Utredning med krav om løft for store jazzensembler
Norsk jazzforum vil bedre forholdene for store jazzensembler i Norge. De står bak utredningen «Store Jazzensembler – dynamisk og forutsigbar», som slår fast at behovet for effektive støtteordninger er meget stort for fortsatt å utvikle den levende og dynamiske ensembleformen. Utredningen går inn for en fast støtteordning for minimum fem profesjonelle store jazzensembler- med en årlig budsjettramme på femten millioner kroner. – I dag er det umulig for store jazzensembler å overleve, og dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Tone Germaine Martinsen i Norsk Jazzforum.
Av Kyrre Tromm Lindvig og Arvid Skancke-Knutsen
Norsk Jazzforum konstaterer i utredningen «Store jazzensembler – dynamisk og forutsigbar» at «behovet for effektive støtteordninger er meget stort for fortsatt å utvikle denne levende og dynamiske ensembleformen».
«Selv om norsk jazz i dag har en bedre stilling enn noen gang tidligere, så er det et stort behov for å gjøre noe mer for de store profesjonelle jazzensemblene. Dagens store jazzensembler har ikke mulighet til å drive over lengre perioder. Feltet mangler rammevilkår som kan trygge kontinuitet og utvikling for både utøvere og publikum», heter det i utredningen, som er jobbet frem av et utvalg bestående av Harald Devold, Eirik Hegdal, Olav Dale, Anders Eriksson, Geir Lysne, Hild Sofie Tafjord og Tone Germaine Martinsen.
— Det har vært et ønske om å få til denne utredningen en del år. Nå er den her, og den skal brukes til å posisjonere oss i forhold til de bevilgende myndigheter. Vi har etter hvert fått et greit opplegg for støtte til mindre ensembler – som kvartetter og kvintetter – men for de større ensemblene er situasjonen meget anderledes, sier Tone Germaine Martinsen, som har vært sekretær for arbeidet med utredningen, og til daglig jobber som formidlingsleder for Norsk Jazzforum.
Martinsen vektlegger at det finnes mye musikk for større jazzensembler som ikke blir spilt i dag.
– Grunnen til dette er at det ikke er mulig å få storband til å gå rundt økonomisk. Ofte er det kun i samarbeid med festivaler at denne musikken kan spilles. Poenget er at denne musikken finnes, det skrives mye ny musikk for større jazzbesetninger, og vi vil med vår utredning legge forholdene til rette for at fem ensembler med besetning over 12 personer hver skal kunne drive på profesjonelt plan, sier hun.
Martinsen understreker ellers at utvalget ikke bruker betegnelsen «storband», men heller «store jazzensembler».
– Dette er for å markere at det ikke bare er den tradisjonelle Glenn Miller-stilen som vi ønsker å støtte. Det har vært en del debatt innad i komitéen om hvilke genre som skulle støttes, men vi er kommet frem til at det er nettopp bredden vi vil frem til. Slik som situasjonen er i dag, er det umulig for store jazzensembler å overleve uansett, og dette ønsker vi å gjøre noe med, forteller hun.
I utredningen nevnes såpass forskjellige band som Trondheim jazzorkester, Jaga Jazzist, Bergen Big Band, Geir Lysne Listening Ensemble, Søyr og Norske store orkester for Jazz som representanter for store jazzensembler. Men hvorfor trenger vi egentlig slike ensembler?
— Musikk låter rett og slett annerledes med 12 – 20 stykker enn med en kvartett, sier Martinsen. – En ting er at det ofte er mer trøkk, men det er finnes masse musikk som er blitt skrevet og som blir skrevet, som viser hvor annerledes musikken for et større ensemble låter. Denne musikken ville rett og slett vært en helt annen opplevelse med en kvartett – ofte ville det ikke fungert i det hele tatt. Det er synd at jazzmusikere ikke skal kunne spille i større konstellasjoner enn fire-fem, et symfoniorkester låter jo også fundamentalt annerledes enn en kammertrio.
Ledige stillinger
Utredningen peker også på det man mener er en betydelig forskjell i vilkårene for profesjonelle utøvere av jazz og klassisk – bl.a. ved å peke på det store jazzensemblet i Norge som mottar størst årlig driftstilskudd fra det offentlige, likevel ikke mottar mer enn tilsvarende én årslønn for en ansatt tutti-musiker i et norsk symfoniorkester.
Martinsen poengterer ellers at utredningen passer godt i forhold til tiltakspakken «Samstemt», som de store musikkorganisasjonene la frem for politikerne for en stund siden.
– Utredningen er et konstruktivt og veldig konkret innspill til hvordan vi skal kunne få et profesjonelt storbandmiljø i Norge for til til femten millioner kroner. Det er jo ikke mye penger, avslutter Martinsen.
Utvalget fremhever at utredningen tar for seg den profesjonelle delen av storband- og ensembleområdet i Norge. Det finnes i tillegg et stort amatør- og fritidsbasert område, og mange av disse bandene nyter godt av dagens støtte-ordninger gjennom medlemskap i Norsk jazzforum, heter det.
Ballade vil de nærmeste dagene bringe videre utredningen i sin helhet.
