Musikksnakk: Både som journalist og musiker har det ofte slått meg at de aller fleste intervjuer med musikere som regel handler om noe helt annet enn det vi kan aller best og bryr oss mest om, nemlig musikk. Ikke alt det rundt selve musikken, som det velkjente «hva betyr den siste plata di?». Eller «fortell om innspillingen da?». Eller «hva er favorittbandet ditt?» og «hva er ditt favorittformat?» og «vinyl er vel bedre enn mp3?», for det sier jo alle for tiden, selv om det ikke er sant. Alle disse intervjuene og det meste av den store, offentlige samtalen om musikk handler jo nesten aldri om musikken i seg selv.
Det er altfor sjelden at musikere, vi som lager den musikken alle hører på og snakker om og vurderer og analyserer hele tiden, får snakke om det helt enkle og grunnleggende. Det aller viktigste. Det så veldig enkle og vanskelige på en gang. For hva er egentlig musikk?
I et forsøk på å få noen svar får du i denne serien treffe en rekke musikere i minst like mange genre som får svare helt fritt og nesten ustyrt om det aller viktigste for oss. Det aller enkleste og det aller vanskeligste.
— Hva er musikk, Tord Gustavsen?
— For meg er musikk et sted hvor jeg kan være både grunnfestet og strekke meg samtidig. Det er et sted hvor jeg kan finne både sensuell og åndelig trygghet og samtidig strekke meg etter det ukjente. Og det paradokset er et hovedkraftfelt. Musikk er et sted å sitte og være i, noe å bli foret av og bli fylt av, noe som på en måte føles som om det kommer utenfra eller støtter meg opp. Samtidig så handler det å være i en musikalsk prosess om å strekke seg mot hva det nå enn er jeg tilfører. Det handler om å strekke seg mot det som både beriker og utfordrer det trygge. Musikk er væren – både som en omfavnende tilstand og tilblivelsesprosess. Og både når jeg lytter og når jeg spiller, så er det noe helt sentralt akkurat i dette. Musikk blir en slags meditativ praksis, på det å få være grounded og å være helt åpen samtidig.
— Disse størrelsene du beskriver som ‘det trygge’ og ‘det utrygge’, hvilken av dem er den største og kraftigste?
— For å finne ut av det så måtte jeg først skjønne mere av hva det trygge var. Så kunne jeg gå dit ned, og så strekke meg på en meningsfull måte. Sånn sett er kanskje tryggheten det helt fundamentale eller det viktigste. Etter å ha studert teori og øvd masse på konservatoriet, så ligger det eksplisitt eller implisitt en preferanse for kompleksitet. Enten det nå er teknisk eller harmonisk eller konseptuelt. Jeg er jo glad for å beherske en del kompleksitet og kunne leke med strukturer og ha et teknisk repertoar, men dette kan så veldig fort bli fremmedgjort – kroppen og det indre musiske barnet blir lett borte.
— I tillegg til den rent musikalske vektløsheten, opplevde jeg en situasjon med tragiske dødsfall i familien. Dette var rett etter at det første soloalbumet mitt kom ut på ECM (i 2003, red. anm.) Dette medvirket sterkt til følelsen av at det er nødvendig med en solid grunnfesting for at strekkingen kan bli organisk og riktig. Hva kan man stå på, hvor finnes det sann trøst, hvor finnes det noe ordentlig som man kan hvile i? Hvordan kan jeg strekke meg på en måte som virkelig føles essensiell, på en måte som føles meningsfull? For meg var utgangspunktet å komme i kontakt med vuggesangene, salmene, gospel, ungdomskormusikken, alt som var kjempeviktig for meg som musisk menneske fra jeg var bitteliten til jeg var i tenårene. Hvordan kan jeg få dette inn i kraftfeltet, og strekke meg mot kompleksiteten derfra?
— Dette er åndelig og komplisert, og selvfølgelig veldig personlig, slik det jo helt sikkert er for alle. Handler dette «trygge i musikken», om alt det du kan rent musikkmessig etter tusener på timer av øving med skalaer og kvintsirkler og parallelltonearter eller er det noe helt annet, noe enklere?
— Nei. Det trygge handler om de mest sangbare og de mest smektende melodiene, og det handler om akkordstrukturene i en god gospellåt eller en enkel søndagsskolesang. Det handler om helt basale strukturer som har en egen sensualitet og en helt egen umiddelbarhet, som for meg knyttes til gode barndomsopplevelser.
— Er det da de gode melodiene som gjør at musikk treffer folk som ikke kan noe om teori eller tonearter eller kan spille et instrument? De basale melodiene?
— Ja, jeg tror det. Det er noe umiddelbart, noe førspråklig med sangbare, enkle melodier som vi deler – i veldig stor grad på et førintellektuelt nivå. Og der ligger det et stort potensial for livshjelp og trøst, når man kan gå dit, til de sangene og akkurat den musikken på en ikke-klissete og ikke-sentimental måte.
Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail
— Du reiser jo masse rundt og spiller for folk, hele tiden, over hele verden. Opplever du at du treffer igjen de samme elementene, disse basale melodiene, er de like overalt?
— Det er i hvert fall veldig mye gjenkjennelse i hvordan publikum opplever det vi gjør. Det er påfallende – og veldig rørende – hvordan denne nesten musikkterapeutiske virkningen av det vi gjør, kan lindre. Og hvordan man kan lage denne profane, gudstjenesteaktige stemningen med publikum på de forskjelligste typer steder. I kirker – men også i konserthus og klubber og andre steder.
— Men samtidig skriver jo de store avisene i Tyskland og USA og andre steder at du er den fremste eksponenten for denne skandinaviske, mørke, melankolske musikken og stemningene. Den finnes ikke den da, denne lokale identiteten, hvis det er nettopp de store, basale melodiene og ideene som regjerer?
— Joda, den identiteten finnes også. Det er mye skandinavisk folkemusikk i det vi spiller og det er mye melankoli, for så vidt, men for meg er det kombinasjonen av melankoli og jubel som definerer oss som ensemble og som musikere. Men denne jubelen kommer nedenfra, den kommer ikke sånn at vi tvinger den inn. Den kommer når vi og musikken er klare for den.
— Kommer du til å synge disse grunnleggende melodiene på plate noen gang?
— Jeg har sunget i kor. Så jo, kanskje en annenstemme… Eller nei.
Intervjuet er en redigert transkripsjon av en samtale fra Lønsjfest på Sound of Mu i mars 2013.
Tord Gustavsen er pianist, komponist og musikkviter. Han er utdannet på Jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Universitetet i Oslo. Han har blant annet gitt ut fem album på det tyske plateselskapet ECM, med Tord Gustavsen trio og ensemble.
Guttorm Andreasen er musiker, journalist, programleder og kulturgartner.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
