Frode Thorsen 2002

Bergen Barokk på Euterpe

På kort varsel har Bergen Barokk overtatt podiet på ukens Euterpe-konsert på Den Nationale Scene. Lørdag 8. mars byr Frode Thorsen, Hans Knut Sveen og Markku Luolajan-Mikkola på et fransk og galant tysk program – med inspirasjon fra den virtuose italienske stil – fra første halvdel av 1700-tallet. Programmet omfatter musikk av blant andre Georg Philipp Telemann, som var en ledende tysk komponist i sin samtid, og Marin Marais som hadde sitt virke ved det franske hoffet.

Kalender

BACH – HAYDN – BACH

03/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Ensemblet framfører også tre stykker fra «Jacob Mestmachers notebok» som er et håndskrevet dokument fra en bergensk kjøpmannsfamilie omkring 1760. Boken, som er vakkert innbundet og inneholder 260 tidstypiske småstykker, befinner seg nå på Vestlandske Kunstindustrimuseum. Publikum får også høre verker av de franske komponistene Antoine Forqueray og Jacques Hotteterre.

I programmet lørdag er primært fransk og galant (tysk) stil fra første halvdel av 1700-tallet representert. Den virtuose italienske stil er likevel merkbar i enkelte satser, spesielt hos Telemann. Georg Philipp Telemann er den viktigste eksponenten for den senbarokke tyske stil (egentlig en blanding av fransk og italiensk). «Ein Lully wird gerümht, Corelli lässt sich loben, nur Telemann allein ist über’s Lob erhoben» skriver den sentrale tyske 1700-talls musikkteoretikeren og skribenten Johann Mattheson begeistret. Det gir uttrykk for den rådende oppfatning blant både musikere og publikum på midten av 1700-tallet:

Telemann var den ledende tyske komponist innenfor de fleste musikkformer. Han var også høyt ansett i Frankrike, han kunne nemlig skrive i fransk stil like lett som i italiensk, eller i en mer blandet «tysk». I de første årene av sin karriere hadde Telemann en rekke viktige stillinger i Tyskland og Polen, men i 1721 slo han seg ned for godt i den forholdsvis fristilte byen Hamburg og ble et selvsagt midtpunkt for både kirke- og teatermusikken. I 1722 ble han invitert til Leipzig, til den viktige stillingen som Thomas-kantor. Sannsynligvis var betingelsene for dårlige for ham, han avslo. Etter en del viderverdigheter var det en venn av ham som fikk stillingen; Johann Sebastian Bach.

Telemann kopperskraverte og utgav mye av sin musikk selv, til dels gjennom abonementsordninger og han ble fremført i private og offentlige musikalske selskaper i både Paris, Berlin, Hamburg, London, Stockholm, København, Trondheim og Bergen, hvor vi finner en partita for fiolin/fløyte og bass (utgitt i Hamburg, 1716) av ham i Mestmachers notebok. Jacob Mestmachers notebok er et håndskrevet dokument fra en bergensk kjøpmannsfamile omkring 1760. Den oppbevares på Vestlandske Kunstindustrimuseum. Boken er vakkert innbundet og inneholder 260 tidstypiske småstykker (arier, danser o.l.) utskrevet for klaver. Mange stykker er av eldre dato. De er besifret og kan uten videre spilles i ensemble med fløyter, fioliner og generalbass.

I Ludvig 14.s regjeringstid oppstod en ny bevissthet og stolthet omkring det genuint franske. Kongen ble dyrket nærmest som en guddom («solkongen») og den høyere adel flyttet inn til Frankrikes nye sentrum; Versailles, fyrstens landsted for å forherlige og opphøye kongen og hans uinnskrenkede makt. Der dyrkes dekorativ kunst, rasjonalitet og en ytterst detaljert og presis hoffetikette. Ludvig 14.s liv var et teater, med morgenritualer, mottagelser og måltider. Musikerne skulle forskjønne og forsire øyeblikket gjennom en diskré, elegant og rafinert fremføring:

Abbé Francois Raguenet skriver i sin bok fra 1702 Paralléle des Italiens et des Francais: «at franskmennene i sine airs søkte etter det myke og enkle, det flytende og sammenhengende. Hvis de utforsket en tonartsendring gjorde de det med mange forberedelser. Italienerne forflyttet seg modig og plutselig fra dur til moll, gjennom de villeste kadenser og mest irrægulære dissonanter. De nølte ikke og foretok seg hva som helst med god samvittighet, mens franskmennene var fornøyd med å behage øret og følge reglene». Til tross for disse strenge begrensningene klarte flere musikere å skape meget uttrykksfull musikk, fra det mest intime og sentimentale til det opphøyde og pompøse.

Som gambist i Lullys operaorkester arbeidet Marin Marais seg inn i hoffmiljøet og ble i 1679 oppnevnt som musique de la chambre du roi. Med skolering fra bl.a. Lully gjorde han seg tidlig bemerket som komponist og preludiet i dette programmet er hentet fra en av hans fem samlinger med musikk for bassgambe.

Antoine Forqueray var stamfaren i en av Paris mest prominente musikerfamilier. Selv om han arbeidet ved Ludvig XIVs hoff samtidig med Marais blir det presisert at han aldri fikk undervisning fra den legendariske eldre gambisten. Virtuositet var hans varemerke. I følge en beskrivelse (Mercure de France 1738) skal han ha uttalt at hans målsetning var å spille med samme rapiditet på gambe som de italienske mesterne gjorde på fiolin.

Jacques Hotteterre ble født sannsynligvis i Paris. Han hørte til en meget betydningsfull musikerslekt. Flere av familiens medlemmer var fremragende musikere, men først og fremst fikk de betydning som nyskapende instrumentmakere. Jacques Hotteterre virket ved hoffet sammen med flere av samtidens fremste musikere som f.eks. Francois Couperin og Marin Marais. Jacques Hotteterre tok tilnavnet «le Romain» – romeren, fordi han hadde studert i Roma. I hans musikk kan vi også høre enkelte italienske trekk, som f.eks. gigene i første og tredje suite.

Utøverne:
Frode Thorsen har sin utdanning fra Bergen Musikkonservatorium, Musikkhøgskolan i Stockholm og fra kurs med flere av vår tids fremste blokkfløytister. Debuterte i 1984. Aktiv som solist og kammermusiker. Førsteamanuensis ved Griegakademiet i Bergen. Flere plateinnspillinger med repertoar fra middelalder, renessanse, barokk og vår samtid.

Hans Knut Sveen tok først kirkemusikkutdanning ved Bergen Musikkonservatorium. Samtidig studerte han cembalo med Ketil Haugsand. Senere fortsatte han ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam med Anneke Uittenbosch og Gustav Leonhardt som lærere. Aktiv som solist, kammermusiker og lærer. Han er førsteamanuensis ved Griegakademiet.

Markku Luolajan-Mikkola tok først sin utdanning på moderne cello ved Sibeliusakademiet i Helsinki. Siden studerte han gambe og barokkcello i Haag med Wieland Kuijken og Jaap ter Linden. Underviser ved Sibeliusakademiet og har en omfattende internasjonal aktivitet som utøver. Flere CD-innspillinger i Finland og Norge både som solist og kammermusiker.

Bergen Barokk ble stiftet i 1994 og har en høy aktivitet med konserter og innspillinger i Norden og Russland. Konsertopptak fra festivaler har blitt sendt på radiostasjoner i USA, Kanada og flere europeiske land. Innspillinger finnes på BIS, Simax Classics og BB-records. Bergen Barokk mottar støtte fra Bergen Kommune og Norsk kulturråd samt Universitetet i Bergen. Ensemblet ledes av musikerne Frode Thorsen, Hans Knut Sveen, Mona Julsrud og Markku Luolajan. Euterpe er et samarbeid mellom kammerpartnerne DNS, BFO, BIT20 og Bergens Kammermusikkforening.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev