Saxofonist Ola Asdahl Rokkones fra Tromsø og pianist Dina Bensaïd fra Marokko under konserten i Universitetets Aula i Oslo tidligere denne uken. – Det hadde vært utrolig kult om disse konsertene kunne inspirere flere til å oppdage marokkansk klassisk musikk, eller klassisk musikk fra andre verdensdeler. Eller kanskje lage et tilsvarende prosjekt? kommenterer Rokkones.(Foto: Per-Trygve Hoff)
Saxofonist Ola Asdahl Rokkones og pianist Dina Bensaïd vil synliggjøre hvordan folkemusikken har resonnert i den klassiske musikken gjennom tidene.
Denne uka er saxofonisten Ola Asdahl Rokkones fra Tromsø på turné med den marokkanske pianisten Dina Bensaïd. Turneen har de kalt Echoes of Folk Music, der de presenterer et klassisk program med musikk fra Marokko, Norge, Spania og Tyskland.
Et høydepunkt under turneen er verket L’Aube se Relève de ses Blessures («Daggryet reiser seg fra sine sår») av den marokkanske komponisten Ahmed Essyad, et bestillingsverk skrevet til dem, forteller Rokkones til Ballade.
Han utdyper at det norske publikummet med dette vil bli kjent med klassisk musikk fra Nord-Afrika, en del av verden som ellers sjelden er representert i klassiske konsertprogrammer.
Pianist Dina Bensaïd fra Marokko. Hun og Rokkones bestilte verket L’Aube se Relève de ses Blessures («Daggryet reiser seg fra sine sår») av den marokkanske komponisten Ahmed Essyad til dette prosjektet. (Foto: Ahmed Ismaili)
Ahmed Essyad ble født i Salé i Marokko i 1938, men har bodd i Frankrike siden 1962. Han har en betydelig produksjon bak seg, blant annet flere operaer og flere elektroakustiske verk. Dette nye verket er imidlertid helt akustisk, og utforsker både altsaxofon og tenorsaxofon i samspill med piano over to satser, sier Rokkones.
I tillegg fremfører duoen verket Cinq Emotions («Fem følelser»), skrevet av komponisten Kjell Habbestad på bestilling fra Rokkones i 2005.
De seks satsene i verket utforsker det menneskelige sinnet, forteller Rokkones, gjennom «Méditation», «Attraction», «Intermède», «Affection», «Separation» og «Tentation». Kjell Habbestad har en katalog som omfatter over 100 verk – inkludert operaer, oratorier, konserter, kammermusikk, orgelverk, og en rekke motetter og korverk.
– Disse to nyere verkene av Habbestad og Essyad settes i relieff til Robert Schumanns velkjente verk 5 Stücke im Volkston fra 1849, og Manuel de Fallas 7 Canciones populares Españolas fra 1914, begge i egne arrangementer for saxofon og piano. På denne måten setter programmet opp en spennende dialog over flere akser; mellom gammelt og nytt, og mellom Europa og periferi, utdyper Rokkones.
Duoen har tidligere i uken spilt konserter i Universitetets Aula i Oslo, i Kongsberg kirke og i Strømsø bykirke i Drammen, og fredag 2. oktober er det mulig å oppleve dem i Tromsø – i Kulturhuset kl. 12.00, og i Sparebankens Festsal kl. 19.00.
Ballade ville gjerne høre litt mer om bakgrunnen for prosjektet, som strekker seg over landegrenser såvel som musikalske sjangerlinjer.
– Konsertene så langt har gått veldig fint, med fint oppmøte alle steder! Musikken og prosjektet har helt klart truffet en nerve hos publikum, selv om deler av repertoaret er ganske moderne, sier Rokkones til oss innimellom reising fra sør til nord.
– Hvordan kom dette prosjektet og turneen i stand, og hva var utgangspunktet for den kunstneriske ideen?
Ledige stillinger
– Det var litt tilfeldig at jeg kom i kontakt med Dina Bensaïd, sier Rokkones, som ble foreslått av den marokkanske ambassaden å ta kontakt med henne.
– Og det skulle vise seg å være et veldig godt forslag! Selv om vi har jobbet i lang tid med prosjektet, er dette faktisk første gang vi møtes ansikt til ansikt, forteller han.
– I begynnelsen var jeg veldig spent på om vi ville ha en felles tilnærming til den kreative prosessen, men jeg fant raskt ut at vi var veldig på bølgelengde, og fleksible. Fordi det ikke har blitt rushet frem, sitter jeg igjen med en følelse av at konseptet og resultatet har utviklet seg på en organisk måte.
Dina Bensaïd og Ola Asdahl Rokkones i Aulaen. Selv om sporene, eller ekkoet, fra folkemusikk er sentralt i prosjektet, er konsertene med Bensaïd og Rokkones klassiske konserter – ikke et slags crossoverprosjekt mellom klassisk og folkemusikk, understreker duoen. (Foto: Per-Trygve Hoff)
– Ideen var altså ikke primært at vi skulle lage et «eksotisk» prosjekt, men nå i retrospekt ser jeg jo hvor mange unike aspekter prosjektet har, utdyper Rokkones.
– Det hadde vært utrolig kult om disse konsertene kunne inspirere flere til å oppdage marokkansk klassisk musikk, eller klassisk musikk fra andre verdensdeler. Eller kanskje lage et tilsvarende prosjekt?
– For min del var klassisk musikk fra Marokko et helt ubeskrevet blad. Når man går nye veier i stedet for å velge musikere og repertoar man kjenner fra før, skjer det noe nytt og spennende, og man får mange nye perspektiver. Det tror jeg også publikum merker, så det vil jeg virkelig anbefale flere utøvere å utforske. Dessverre møter man ofte på en hindring i det økonomiske. Norske støtteordninger prioriterer som oftest norske utøvere fremfor utenlandske, og det gjør slike prosjekter vanskelige uten å måtte ta en stor personlig økonomisk risiko. Da blir terskelen gjerne for høy! Vi har fått god støtte og drahjelp, men det er viktig å advare om at det ikke nødvendigvis er en enkel oppgave å sette opp et slikt turnéprosjekt.
– Sammenhengene og påvirkningene mellom folkemusikk og klassisk er spesielt interessant – del gjerne noen av dine betraktninger om det!
– De to sjangrene har historisk ofte flytt over i hverandre, både ved at komponister har hentet fra folkemusikken, og at klassiske melodier har funnet veien over i det folkelige repertoaret, sier Rokkones.
– Folkemusikken er jo en identitetsmarkør, og for mange komponister og utøvere gir den en mulighet til å vise musikalsk hvor man kommer fra. Dessuten skal det noe til for at musikk fester seg i en folkegruppe og blir allemannseie. Det kan være ekstra sterke melodier, eller lett gjenkjennelige elementer, slik som spesielle rytmer eller skalaer. Når disse da brukes i en klassisk sammenheng, enten direkte eller subtilt, skapes det derfor umiddelbare assosiasjoner, og musikken får en dybde ut over sine rent tekniske kvaliteter som harmoni, klang og struktur.
– Slik sett er det nesten litt rart at folkemusikk tilsynelatende har blitt uglesett av det klassiske musikkfeltet. Eller har den egentlig det? Kanskje det er noe vi tror? Selv Mozart brukte folkemusikk i sine verk, og hva hadde vel Bach vært uten barokkdansene? Strauss uten valsene? Vi tror automatisk at det kun var Grieg som drev med folketoner, men det er en kraftig forenkling. Sannheten er vel at man heller må være god til å lete dersom man skal finne komponister som ikke har benyttet seg av folkemusikk, resonnerer Rokkones.
– Selv om verkene til Habbestad og Essyad er ganske forskjellige i stil og uttrykk, oppdaget vi at begge to hadde flere folkemusikalske referanser, naturlig nok. Da ble veien kort til å gjøre dette til et hovedtema for konserten, og plukke ut noen flere verk som fokuserer på det folkelige. Dina kom med forslag om at vi kunne kikke til Spania og Tyskland, fordi disse landene har hatt stor betydning for musikklivet i henholdsvis Marokko og Norge. Jeg har en forhåpning om at vi i fortsettelsen til neste turné kan kikke nærmere på den påvirkningen Nord-Afrika har hatt på norsk klassisk musikk – der tror jeg nemlig det er en del interessant å grave i!
Ola Asdahl Rokkones er opptatt av å formidle akkurat disse sammenhengene, og å synliggjøre hvordan folkemusikken har resonnert i den klassiske musikken gjennom tidene, som han sier:
– Dersom man først finner perler, må de løftes frem – ikke kastes vekk. Slik er det også med disse sporene av folkemusikk som er litt ujevnt fordelt i programmet vårt. I verkene til Robert Schumann og Manuel de Falla er det helt utilslørt i titlene at det er snakk om folketoner; 5 Stücke im Volkston, og 7 Canciones populares Españolas. Vi vet allerede i tittelen at her skal det utbroderes på en folkelig måte.
– Når det gjelder Essyad og Habbestad er de folkemusikalske elementene noen ganger litt mer tildekt – men over tid har vi gravd oss frem til flere øyeblikk og motiver som vi prøver å gi en annen farge og en annen tone. Og det er jo først når vi behandler dem som folkemusikk at vi forstår dem som nettopp det, og får utløst de skjulte egenskapene som ligger i dem. For min egen del handler det først og fremst om å oppdage og formidle musikken som notene prøver å beskrive. Det er jo ingen som kan høre et noteark, med mindre det faller i bakken eller krølles til en ball. Vi må anerkjenne at musikken må tolkes før den høres, og at bare en helt ordinær fjerdedel kan spilles på en million forskjellige måter. Som du skjønner har jeg mye å melde om akkurat dette, så den største utfordringen blir vel å ikke snakke for mye mellom stykkene!
Saxofonist Ola Asdahl Rokkones er aktiv på både den klassiske og jazzscenen. (Foto: Carl Christian Lein Størmer)
– Tradisjonelt har det vært et skarpt skille mellom folkemusikken og den klassiske musikken, den samtidige spesielt, der det tidvis har gått heftige debatter i begge miljøer. Hvordan kan dette prosjektet bidra til en bevisstgjøring av og kunnskapsspredning om musikalske sammenhenger og påvirkninger?
– Ja, det har vært mange steile fronter mellom sjangrene, og jeg møter meg selv ofte i døra ettersom jeg også er svært aktiv på jazzscenen. Som klassisk musiker er det lett å bli arrestert for å ha en jazztone, mens man som jazzmusiker kan bli kritisert for å spille for pent og klassisk… I gamle dager var det bare mulig å studere klassisk musikk, og derfor ble klassisk musikk av flere ansett som mer høyverdig enn andre sjangre.
– Heldigvis har vi de siste tiårene fått løftet både jazz, folkemusikk og populærmusikk inn i konservatorieutdanningene, slik at disse også kan behandles på samme akademiske nivå. Likevel henger noe av det gamle «agget» mellom sjangrene igjen. På den annen side er det jo viktig at de som virkelig kan en sjanger hegner om sitt felt, og da bevares noen av disse skillene. Det må man godta. Men det er veldig kult at det i dag er flere som tilegner seg kunnskap fra flere sjangre. Selv har jeg hatt stor bruk for det jeg har lært i jazzutdanningen i utøvelsen av klassisk musikk, og vice versa.
Selv om dette prosjektet bærer med seg ekko fra folkemusikken, skal publikum vite hva de kan forvente, avslutter Rokkones:
– Det er viktig å understreke at akkurat disse konsertene med Dina Bensaïd og meg er klassiske konserter, og ikke noe crossoverprosjekt med klassisk musikk og folkemusikk. Programmet består av både kjent og ukjent, gammelt og nytt, og musikk av fire forskjellige komponister med forskjellige uttrykk. Så håper jeg at publikum vil synes det er litt spennende å lytte etter det folkloristiske i musikken vi fremfører!
Fredag 2. oktober er det altså mulig å oppleve duoen live i Tromsø – i Kulturhuset kl. 12.00, og i Sparebankens Festsal kl. 19.00.
