Komposisjon i dag. Komposisjon i fremtiden.
Hvilke kunstneriske og estetiske vyer har de nye komponistene som nå skal ut i verden? Hva tenker de om den kunstmusikalske infrastrukturen og offentligheten som venter dem? Sesongens siste Komposisjonsforum skjer på Kunstnernes Hus 12. mai.
Komponist Trond Reinholdtsen forteller og reflekterer rundt sesongens siste Komposisjonsforum, som har hovedtemaet «Hva er komposisjon i fremtiden?» og der blant annet Den Store Komposisjonsmasterstudentdebatten 2026 finner sted. Kunstnernes Hus i Oslo, tirsdag 12. mai klokka 18-21.
Komponist Trond Reinholdtsen. (Foto: Sara Li Stensrud)
Hvilken virkelighet venter nyutdannede masterstudenter i komposisjon? Hvilke kunstneriske og estetiske vyer har de, og hva tenker de om den kunstmusikalske infrastrukturen og offentligheten som venter dem? Hvordan ser egentlig den estetiske og kunstpolitiske fremtiden ut gjennom brillene til nyetablerte komponister? Eller, formulert fra et dystopisk samtidsperspektiv: Er det i det hele tatt noen fremtid?
«Komposisjonsforum» har de siste åtte månedene arrangert åpne seminarer på Kunstnernes Hus. Serien åpnet med temaet «Hva er komposisjon i dag?», der fire veletablerte kunstnerne og komponister presenterte subjektive innganger til disiplinen slik de ser den.
Som avslutning på sesongen stilles det opplagte oppfølgingsspørsmålet «Hva er komposisjon i fremtiden?». Denne gang vil panelet bestå av fire masterstudenter, flere av dem i sin siste studieuke før yrkeslivet møter dem i fleisen, som deler sin virksomhet og sine tanker om feltet de er på vei inn i. De vil presentere posisjoner, hypoteser og eksempler fra egen praksis som grunnlag for en bredere diskusjon om hvor hele feltet er på vei.
Med andre ord: Det er duket for «Den Store Komposisjonsmasterstudentdebatten 2026».
For å stramme den polemiske skruen et par hakk er det også opprettet et «opponent-panel» bestående av enda yngre aktører, nemlig fire bachelorstudenter i komposisjon som formodentlig vil sette fremtidspotensialet i sine eldre medstudenters virksomhet under en kritisk lupe.
Samtidsmusikken står i dag i en (forhåpentligvis kreativ) skvis mellom (for eksempel) den klassiske musikkhistorien, en mulig interdisiplinær åpning mot andre kunstarter, en mer eller mindre akutt verdenstilknytning og en tidvis fruktbar og tidvis uavklart relasjon til andre musikksjangre.
Komposisjonsforumet på Kunstnernes Hus ble startet opp delvis med en intensjon om å bedrive en type undersøkende og ustrukturert analyse av hva som foregår innenfor dette mangslungne økosystemet.
Dessuten var ønsket å bidra til å løfte den offentlige samtalen og diskusjonen rundt kunstmusikk og dens tilknytning til tilliggende herligheter (andre kunstarter, samfunnet etc). Bakteppet er at apparatet for resepsjon og diskusjon rundt moderne kunstmusikk har blitt gradvis nedbygd slik at det nå nærmest føles fraværende (mens konsertscenen paradoksalt nok virker å være mer vital enn noen gang).
Man kan derfor på den ene siden tenke seg at den nyutdannede kunstnerens rolle i økende grad blir å stå på barrikadene og gå inn i en slags diskursiv (panisk?) overlevelsesmodus hvor man blir nødt til å argumentere både for egen estetikk og hele feltets verdi. Ingen tradisjonell institusjon, musikkviter, kritiker eller NRK-journalist ser på det som naturlig å ville ta den jobben.
Ledige stillinger
På den annen side: Kanskje er vår tid ikke lengre tiden for hardtslående manifester etter modell fra det heroiske 20. århundrets futurister, dadaister eller surrealister hvor man bramfritt slo fast hva som var den rette (og den gale) kunstneriske vei.
Hvis politikere og maktmennesker er de som representerer det postulerende, det vulgært selvsikre, det overskridende, provoserende, ikonoklastiske – hva er da kunstnerens rolle? Kanskje ser man en økende tendens til at musikkens og kunsten i vår tid i stedet tilbyr rom for refleksjon, kanskje til og med meditasjon, for å «lytte» i sin grunnleggende betydning (i stedet for å påstå), at konsertsalen blir et sjeldent «trygt rom» i en kaotisk verden, at kunstopplevelser skal virke «bekreftende» mer enn utfordrende.
Eller er det nettopp dette som er det ultimate skrekkscenario: Den kritiske kunstens endelige abdisering til fordel for «wellness» og apolitisk apati?
Det er vanskelig å påstå noe generelt om estetikken til den nye generasjonen av yngre, eksperimenterende og søkende komponister som i økende grad i ferd med i prege feltet. Selv om mange av de ytre forutsetningene for komposisjonsfeltet kan virke radikalt annerledes i dag enn for studenter som avsluttet studiene bare for femten år siden, er det krevende å gjenkjenne en type definerert «generasjon».
Kanskje kan likevel fire komposisjonsmasterstudenter på full fart inn i samtidsmusikkgrøten være med å veilede i en spekulering om fremtiden i lys av egen virksomhet og ved å teste ut utopier og dystopier.
Klaus Holm har lang erfaring som utøver innen improvisasjon og eksperimentell jazz. Han forsøker å skape en musikk som både er personlig og original, samtidig som den kan reflektere den sosiale virkeligheten vi lever i. Han er tiltrukket av det «upolerte», «upretensiøse» og ønsker å bringe energien fra frijazz inn i andre genre. I de siste årene har han også inkludert gastronomi i interdisiplinære og interaktive komposisjoner.
Victoria Finstad Nunes er en norsk-brasiliansk komponist som skriver kunstmusikk for soloinstrumenter, kammerensembler og orkester, og er også involvert i interdisiplinære og kollektive kunstpraksiser. Hun er opptatt av «modularitet», «transformasjoner» og er influert av fenomener fra både natur og hverdag.
Martin Langerød skriver eksperimentell musikk i akustiske og elektroakustiske konstellasjoner. For ham er den kritiske, klanglige og materielle undringen og utforskningen sentral. Han forsøker å utfordre etablerte konsepter, konvensjonelle materielle forståelsesmodeller, hvordan man tradisjonelt tilnærmer seg og forstår lyden, dens bestanddeler og parametere, og de referansestrukturene man ukritisk forholder seg til, noe som ikke utelukker popkulturelle harmoniske antydninger.
Guoste Tamulynaite er keyboardist og komponist født i Litauen. Hennes musikalske hovedinteresser er repetisjon, banaliteter, sentimentalitet og ustemte lyder. Hun omtaler egne komposisjoner som «avslappet maksimalistiske og surrealistiske». Hennes arbeid inkluderer bruk av tekstiler og andre billige materialer i hennes produksjon av kostymer, egenkonstruerte instrumenter og scenografi.
KomposisjonsBachelorOpponentPanelet består av Torbjørg Wesnes, Åsmund Erichsen, Edvard Fremstad og Hjalmar Knut Henning Bjerner.
Moderator: Fredrik Strand Blichfeldt
