Konkurransen startet 2. september med 50 deltagere fra hele verden. Etter to runder var det fem musikere igjen i finalen 14. september; to fra Taiwan, en fra Frankrike, en fra Polen og Eirik Raude. Det endte med andreplass, og fredag 21.september skal Raude spille på en konsert for prisvinnerne i Herkulessaal i München. Der skal han også motta prisen på 14.000 tyske mark.
Du kan lese mer om prisen her.
Her er Raudes biografi:
Eirik Raude er født 7. mai 1973 i Horten hvor han også vokste opp. Fjorten år gammel fikk han plass på Ungdomssymfonikernes sommerkurs og opplevelsene der skapte ønsket om å bli musiker. Dette førte til at han startet opp med private studier i Oslo hos slagverkerne Christian Berg og Anders Rønningen. I denne tiden var han også en markant bidragsyter i det lokale musikklivet i Vestfold og gjorde seg bemerket ved blant annet å bli tildelt Borre kommunes kulturpris i 1989.
Han fortsatte sine private studier i tre år inntil han som syttenåring kom inn på Norges musikkhøgskole, hvor han i 1997 avsluttet kandidatstudiet med beste karakter på hovedinstrumentseksamen. Hans lærere på musikkhøgskolen var Trygve Wefring, Kjell Samkopf og Rune Martinsen. Eirik Raude har også studert med den amerikanske slagverkeren Robert van Sice; først i 1996 ved Rotterdam musikkonservatorium og siden ved Yale University, USA i 1998.
Eirik Raude avla sin diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole i 2000, som første slagverker siden 1987. I uttalelsen fra eksamenskommisjonen sto det: «Eirik Raudes eksamenskonserter vitner om en musiker som har våget å ta dristige valg hva angår repertoarmessig bredde og vanskelighetsgrad, og som har lykkes meget godt i å gjennomføre sine forsetter. Kommisjonen konstaterer med tilfredshet at kandidaten legger for dagen en imponerende virtuositet. Han har innstudert usedvanlig kompliserte notebilder og maktet å gi den en overbevisende musikalsk karaktertegning. Samspillet med orkester og andre medspillere vitner om solid profesjonell erfaring. Hans sceneopptreden virker sikker.» I kommisjonen satt Einar Nielsen, Kjell Samkopf , Rune Martinsen og Lasse Thoresen.
I 1994 vant Eirik Raude en solistkonkurranse i regi av VG og Ungdomssymfonikerne og var solist med orkesteret på åpningskonserten til Festspillene i Elverum med Paul Crestons Concertino for Marimba and Orchestra, Op. 21 (1940).
I 1998 var han solist med Oslo Sinfonietta under Music factory-festivalen i Bergen. Der fremførte han Bugs(1996) for solo vibrafon og sinfonietta av Jon Persen.
Ved Ultimafestivalen 1999 var Eirik Raude solist i Sven-David Sandströms meget krevende konsert for slagverk og orkester.
I 1999 var han solist med Ensemble Ernst på Vestbaneteateret i Oslo. På konserten urfremførte han Osmo T. Räihäläs Concerto for Mallet Instruments.
I 1998 spilte han med Yale Philharmonic, på programmet sto Takemitsus kontemplative verk «From me flows what you call time» for fem slagverksolister og orkester. Verket er opprinnelig bestilt av Nexus-ensemblet i anledning 100-års-jubileet for Carnegie Hall. Foruten Eirik Raude besto solistgruppen av Paul Fadul, Nathan Davids, Douglas Perkins og Eduardo Leandro.
Eirik Raude har også ved flere anledninger fremført verker for solo slagverk og for slagverksensemble. 11. mai 1997 holdt han konsert på Cosmopolite i Oslo sammen med slagverkerne André Fjørtoft og John Ivar Knutzen. Her spilte han Per Nørgårds storslagne verk I Ching for solo slagverk, Minouri Mikis virtuose Marimba Spiritual og en urfremførelse av Bjørn Skjellbreds Rising.
I februar 2001 var han igjen solist på Cosmopolite, denne gangen i Iannis Xenakis’ Rebond. Sammen med de andre slagverkerne i Oslo Filharmoniske Orkester holdt de en helaftens konsert med høydepunkter innen slagverksrepertoaret.
Eirik Raude var i 1999 festivalmusiker ved Risør kammermusikkfest og spilte der kammermusikkverker med bl.a Pekka Kuusisto, Håkan Hardenberger ,Terje Midtgård, Knut Erik Sundquist, Sveinung Bjelland og Tom Ottar Andresen. På festivalens åpningskonsert var han med på fremførelsen av Igor Markevitchs Galopp(1932) sammen med ni av festivalmusikerne, deriblant Leif Ove Andsnes.
I 2001 var han festivalmusiker ved vinterfestspillene i Røros der han sammen med Fredrik Fors og Terje Viken fremførte Syntax av Bjørn Kruse og Respons av Arne Nordheim.
I april 2001 ble Eirik Raude tildelt Rikskonsertenes lanseringsstøtte.
I 1999 ble Eirik Raude ansatt som slagverker i Oslo Filharmoniske Orkester. Oslo Filharmoniske Orkester er Norges største symfoniorkester og har i de senere år vunnet ry som et orkester i verdensklasse. I løpet av de siste 25 år har orkestret gjennomgått en rivende kunstnerisk utvikling, og flere fremragende dirigenter har medvirket til dette: Herbert Blomstedt, Miltiades Caridis, Okko Kamu og, siden 1979, Mariss Jansons. Orkestrets internasjonale turnévirksomhet er i de senere år blitt sterkt utvidet og har, sammen med plateutgivelsene, brakt orkestret internasjonal berømmelse og anerkjennelse.

Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.

Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.

Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.

Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.

Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.

En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.








































