der marinefartøy på havna i Baku, tog, soldater, brassband, kor, fabrikksirener, lettende sjøfly, maskingevær og kanoner inngikk i en diger komposisjon som ble dirigert med semaforflagg fra et hustak; et fascinerende arbeid laget til 5-årsjubileet i 1922 for oktober-revolusjonen.)

Music for Wilderness Lake var viktig for utviklingen av «environmental music», som Schafers musikkteater-syklus Patria er et eksempel på. Det var stedsorientert, rituelt, iscenesatt delvis som karneval der publikum deltok som aktører, og det fant sted i Haliburton-skogen i Ontario, Canada. Denne typen arbeider som inngår i en tett relasjon med fremføringsstedet har mye til felles med ‘land art’ og kunstpraksiser som arbeider med happenings, publikumsmedvirkning eller er rettet mot oppmerksomhet overfor omgivelsene og deres innvirkning på hvordan vi oppfatter hendelser, musikk eller kunst.

Verden over er det mange lydkunstnere, komponister og andre fagfolk som på forskjellige måter arbeider videre med temaer som man kan si åpnet seg som muligheter blant annet på grunn av Schafers bidrag. Det spenner fra kunstneriske arbeider som Christina Kubisch’ Electrical Walks, via nettbaserte lydobjektmuseer til Chris Watsons installasjoner med opptak av dyrehabitater, som også dokumenterer reduserte lydlige aktiviteter i habitater han vender tilbake til.

Dette ser vi også en rekke konsekvenser av for norske lydkunstnere og komponister. Jøran Rudi, som bygget opp og drev NOTAM i en årrekke, møtte Schafer flere ganger, og ble i sitt arbeid også påvirket av Schafers forskning på lydlandskaper og trakk soundscape-lytting og betydning inn i arbeidet på NOTAM.

Et annet eksempel er Elin Már Øyen Vister med prosjektet Soundscape Røst (2010-), som dreier seg om hvordan lydlandskapet forandrer seg når populasjonen av sjøfugl gradvis blir mindre.

Jana Winderen har også ofte en økologisk innretning på sin lytting- og lydsamlerpraksis. Hun samler lydlandskaper fra naturlige habitater som skoger eller under vann i arktiske områder og rekontekstualiserer arbeidene enten i gallerirom eller i andre utendørs settinger, som for eksempel Spring Bloom in the Marginal Ice Zone: From the Barents Sea to Lake Ontario (2018).

Jeg kan også nevne mitt eget arbeid med blant annet Himdalen (2018), som er en hel natt med ‘land music’ ved det kombinerte lageret og deponiet for radioaktivt avfall i Himdalen, en slags dyster ‘durational music’-happening som også er relatert til Schafers arbeid. Og det er en rekke andre, bare i Norge.

Raymond Murray Schafer var en pioner og legende i arbeidet med å øke bevisstheten om våre lydmiljøer. Hans arbeid har sådd mange frø som siden har utviklet seg til helt nye verdener.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev