Björk møter Trondheimsolistene

Å dømme etter de fire Björk Orkestral-konsertene på Island, så henter hun denne gangen låter fra hele sin mangslungne karriere – og med få overlappinger fra kveld til kveld.

– Vi ser veldig frem til samarbeidet med Björk, sier daglig leder Steinar Larsen i Trondheimsolistene – som for anledningen vil stille med en stor strykerbesetning.

– Hun er en av verdens mest profilerte artister gjennom flere tiår, og det er klart at det er stort for oss å få spille med henne og at hun ønsker å jobbe med oss – og ekstra stor stas at det skjer under Olavsfest. Dette blir garantert en konsert helt utenom det vanlige, lover Larsen.

Björk har også tidligere framført sine sanger i orkesterdrakt – blant annet gjennom en egen strykerversjon av oppbruddsalbumet Vulnicura (2015).

«For me, strings stand for the nerves of the human bodies» sa hun den gangen i et intervju med Sinfini Music (nettmagasin for klassisk musikk, nå et underbruk av Deutsche Grammophon).

«The voice and wind instruments are the lungs. Beats are for dancing and your heart pumping, but when you stroke stringed instruments, it’s like your nerves vibrating», sa hun videre. «It’s why we sympathise so easily with strings, I think, especially when you’re going through painful stuff. You just want to grab a clip-on mic and get that… ‘urrrrrrrrr’. It creates this angsty, almost uncomfortable sound – the sound of really raw emotion».

«Islendingens musikk er sterkt vanedannende, og har du først fått smaken på den, får du aldri nok.»

Det har gått fire år siden Utopia (2017), som var tittelen på det islandske pop/avantgarde-fenomenets forrige albumutgivelse. Den plateaktuelle venezuelanske electronica-artisten Arca var her kreditert som medkomponist på hele fem av låtene (hun var også medprodusent på 2015-albumet Vulnicura).

«Det å lytte til denne platen føles mer som å unne seg en smak av favorittsjokoladen en gang imellom, mens du egentlig står på en streng diett der karbohydrater er bannlyst. Islendingens musikk er sterkt vanedannende, og har du først fått smaken på den, får du aldri nok» skrev jeg den gangen i min anmeldelse av Utopia, og lot terningen stoppe på en femmer.

I dag ville jeg nok gitt toppkarakter, ikke minst takket være den aldeles nydelige «Blissing Me» – som også ble sluppet på singel.

I samme anmeldelse skrev jeg at «Björk er der oppe ved siden av store stilister som Prince, Laurie Anderson, Tom Waits, Joni Mitchell, Bob Dylan, Miles Davis, Duke Ellington og Thelonious Monk (og noen flere, men ikke mange flere), slike som liksom har gått i forveien, og som har et uttrykk der du bare trenger å høre et halvt sekund før du vet hvem det er». Det mener jeg fortsatt.

«Björk er der oppe ved siden av store stilister som Prince, Laurie Anderson, Tom Waits, Joni Mitchell, Bob Dylan, Miles Davis, Duke Ellington og Thelonious Monk (og noen flere, men ikke mange flere)»

Første gangen jeg hørte henne, var helt tilbake i 1988 – da hun var vokalist/låtskriver i det islandske indiebandet Sugarcubes.

I hjemlandet var hun da allerede et kjent navn, både som barnestjerne (hun var bare 11 år gammel da hun gav ut sitt første album) og som medlem av en rekke punkband (blant andre Spit and Snot, Tappi Tikarrass og Kukl).

Det store gjennombruddet hennes kom med solodebuten Debut (1993).

Dette albumet var den gangen en popkulturell sensasjon, og figurerer fortsatt høyt oppe på mange lister over verdens beste album. Nellee Hooper (Soul II Soul) var medprodusent, noe som ble begynnelsen på en lang rekke vellykkede valg av samarbeidspartnere. Slik sett har hun mye til felles med Madonna, en artist hun faktisk krysset spor med da hun skrev låten «Bedtime Story» for henne i 1994.

Videoen til denne sangen viser en poetisk og drømmende godnatthistorie der tid, rom og fysiske lover tilsynelatende er opphevet. Her går vel også noe av skillelinjen mellom de to.

De fleste Björk-platene  har noen glitrende popøyeblikk som går rett hjem hos både store og små.

Dersom de to var søstre, ville Madonna vært familiens stolthet – hun som klarte seg, fant sin vei og trodde på den. Björk ville derimot vært den ville, uforståelige og kunstneriske lillesøsteren med en hel verden inne i hodet som kun hun har tilgang til.

Jeg sier ikke at musikken hennes er utilgjengelig, for det er den ikke. De fleste Björk-platene  har noen glitrende popøyeblikk som går rett hjem hos både store og små. Spill «Human Behaviour», «It’s Oh So Quiet», «Hunter» eller «Wanderlust» for familiens yngste (gjerne musikkvideoene), og du får umiddelbar respons.

Slik var det også med singelen «Crystalline» (fra Biophilia, 2011), som er nok en slik Björk-sang som fester seg ganske umiddelbart. Den åpner med klokkespill, fortsetter med piskesnertbeats, et gyngende basstema og en Björk som synger trestemt om krystaller, det ytre rom og hvordan hun bekjemper sin egen angst og klaustrofobi.

Björk er en type artist som kan minne om en viss russisk ubåtkaptein. Riktignok uten eget balalaikaorkester, men minst like grenseoverskridende.

Björk er en av veldig få artister som evner å være både samtidsmusikk og pop på samme tid – med et repertoar som inneholder alt fra ville avantgardistiske lydkulisser til sjarmerende naive poplåter og dansevennlig elektronika.

Hun er en type artist som kan minne om en viss russisk ubåtkaptein. Riktignok uten eget balalaikaorkester, men minst like grenseoverskridende.

Björk Orkestral med Trondheimsolistene: Olavsfest i Trondheim, 30. juli 2022 (Kristiansten Festning) og Bergenhus Festning (Plenen) i Bergen, 3. august 2022.

SPILLER MED BJÖRK: – Trondheimsolistene er jo et sjangeruavhengig orkester, og med Björk blir dette garantert en konsert helt utenom det vanlige, sier Steinar Larsen, daglig leder i Trondheimsolistene. (Foto: )