– Okkelmo og hans offisielle meninger

Under overskriften «Blekt fra Bleken» tok Trond Okkelmo fra Norsk teater- og orkesterforening til motmæle mot Halfdan Blekens kommentar «Den klassiske musikkens gull og forlorne glitter». Her svarer NRK-medarbeideren, og skriver blant annet: –  Hvis Okkelmo og hans meningsfeller for en stakket stund kunne legge bort sine tall og sine «korrekte» offisielle meninger, så kunne vi spørre dem om hvordan de egentlig observerer den klassiske musikkens tilstand, sett med deres øyne og erfaring fra et langt liv i den klassiske musikkens tjeneste.

Av Halfdan Bleken, musikkjournalist og programleder NRK P2

Under overskriften «Blekt fra Bleken» tar Trond Okkelmo fra Norsk teater- og orkesterforening til motmæle mot min kommentar av 4. april der jeg er bekymret over den klassiske musikkens fremtid. Okkelmo forsøker å avfeie meg med at mitt eksempel fra en meget dårlig besøkt klassisk konsert er isolert og ikke representativt. I mitt eksempel var det 21 publikummere i en sal for 500, og det var en konsert i en serie med en velkjent arrangør i et meget etalblert lokale. Altså en konsert med alle forutsetninger for å lykkes, ut fra de kriterier som Okkelmo selv stiller opp i sitt svar til meg. Okkelmo har andre tall enn mine 21, og disse mener han endrer bildet radikalt: 100 har Okkelmo sett på en konsert tilsvarende den jeg beskrev. 100 mot 21.

Men la oss ikke slå hverandre i hodet med tall. Bak min kommentar ligger ikke bare ett konsert-besøk, slik Okkelmo forsøker å få det til, men 25 års arbeide innenfor den klassiske musikken, først som musiker, og de siste 10 årene som musikk-journalist både i Norge og i utlandet. I løpet av disse årene har jeg både hatt samtaler med og intervjuet en meget stor mengde musikere, dirigenter og komponister. Gjennomgangsmelodien på spørsmålet om hvordan det står til med den klassiske musikken er bekymring. En amerikansk dirigent jeg intervjuet i Oslo for kort tid siden, sa at «den klassiske musikken er som Titanic».

I tillegg til mine intervjuer og samtaler med kunstnere, har jeg gjennom mitt arbeide i utlandet mange kontakter med journalistkolleger i andre land. Det generelle inntrykket er det samme: Bekymring. Jeg har på basis av dette og mine egne observasjoner, slått fast at den klassiske musikken har en synkende status og er under sterkt press – et press som ikke ser ut til å være forbigående. Vi som kjemper for den klassiske musikken er trette av å møte folk som oppfører seg som Iraks informasjonsminister. Hvis Okkelmo og hans meningsfeller for en stakket stund kunne legge bort sine tall og sine «korrekte» offisielle meninger, så kunne vi spørre dem om hvordan de EGENTLIG observerer den klassiske musikkens tilstand, sett med deres øyne og erfaring fra et langt liv i den klassiske musikkens tjeneste. Det vil tjene saken, og ikke tilsløre den.