De komfortable skylappene
INNLEGG: Ness’ essensialistiske musikksyn er rørende, men utdatert, skriver direktør for Ultima i 2009, Lars Petter Hagen i dette svaret til Jon Øivind Ness.
Når Jon Øyvind Ness (i , red. anm) etter sitt eget utsagn verken har gått på konserter eller er interessert i samtidsmusikk, må det være lov å spørre: hva får ham til å tro at han er Ultimas kjernepublikum? I og med at han ikke var på noen konserter la han derfor heller ikke merke til at langt de fleste konsertene på årets Ultima hadde et usedvanlig godt publikumsbelegg. I tillegg var antallet presseoppslag per dag doblet i forhold til i 2008. Trivielle detaljer som dette bryr ikke Ness seg om, for som han selv skriver: hvis ikke han er interessert, hvordan skal da noen andre kunne være det?
La det være helt klart: Både Ultima og Ny Musikk har et kjernepublikum, som er økende og som består av allment kulturinteresserte mennesker i tillegg til profesjonelle musikere, komponister og andre kunstnere. Men det er riktig at det ikke primært er Jon Øyvind Ness og vennene hans.
Ness ønsker seg kunst som ikke går ut på dato og som treffer rett i mellomgulvet. Som eksempel nevner han ni komponister (hvorav over halvparten er døde), et rockeband som ble oppløst i 1980 og Dolly Parton. Alle forøvrig også blant mine favoritter. Som et eksempel på det motsatte nevner han Jennifer Walshes opera «XXX_Live_Nude_Girls» på Ultimafestivalen og performancen til M.A Numminen med KORK under Happy Nordic Music Days. Man kan like eller ikke like disse verkene, men å avfeie de som «stunts» er ikke bare stokk konservativt og historieløst, det avslører også en svært mangelfull forståelse for store deler av den musikken som lages i dag.
Ness ønsker seg en vurdering av Jennifer Walshes opera som er «rent KUNSTERISK». Jeg antar det betyr fri for irrelevante faktorer som kulturell kontekst, politisk bakteppe og historie. Det er en interessant utfordring, men jeg skulle gjerne hatt en redegjørelse for kriteriene på renhetsskalaen til Ness. Når tipper det over i urene kunstneriske problemstillinger som «IKKE GJELDER», som hans eget eksempel «Det sier noe om kvinner som objekter osv..»(sic!)? Er det for eksempel lov å ta hensyn til teksten? Eller bør det være en vurdering utelukkende ut fra intervallstruktur og dynamisk forløp?
Ness’ essensialistiske musikksyn er rørende, men utdatert. «Kjernen av det det handler om, musikken», er heldigvis ikke en fast størrelse, og derfor må en festival som Ultima være i konstant bevegelse. Som komponist har Ness all rett til å oppholde seg i sitt estetiske favorittrom hele tiden og krølle øyenvippene sine til den musikken han selv mener er den mest opphøyde. Men institusjoner som Ny Musikk og Ultima kan ikke slå seg til ro med én løsning, vi kan ikke ta på oss skylapper. Oppgaven er å gjenspeile aktiviteten som foregår blant kunstnerne, og det betyr også å programmere ting som er omdiskutert. En viktig konsekvens av en slik praksis er at handlingsrommet blir større – for alle.
«Oss-og-dem»-skismaet til Jon Øyvind Ness er problematisk, men føyer seg likevel inn i en lang tradisjon i norsk samtidsmusikkdebatt. Men der dette tidligere var en debatt om romantisk versus modernistisk musikk, bytter Ness ut romantikkbegrepet med komponister som lager ren og kunstnerisk musikk som treffer rett i mellomgulvet og setter det opp mot resten av samtidens musikk-, kunst- og teaterverden som driver med «stunts». Det er morsomt å se at historien gjentar seg, men en generell debatt om en musikkfestivals innhold på disse premissene er selvsagt fremdeles altfor unyansert.
En festival er avhengig av å skape engasjement, og, som Ness helt korrekt påpeker, av at folk kommer og hører på. Årets Ultima klarte begge deler.
Lars Petter Hagen
Direktør Ultima 2009
Og forresten: Det der med punken skjønte jeg ikke. For det første kan jeg ikke huske å ha sagt at Ultima er punka. Ultima 2009 var ikke punka. Dessuten er det ikke sant at punken blir mer og mer interessant jo flinkere de blir til å spille. Ny-amatørismen er noe av det mest interessante som har skjedd i internasjonalt musikkliv de siste åra. Word.
