Av Stein Olav Henrichsen, kunstnerisk leder BIT20 Ensemble og Opera Vest:
Denne høringsuttalelsen er behandlet i styret både i BIT 20 Ensemble og Opera Vest, og representerer begge stiftelsers synspunkt.
Vi slutter oss i hovedsak til de konklusjoner Jørgen Langdalen presenterer i sin utredning om musikkensemblene i Norge.
Generelt.
Når det gjelder de generelle perspektiver, slutter vi oss spesielt til vurderingen på side 170 om «Kunstnerisk og faglig forankring»: «Statens aktive rolle som initiator i utviklingen av kulturlivet tilhører etterkrigstidens kulturpolitikk. For at landet i det hele tatt skulle opparbeide et kulturliv, var det i denne fasen nødvendig med statlig entrepenørskap i oppbyggingen av den institusjonelle infrastrukturen. Et halv århundrede senere er tilveksten av profesjonelle kunstnere og ensembler så sterk i alle deler av musikklivet at det er mulig å føre en politikk som i større grad er basert på prinsippene om «nedenfra-opp» og «armlengdes avstand». Dette bør være et hovedprinsipp også i ensemblepolitikken».
Dette prinsipp blir tydelig i forholdet til BIT20 Ensemble, hvor det er stor etterspørsel etter ensemblets produksjoner både nasjonalt og internasjonalt, også i forhold til grunnskolen og utviklingen av «Den kulturelle skolesekken». En rekke av de statlige kulturpolitiske oppgavene kunne i større grad vært håndtert av ensemblet, særlig når det gjelder presentasjon av norsk kunst internasjonalt, presentasjon av ny kunst nasjonalt og lokalt, og samarbeidet mellom lokale kunstnermiljø og grunnskolen i «Den kulturelle skolesekken».
Finansiering.
BIT20 Ensembles største utfordring idag er en bedre grunnfinansiering. BIT20 Ensemble har idag sin administrasjon finansiert over offentlige tilskudd, men må langt på vei skape en finansiering for hvert enkelt kunstprosjekt på prosjektbasis. For BIT20 Ensemble dreier det seg om mellom 20 og 30 prosjekter årlig.
Dersom f. eks. lønnskostnadene for musikerne hadde vært dekket innenfor faste budsjettrammer, ville konsertaktiviteten både hjemme og ute kunne økt betydelig. Ensemblet kunne presentert norsk kunst jevnlig på de viktigste internasjonale arenaer, hvor ekstrakostnadene ved å turnére kunne vært dekket inn gjennom honorarer. Aktiviteten i norge ville gjort det mulig å presentere ny kunst for et større publikum gjennom festivaler og andre konsertarrangører, også her med relativt høy egenfinansiering. (Nå når antall festivaler og konsertarrangører øker, blir det større etterspørsel etter kunstproduksjoner også nasjonalt og lokalt. Det er viktig at vi produserer kunst i norge, ikke bare viser frem kunst produsert i andre deler av verden på våre nye arenaer.)
Også i forhold til grunnskolen ser vi mange positive synergieffekter av at lokale kunstnere og kunstorganisasjoner samarbeider med skoler i sitt område. Det gir muligheter for publikumsbygging, utvikling av kunstprosjekter i samarbeid med ulike aktører, langsiktig utvikling av relasjoner til både elever og lærere osv. Her kunne BIT20 Ensemble spille en positiv rolle ved utviklingen av «Den kulturelle skolesekken» med relativt små investeringer.
Videre er det et problem at ensmblet slik det er idag, er finansiert over en rekke tilskuddsordninger. Det skaper et relativt stort byråkrati å skrive søknader, følge disse opp, rapportere, utvikle regnskaper for en rekke mindre beløp knyttet til avgrensede prosjekter osv. Dessuten er denne form for finansiering meget uforutsigelig og gjør det meget vanskelig å drive effektiv økonomistyring. Et element her er at prosjektfinansiering ofte er kortsiktig, -man kan ikke søke tilskudd flere år i forveien. Dette fører til økt risiko og økte kostnader. Alt blir mer kostbart med kortsiktig planlegging.
Av disse grunner ønsker vi en bedre og mer langsiktig offentlig grunnfinansiering av BIT20 Ensemble.
Organisasjon
BIT20 Ensemble har tidligere drøftet en tettere samarbeidsavtale med Bergen Filharmoniske Orkester. Først og fremst kan det dreie seg om en felles finansiering av musikere, men det kan også angå en rekke andre forhold. Vi har tatt et initiativ for å drøfte forholdet mellom de to stiftelser på nytt, i lys av både orkester- og ensembleutredningen, og ønsker å komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Med vennlig hilsen
Stein Olav Henrichsen
Kunstnerisk leder BIT20 Ensemble og Opera Vest
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
