– Gratulerer med det første Ung komponist-stipendet! Det skal brukes til å skrive et nytt verk for blåsere, heter det i prisens statutter. Kan du fortelle om verket du planlegger å lage?
– Tusen takk! Verket jeg skriver på er et 20 minutter langt stykke for blåsere og klaver. Med min bakgrunn fra både klassisk og jazz vil jeg lage noe som ligger i bristepunktet mellom de to sjangrene, noe som blander det vakre og det enkle med det som er spennende, utforskende og improvisatorisk, forklarer Edwards Granly. – Verket vil inneholde både skrevne partier, og partier hvor jeg selv kommer til å utforske og improvisere på toppen av blåserne.
Juryleder og musikksjef i Korpsnett Norge, Jan Erik Helleren, peker på at prisvinneren allerede har kommet et godt stykke på vei som komponist og arrangør, og at han har fått sine første stykker framført av profesjonelle ensembler. – I brytningen mellom det klassiske uttrykket og jazzen viser Philip Edwards Granly en harmonisk teft, han har formsans og kompleksitet i sine arbeider. Lekent, fengende og kreativt er også ord som passer godt inn, sa Helleren i juryuttalelsen.
Ung komponist-stipendet skal gå til en ung komponist opp til og med 25 år, til en «som holder et høyt nivå tilsvarende det man forventer av en student i komposisjonsfaget ved landets høyere utdanningsinstitusjoner», som det heter i kriteriene fra arrangøren.
Philip Edwards Granly har gjennomført komposisjonsstudier på NTNU i Trondheim og Norges musikkhøgskole, i tillegg til å ha en bachelor i utøvende piano fra jazzlinja på NTNU. Han forteller til Ballade at han lever av musikk og komposisjon, og er del av en rekke konstellasjoner, fra duoer til kvartetter og storband.
Utforskertrangen var til stede fra tidlig av, forteller han:
– Som liten bodde vi i Stavanger, hvor jeg hadde en utrolig dyktig og hyggelig pianolærer. Selv om vi spilte enkle klassiske svisker, la hun fort merke til at jeg hadde en tidlig trang til å leke og utforske på pianoet. Derfor satte hun i gang en groove og sa «her kan du spille hva som helst av de svarte tonene, så vil det låte kult!». Og tror du ikke det gjorde det! Så de første årene med pianolærer lærte jeg alt fra Bach til Brazz Brothers.
– Da jeg fylte 13 flyttet vi til Ski utenfor Oslo. Der begynte jeg på Barrat Due og følte meg skikkelig kul som fikk ta toget inn til Oslo hver tirsdag for å ta timer med Marina Pliassova på det røde, trolske bygget på toppen av Majorstuen. Barrat Due førte til at jeg deltok i ungdommens musikkmesterskap, og at trioen min med Brage Botn Seim og Ludvig Gudim vant Sparre Olsen-konkurransen.
Philip Granly Trio (Foto: Veronica van Groningen)
Jazzen har fulgt ham så lenge han kan huske, forteller Edwards Granly. Lørdagsmorgener med Charlie Parker, Benny Goodman, Herbie Hancock eller Stan Getz buldrende fra stua, toner som fylte hodet hans og ville ut i rommet gjennom kasserollene eller tangentene på pianoet.
– En ting jeg ofte merket meg med klassisk musikk var at jeg var uenig med notene som stod der. Jeg tenkte «men, åh, det hadde vært mye finere om Beethoven gjorde sånn». Jeg fikk en liten frustrasjon over at en komponist fikk lov å bestemme hver eneste tone jeg spilte i stykket. Dette gjorde at jeg begynte å utforske andre veier å gå, og skrive mine egne stykker.
Veien gikk til jazzlinja i Trondheim.
– Der fikk jeg tre helt uvurderlige, utrolige og herlige år, forteller den unge komponisten. – Jazzlinja ga meg plass til å la meg gjøre akkurat hva jeg ville med musikken. De ga meg alle ressursene til det, så lenge jeg brukte ressursene godt og jobbet steinhardt selv.
Klassisk og jazz har fulgt Philip Edwards Granly på veien, og noen komposisjoner har vært spesielt viktige for den unge komponisten – blant dem Rachmaninovs 3. pianokonsert fra 1909, «en evig skattkiste»:
– Innspillingen til Leiv Ove Andsnes har jeg nok hørt på 200 ganger, som 11-åring, 15-åring, 19-åring og 23-åring. Jeg finner stadig vekk noe nytt i stykket, en motmelodi eller et temahint. Pianokonserten hans er en evig skattkiste jeg alltid returnerer til. Det er noe med den måten Rachmaninov bruker pianoet og orkesteret sammen; hvordan pianoet både har en akkompagnerende og solistisk rolle i dette nydelige universet.
Den amerikanske jazzpianisten Brad Mehldau (f. 1970) er også en komponist og musiker som betyr mye for stipendvinneren, komponisten og pianisten Philip Edwards Granly.
– Mehldaus plate Variations on a Melancholy Theme kom ut i juni i år, bare et par uker etter at jeg sendte inn søknaden til Ung komponist-stipendet, og er nemlig også for blåseensemble og piano!, forteller Edwards Granly begeistret.
– Det kom virkelig som en gudegave. Han er en av mine favorittpianister, og en utrolig viktig inspirasjonskilde for meg.
– Første gang jeg hørte om han var da pappa tok meg med til Gøteborg i 2011, da jeg var 13 år. Vi kjørte ned, hørte konsert og kjørte opp igjen på en dag. Jeg sovnet i bilen på vei hjem, uvitende om hvor viktig denne personen og denne kvelden skulle bli for meg.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
