Historieløst av Kulturdepartementet
INNLEGG: Det er historieløst å ikke ha med komponister i styret i det nyopprettede Music Norway, mener Dagfinn Koch.
Som seriøs samtidskomponist har jeg all grunn til å være bekymret for hva som vil skje med formidlingen av den papirbaserte kunstmusikken i sammenheng med sammenslåingen av Norsk musikkinformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN) til Music Norway.
Kulturminister Anniken Huitfeldt har .
Music Norway er et flott initiativ med tanke på den bredde norsk musikkliv kan vise til. Men det er viktig at den skapende kunstmusikken ikke kommer til kort. Siden det satses stort på kunstmusikk gjennom utdanningsinstitusjoner i musikk, opera, symfoniorkestre og ensembler i Norge, er det naturlig at dét avspeiles i de oppgavene Music Norway skal fylle.
Les også:
Viktig at kunstmusikken er representert
Innen kunstmusikken er det komponistene (døde som levende) som er leverandører av det notebaserte musikken, som er utgangspunkt for de klassisk utdannede utøvende musikernes virke. Etter Norges musikkhøgskole endelig fikk en seksårig komposisjonsutdannelse på begynnelsen av 80-tallet, har kunstmusikken blitt tilført meget godt skolerte og sjeldent begavede komponister, hvor en del også har sitt virke internasjonalt.
Derfor er det svært viktig at også den skapende seriøse kunstmusikken er representert i Music Norways styre, noe den dessverre ikke blir nå. Det er heldigvis utnevnt en representant for den utøvende kunstmusikken i styret.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Slutten på en epoke
Da Norsk komponistforening tok initiativ til Norsk musikkinformasjon, med John Persen og Olav Anton Thommessen i spissen, var modellen at Norsk musikkinformasjon (grunnlagt i 1979) skulle arbeide med det MIC blant annet har gjort til nå: noteproduksjon og formidling. En av grunnene til at Persen og Thommessen tok initiativ til til et musikkinformasjonssenter, var at de mente musikkforlagene ikke var i stand til å ivareta komponistenes interesser.
Ledige stillinger
Ved at MICs noteproduksjon blir lagt innunder Nasjonalbiblioteket (som ikke har kompetanse på noteproduksjon, men på arkivering), mener jeg vi ser slutten på musikkinformasjonssenteret i Norge, som har frontet notebasert musikk i 33 år. Vi står i fare for at Norge blir nå det eneste nordiske landet uten et musikkinformasjonssenter som ivaretar den papirbaserte seriøse komposisjonsmusikken.
