125 ÅR MARKERES I SVART-HVITT: Det blir en del arkivfoto (og videoer, Eivind Groven finnes det mye svarthvitt gull med, se nedover i saken!) når den unike musikkhjernen Eivind Groven skal feires. Her spiller han på elektronorgelet sitt på Ekeberg.(Foto: Privat)
Han tok sitt reinstemte orgel i hende
I sin jakt på å få et orgel til å låte renstemt – ikke «vanlig», temperert – trykket Eivind Groven på brytere og skapte en slags første norske synthesizer. Lær om hans liv og virke, i anledning Eivind Groven i 125 år.
Denne uka markeres 125-årsjubileet til spelemann, komponist og musikkteknolog Eivind Groven. I den forbindelse presenterer Ballade musikere og musikkformidleres innfallsvinkler til Grovens arv og arbeid.
I dag forteller Jøran Rudi i Eivind Groven Institutt for Renstemming om Grovens arv og hva hans arbeid med renstemt musikk har å si, og fortsatt, nær femti år siden han gikk bort. I går kunne du lese om et «hemmelig» stykke som blir framført i Grovens eget orgelhus i forbindelse med jubileet.
– Instituttet har tre oppgaver: det ene er knyttet nært til Grovens musikk. Han var en aktiv figur siden før krigen. Så er det renstemming som er et av de prinsippene han har brukt i mange av sine som han har utviklet teknologi rundt – og så er det teknologien.
Det sier Jøran Rudi i Eivind Groven Institutt for Renstemming (EGI), blant dem som feirer 125-Groven år denne uka.
Eivind Groven oppfattet sitt arbeid med de renstemte orglene som et forsøk på å tilfredsstille høresansen, som et skritt nærmere det fullkomne. Han ønsket å realisere en drøm som han mente hadde vært tilstede gjennom århundreder hos «tusener av musikere» (Groven 1948a, 81), drømmen om det renstemte system, skreiv Anne Jorunn Kydland Lysdahl på Ballade/Norsk Kirkemusikk i 1999. Flere av dem som denne uka markerer den originale musikkskaperen og -forskeren ser ut til å vil ha fram noe av det samme.
– Altså han er ikke på noen måte noen underkjent komponist, langt ifra, han var mye brukt i sin tid, populær og hadde et betydelig gjennomslag. Vi synes allikevel at musikken kunne blitt spilt mer.
Allikevel: Rudi og de andre som snakker om utforskeren, Groven-entusiastene, synes det er en forutsetning at teknologien hans holdes ved like og restaureres.
– Han laget nemlig forskjellig teknologi for å kunne spille renstemt i flere tonearter, og kunne skifte mellom tonearter. Det er ikke mulig hvis man stemmer et piano i en toneart, men han fant opp en automat som skifter toneart gjennom spillet.
– Som å se et landskap gjennom skitten rute
Hør – og få det vist – av Groven sjøl under. Det er ikke gitt at et utrent øre/hjerne skjønner forskjellen, så heldigvis kommer programsekretær Haagen Ringnes inn med spørsmål og oppfordring om gjentakelse. Men du hører forskjellen, i NRK-videoen nedafor! En renstemt akkord ligger nærmere det mange synger, eller «mellomtonene» man kan oppfatte dem som, i tradisjonsmusikk over hele verden.
– Jge pleier å si at det musikken er som et landskap gjennom en glassrute. Er den skitten, tilsvarer glasruta tempereringa. Sjøl om landskapet er det samme. Ved renstemming blir landskapet klarere. Musikken er den samme, men blir grumset på grunn av urenhet, mente Groven sjøl om den innarbeida tempereringa:
https://youtu.be/1hdlip0tJ_I?si=4cKZ6Hihaeht7SrO
I 1953 bygget Groven ferdig et pipeorgel på en stemme, og koblet det til en renstemmingsautomat bygget av kasserte releer fra Televerket.
Ledige stillinger
– Han laget et orgel i sin tid, som gikk på luft, men han også arbeidet med elektronorgeler. Og der er renstemming mye enklere. Så han laget faktisk intet mindre enn Norges første synthesizer!
Dette gjorde han med «releer», brytere fra elektronikk han fikk av Televerket, som altså veksler mellom tonefrekvensene.
– Det vi gjør nå på den siden, det er å gå gjennom teknologien, finne hvilke deler som er gått i stykker, gjør teknologien spillbar igjen, slik han laget den i sin tid. Så er det neste skrittet å gjøre dette tilgjengelig i den digitale verden, og lage en digital automat som skal spille riktig.
En slik tilgjengelig automat skreiv Ballade om allerede rundt 100-årsjubileet hans.
– Den er faktisk ikke helt i orden. Den er basert på Grovens arbeid, men det er noen misforståelser i hvordan det har blitt implementert, og derfor spiller ikke den helt sant, beskivrer Rudi.
– Derfor må vi ha skikk på orglene, de fysiske orglene, for da har vi et utgangspunkt hvor vi kan faktisk sjekke kilden.
Rudi beskriver en slags pan-europeisk søken etter den hellige gralen Løsningen på Renstemmingen samtidig som nordmannen søkte etter den. Så ble altså Groven musikeren/utforskeren som fant den.
– Man prøvde seg med veldig kompliserte tangentoppsett, forskjellige tangentbrett og sånt, men det ville ført til at noen ikke kunne spille som man var vant til, som organist. Men han fant da opp en automat, som lyttet til spillet og som skiftet til riktig orgeltype fysisk når det var krevet for at klangen skulle være ren. Og dette gjenskapte han da i de to elektronorglene sine.
Som Ballade skreiv om tirsdag, skal Rudi være med å markere Grovens musikalitet nettopp i huset der orglene hans står.
Men instituttet har valgt seg et pianostykke for markeringa– som altså ikke renstemmes. Men også denne musikken, skapt av Eidvin Groven er særegen, ukompromissløs, uten sidestykke. Og ikke veldig utbredt. Mer om sjeldenheten Marihand her.
– Ferdig med renstemminga for nå, Jøran Rudi, skulle du ønske at Marihand, kunne bli innspilt?
– Det hadde jo vært storveis om det kunne bli gjort nå, en drøm kanskje, for instituttet.
BRUKER TID PÅ GROVEN: Les pianist Knut Erik Jensen om det ukjente stykket Marihand, som han har jobbet seg ned i, på Ballade fra tirsdag. (Foto: Bernt Kulseth)
– Groven har et helt eget tonespråk.
Pianist Knut Erik Jensen Eivind spiller Marihand i helga i Grovens orgelhus på Ekeberg, og beskriver Eivind Grovens musikk slik:
– Han var seljefløyte- og hardingfelespillemann på høyt nivå og samtidig klassisk komponist. En veldig spesiell kombinasjon. Det norske elementet føles friskt og naturlig hos ham. Og han strukturerte musikken på en unik måte, noe som sikkert kommer av bakgrunnen hans. Han skrev ganske lite for piano, men det han skrev var friskt og originalt. Les hele intervjuet vi publiserte tirsdag her.
