Prosjekt ”Unge produsenter” var årets nykommer på jazzfestivalen i Molde. Ni ungdommer mellom 18 og 24 år ble invitert til å produsere en egen konsert. De fikk en sum penger, en moderator (veileder), to helgesamlinger samt dagene før konserten, en konsertsal, et konserttidspunkt og ellers frie tøyler. Hvilket band de ville ha, tema og konsept var opptil dem.
Produsentene lever midt mellom det kreative og det praktiske.
Et eksperiment
– Både i Molde og ellers er det mange tilbud for utøvere. For unge folk som produserer, formidler eller kuraterer konserter, er det ikke så mye. Vi ville gjøre et eksperiment: bruke Moldejazzen som produksjonsarena for unge med interesse for formidling, forteller festivalsjef Anders Eriksson, som sjøl er ny av året.
Eriksson har erfaring både som musiker og produsent, og før Molde jobba han ved Festspillene i Nord-Norge. Han har også bakgrunn som produsent og prosjektleder i en rekke ulike sammenhenger internasjonalt, og er medlem av styret i Norsk jazzforum.
Unge produsenter er et samarbeid mellom de fem regionale jazzsentrene og Moldejazzen – og er et viktig prosjekt for en knutepunktfestival, mener sjefen.
– Nå er det på tide å fokusere også på det som skjer bak scenen. Utenom festivalene vil jeg påstå at 80 prosent av jazzmusikerne på norske scener er profesjonelle, mens 80 prosent av dem som arrangerer konsertene er idealister og amatører, forteller han. Det betyr altså at det i Norge er vanlig at amatører tar seg av profesjonelle aktører. Og de skal ta seg av alt fra kontraktskriving, konsertprogram, booking av flybilletter og markedsføring til kafévirksomhet og skjenkebevilling.
Ønsker videreføring
– Vi trenger folk som jobber med produksjon på heltid – det vil bli et økende behov for det, fortsetter han, men understreker at vi alltid vil være avhengig av idealisme og frivillighet – at det er et stort gode.
Det er på tide å fokusere også på det som skjer bak scenen, mener Moldejazz’ festivalsjef (Foto: Jean M. Lafittau)
– Vi er i et generasjonsskifte nå – det er mange klubbarrangører i jazzen som begynner å bli temmelig hvite i håret. Både NISS og Musikkhøgskolen har noe tilbud til folk som ønsker å utdanne seg denne veien, men det må satses mer på dette feltet, også overfor folk som ikke skal jobbe med dette på heltid. Produsentene lever midt mellom det kreative og det praktiske. Mellom musikk og teknikk, og har i tillegg ansvaret for de pirkete detaljene. Det er mye ansvar og en spennende måte å arbeide på, det kreves mye samarbeid alle veier. Og det vil etter hvert bli krevd betydelig mer kompetanse og så av de frivillige.
Prosjektet skal evalueres nå i høst, og videreføring er målet.
– Jeg håper vi etter hvert også kan trekke inn unge fra andre deler av Norden og Europa som ønsker å utvikle seg som produsenter, og jeg håper vi kan få med andre festivaler, institusjoner og organisasjoner på denne satsinga.
Jakten på helhetsopplevelsen
Eriksson mener at dagens generasjon lever i en helt annen verden enn de foregående – at de lever mye mer i en visuell virkelighet, der lys, video og kunstfilm, naturlig er en del av en konsertopplevelse. De jakter i større grad etter helhetsopplevelsen.
Brynjar Rasmussen, som er ansatt som produsent ved Nordnorsk jazzsenter, og som også er styremedlem i Norsk Jazzforum, var ungdommenes moderator på prosjektet. Han mener også at jazzmiljøet har enda litt mer å gå på i det å gjøre en konsert til en helhetsopplevelse.
-Jeg har en brennende interesse for dette, og snakka mye med gruppa om det, forteller han. – Og jeg har lært mye av dem! Hver av dem kom med masse verktøy, de var friske og kreative.
Få muligheter for produsentspirer
Ideen til ”Unge produsenter” ble unnfanga på Kongsberg jazzfestival for to år sia av Anders Eriksson, forteller Rasmussen. Siden er den lufta flere ganger, nettopp fordi det finnes så mange fine muligheter for unge utøvere i Norge, men ikke for unge produsentspirer.
Moldejazz og Nord-Norsk jazzsenter tok kontakt med de øvrige regionale jazzsentrene, og det ble enighet om å kjøre et prøveprosjekt i 2014. De fem jazzsentrene sendte ut mail til kontakter og musikkinstitusjoner for å få unge folk til å melde seg, og ni spesielt interesserte ungdommer fra store deler av landet, ble plukka ut. Jobben ble gjort på to helgesamlinger, i februar og i mai, og i dagene før konserten på festivalen. Utover det hadde de mail- og Facebook-kontakt, og hele tida ”åpen linje” til veilederen.
Realistisk glipp
Prosjektet endte torsdag i festivaluka med neo-soulbandet Oh! fra Tromsø. Konserten var stemningsfullt innhylla i nordlys, frostrøyk og stearinlys i isskulpturer – og da det hele var over og de unge gutta hadde levert sine ekstranumre på det mest sjarmerende vis og bukka seg av scenen, forventa vi å få klappe for de unge, lovende produsentene. Det skjedde ikke, og publikum murra. Det gikk bare ikke an!!
Sjefen sjøl, Anders Eriksson, bøyer hodet ydmykt.
– Jeg bryter sammen og tilstår! Det var en glipp, av meg personlig. De skulle vært presentert. Det var mitt ansvar. Tre av produsentene ble istedenfor invitert til det faste pressemøtet dagen etter.
Ja, den produksjonen – det er sannelig mye å tenke på! Og en realistisk glipp må en jo gi Eriksson rett i at dette var: Det er ikke ofte produsenten får applaus.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
