Indisk jakt på norsk rock
I februar spilte WE på The Great Indian Rock Festival i New Delhi som første norske band noensinne. Nå har festivalsjef Amit Saigal vært i Norge for å jakte på kandidater til neste års program. – Norsk rock har særegne kvaliteter, og jeg ønsker å fremme norsk musikk på våre hjemmesider, i vårt musikkmagasin og kanskje til og med gi ut en samleplate med norsk rock, sier Saigal til Ballade.
Av Øyvind Holen
40 år gamle Amit Saigal begynner å bli en ringrev innen norsk-indisk kulturutveksling, og samarbeider med Rikskonsertene om både The Great Indian Rock Festival og Jazz Yatra Festival, en jazzfestival som avholdes i både New Delhi og Mumbai i november.
Saigal har hentet inn folk som Bugge Wesseltoft, Urban Connection, Come Shine og Solveig Slettahjell til jazzfestivalen, mens rockegruppa WE i februar i år slapp til på The Great Indian Rock Festival – en rockefestival som samler 7000-8000 tilskuere daglig. Begivenheten ble filmet av NRKs Lydverket, og reportasjen derfra ble sendt på TV tidligere i år.
På besøk under Øyafestivalen
– Jeg tror publikum elsket WE, og nå vil jeg ha flere norske band på festivalen. Det er stort sett bare giganter som The Rolling Stones og Elton John som spiller i India, og da er billettene veldig dyre. Jeg tror publikum setter pris på noe helt nytt, og derfor samarbeider jeg også med Rikskonsertene for å få tre-fire indiske rockeband til Norge, forteller Saigal.
Det var derfor Saigal også besøkte Øyafestivalen, som av størrelse minner om Great Indian Rock, for å speide etter potensielle kandidater til en India-tur i februar 2006. Saigat vil ikke røpe hvem han har i kikkerten, men forteller at han under Øya falt spesielt for Madrugada og Satyricon.
– Madrugada og Satyricon er to band som kan passe bra inn på vår festival. Norsk rock er annerledes i forhold til amerikansk rock, med en distinkt identitet som er både aggressiv og rik på følelser. Det å spille tungt ser ut til å falle naturlig for norske band, og i India er den norske black metal-scenen mest kjent. Et band som Dimmu Borgir er store. Men jeg vil vise at norsk rock også rommer mer melodiske band som WE og Madrugada.
Rockescenen i India: Fortsatt en subkultur
Amit Saigal (40) er fra Allahabad i Uttar Pradesh i India, og falt tidlig i rockens klør. Etter en karriere i rockeband, har han viet livet til bakgrunnsarbeid på den indiske rockescenen. Han startet fanzinen Rock Street Journal (RSJ) i 1993, og fra magre kår har det med årene vokst opp til å bli et stort magasin på glanset papir, som siden har født både samleplateserien «The Great Indian Rock» og festivalen med samme navn. RSJ holder til i New Delhi, og har korrespondenter i Bangalore, Mumbai, Dimapur, Chennai og Jamshedpur.
– Tidlig på 1990-tallet dreide den indiske rockescenen seg rundt band som utelukkende spilte coverlåter. Siden de største internasjonale rockebandene aldri kom til India, måtte lokale band dekke etterspørselen ved å spille coverversjoner. Jeg ville lage et blad for og om indiske rockere som skrev sin egen musikk, og etter hvert ble Rock Street Journal et sentrum for et miljø som ville lage sin egen musikk.
Ledige stillinger
— Da vi startet, fantes det tusenvis av coverband, men kanskje bare tre band som spilte egne låter. Nå får vi årlig hundrevis av demoer med originallåter fra band som har lyst til å spille på festivalen vår. I den store sammenhengen er rock fortsatt en subkultur, selv om vi snakker om 300 årlige collegefestivaler med 1500 til 10 000 tilskuere.
Den indiske platebransjen er dominert av filmmusikk, men i løpet av de siste ti årene har den indiske rockescenen vært i sterk vekst – mye takket være billigere og enklere utstyr for innspilling av musikk og CD-brenning. Internett har også vært viktig for spredningen av den indiske rocken, og her har magasinets hjemmeside, RSJOnline.com, vært viktig. Men hvor dukket denne mystiske interessen for norsk rock opp?
– Det er egentlig ganske tilfeldig, men vi kom i kontakt med Alexander Nordgaren fra Mayhem da han begynte å komme på konsertene våre i New Delhi. Etter hvert satte han meg i kontakt med Pilot Management, som igjen førte til et samarbeid med Rikskonsertene.
Egen utgave viet norsk rock
Samarbeidet med WE ga mersmak for Saigal. Ikke bare ønsker han seg et norsk band eller flere til India igjen i februar. Han drømmer også om å sende tre-fire indiske rockeband til Norge.
Samtidig lover han å vie norsk musikk en egen seksjon på RSJs hjemmesider og vie et nummer av magasinet til norsk musikk. Går alt etter planen, kan dette samarbeidet også føre til en egen samleplate med norsk rock tiltenkt det indiske markedet.
– Jeg tror interessen for samarbeid mellom norske og indiske rockere er til stede, og ideen om en egen seksjon for norsk rock på RSJs nettsider skal kunne føre til at norske og indiske musikere kan kontakte hverandre direkte – slik at samarbeidene kan utvikle seg videre av seg selv, og bli mindre avhengig av økonomisk støtte. Jeg har i tillegg lyst til å vie et nummer av RSJ i året til norsk rock, noe jeg ikke har gjort med rockeartister fra noe annet land.
