Å bryte med hverdagslyttingen

Det er ikke mange dagene til Kjell Samkopf arrangerer lyttekveld i Biermannsgården nær Sagene i Oslo. Han har valgt en vanskelig tittel: «Uninterrupted Sustained Attentive Listening», med det fengende akronymet USAL. Hva er det han vil oss?

Samkopf er pionér i Norge i genren «soundscape», eller lydlandskap på norsk. Soundscape innebærer en oppmerksomhet på omgivelsene – hva de inneholder, hva som skjer, og hva det kan ha å si for oss eller andre vesener som oppholder seg der.

I begrepet ligger det også en oppfordring, en slags tilbakevending til en primal måte å lytte på, den gangen menneskene levde farlig i naturen og hørselen kunne være god å ha for å overleve. Det var viktig å kunne skille mellom fred og fare, og siden hørselen er på også når vi sover, var den vår førstelinje i kampen for å overleve – i alle fall om natten. At man også kunne høre det man ikke kunne se, var en ytterligere fordel.

Lyttebrudd
Den oppmerksomheten Samkopf kommer til å kreve av oss er i slekt med dette. Vi må være oppmerksomme, la oss oppsluke, og vi må konsentrere oss. Vi må bryte med måten vi lytter på til hverdags, for vi er gode til å ignorere ting vi ikke liker eller trenger å tenke på. Hørselen er selektiv, selv om ørene alltid er åpne. Så det er til psykologien Samkopf vil ha oss.

For når vi lytter konsentrert i 50 minutter, som han lover konsertene skal vare, så skjer det noe med lyttingen. Vi begynner å legge merke til ting vi ellers ikke får med oss, og vi synes det begynner å gi mening – det vil si, vi skaper jo den selv etter hvert som vi lytter, og naturlig nok er den forskjellig for hver av oss.

Denne følsomheten er ikke Samkopf den eneste som har lagt merke til, for eksempel Felix Hess har laget mange verk som ikke handler om annet – alt i lydkunst-genren. Vi kjenner også igjen tankegangen i mindfulness-bølgen som skyller rundt oss.

Men følsomhet er ikke nok, for Samkopf komponerer, han deltar. Det betyr at han har et formål – noe han vil si, meddele eller kanskje heller uttrykke. Han gjør dette ved å la omgivelsene være store i lydbildet – de dominerer – og inni der så komponerer han forsiktig, slik at vår opplevelse av den naturen han har gjort opptak i ikke forstyrres, men bare forsterkes, litt.

Å ta med alt
Dette viser at han ikke går i den vanlige soundscape-fella, der naturen vises som idyll, så lenge mennesket holdes unna. Det er mye vakkert i slik tankegang, men det spørs om vi får noe bedre sving på kloden uten å skjønne at vi faktisk også er del av den, at vi er en del av naturen, og ikke bare et fremmedelement. Det er vel dette som er økologi – å ta med alt, og ikke glemme noe.

Og siden Samkopf deltar, så peker han (litt alvorlig nå) på handling – at det er handling som teller, det er ikke nok å bare være til stede, man må gjøre noe også. I kveldene som kommer, så må vi anstrenge oss. Da vil vi også høre det vakre i det Samkopf har plukket frem for oss, og samtidig vite at muligheten for opplevelse ligger overalt — og at det er opp til oss å finne den.

Den første konserten er på Biermannsgården den 13. mars kl. 19. Der spiller han blant annet Mårådalen Walk fra 1994. For hele programmet, se her.

Jøran Rudi er komponist og mangeårig leder av NOTAM.

Vi gjør oppmerksom på at Mårådalen Walk ble bestilt av Notam.