Delt førsteplass blant kulturkommunene – hva så?

Nylig kom den store sammenstillinga av nesten alt som kan telles i kultur, den årlige Norsk kulturindeks. Telemarksforsking setter sammen kulturforbruk, antall kunstnere, størrelse på kulturnæring, offentlige midler, antall scenehus med mer, slik det fordeler seg i norske kommuner.

VARMT/KALDT: Jo rødere, jo høyere kultur-score. (Foto: Telemarksforsking)

Rangeringene omtales i små og store kommuner, som når Altaposten omtaler Alta kommunes stigende (83.) plass blant 347 kommuner. De klatret opp fra plass hundre året før;
– Det er viktig at kulturen også blir målt. Ikke minst fordi barn og unge skal oppleve at kulturtilbud ikke skal være veldig forskjellig fra kommune til kommune. Det sier kulturleder i Alta kommune, Tor Helge Reinsnes Moen (Altaposten).

Til sammen skal indeksen si noe om tyngden av kulturen, bruken, eller hvordan den utformes i de forskjellige kommunene. For eksempel: Netto driftsutgifter i kommunens budsjett beskriver kommunens samlede innsats på et felt.

– Hva kan kommunene bruke kulturindeksen til?
– De bruker den generelt til å ha et datagrunnlag for å lage planer og for å rapportere. Dette er jo påpekt i forbindelse med den nye kulturloven, at det er viktig å ha et kunnskapsgrunnlag å utforme politikken på bakgrunn av. Det er første steg i kulturpolitikken i en kommune, å få oversikt over hva som skjer, økonomien knytta til kultur, og så videre. Kreativ næring har vi jo et stort kapittel om. Det skal jo inkludere all kultur som skjer innafor kommunens grenser, og ikke bare det kommunen igangsetter sjøl, beskriver seniorforsker Bård Kleppe hos Telemarksforsking.

– Når det er snakk om tildelinger, kan man som kommune gå inn og se på de forskjellige feltene og finne seg mål. Indikatorene der kan brukes for å velge hvor man skal satse, sier Kleppe til Ballade.no.

OSLO HAR MANGE KUNSTNERE: Figuren viser indikatorer i kulturindeksen i noen norske kommuner. (Foto: Telemarksforsking)

Er man en kommune uten et scenehus, er det liten vits å se at andre har større tildelinger eller arrangement innen scenekunst, for eksempel.

Han bruker Oslo som eksempel for å vise hvordan forskjellige felter kommer til syne. Hovedstaden skiller seg ut ikke minst på enkeltpersonforetak og ansatte innen kultur, og selskap i kultur som har hjemkommune i Oslo.

Offentlig – privat
En kan se for seg at mye av kulturnæring er det kommunene har minst oversikt over, da den befinner seg lengst unna offentlige budsjetter.

– Ofte ligger det på næringsavdelinga, i kommunene eller i felleskommunale selskap. Jeg tror det er veldig forskjellig fra sted til sted, eller mellom regioner. For eksempel satser Møre og Romsdal på kreativ næring, i Lillestrøm har de vært veldig opptatt av kreativ næring, som noen eksempler på at det varierer veldig, sier Kleppe til Ballade.

Indeks 2023: Delt førsteplass
– Dette er en heder til Røros-samfunnet. Grunnen til at vi havner der vi havner er at rørosingene er et kulturelt folkeferd, som bruker biblioteket, synger i kor, går på konserter og sender ungene sine på kulturskolen. Det sier kultursjef Morten Tøndel i «topp-kommunen» Røros.

På Røros har de markert de gode plasseringene sine siden 2012. Kommunen har i mange året toppet listen som landets kulturkommune, men i 2022 havnet Oslo for første gang på topp. I 2023 deler de to førsteplassen – de som er forskjellige i så mange ting; innlands, kjent for sin immaterielle kulturarv og gamle bebyggelse, den andre Norges største by med en rekke nasjonale kulturinstitusjoner og en storbybefolkning som samler en stor andel av både kulturselskaper og kulturarbeidere.

MYE MUSEUM: Eksempel på overblikk over kulturtallene som telles og legges sammen i rangeringa over kultur-Norge: Røros har høy finansiering av museum og kulturarv, høy grad av frivillighet, og en god del kunstnere blant sine innbyggere. (Foto: Telemarksforsking.)

I Telemarksforskings framstilling framholder de at Oslos klatring på tabellen blant annet skyldes et (enda) bedre kulturtilbud de siste årene gjennom åpningen av Odeon kino, Deichman bibliotek i Bjørvika, samt nye Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

Og dessuten, dette er jo ingen konkurranse. Som de sier det på Røros, der de har lett tilgjengelig omtale av kulturindeksen på kommunens sider:
– Hvert år tar Telemarksforsking tempen på norsk kulturliv ved å måle kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. Hvor bor det flest kunstnere, hvem har det mest omfattende kinotilbudet, hvor finner vi flest aktive biblioteklånere og hvem har den største koraktiviteten? (…)

– Kulturindeksen er ingen konkurranse eller kåring – men ren statistikk. (Fortsatt sitat Røros kommunes nettsider.)
– Felles for det som blir målt er at utfallet skyldes veldig mange faktorer i samspill – og nesten alle som bor her og kommer på besøk har en del i dette. Her telles de som går på konserter, låner bøker, arrangerer teater, er medlem i kor, driver keramikkverksted i Kjerkgata, er elev på musikkskolen, går på kino, bidrar frivillig eller jobber med design (…) Rangeringen sier ingenting om kvaliteten på det vi leverer, selv om vi som bor her helt sikkert kan enes om at også dette er veldig bra! Sier altså en av «de flinkeste i klassen» om den høye rangeringa flere år på rad. Så nei, det er ingen konkurranse. Men litt ser de vel på det slik, allikevel?
– Det er klart at for noen er det viktig å komme høyt. Det er ganske mange oppslag i lokalaviser og på kommunale sider, fordi de følger med fra år til år med hvordan de gjør det. En del kommuner bruker det som en indikator, og kanskje særlig på politisk nivå, for den generelle politikken, oppsummerer Bård Kleppe i Telemarksforsking.

– Man skal ikke lage kulturpolitikken etter ønsket om å komme høyest mulig på indeksen, bedyrer han.

Arrangementer og antall musikere er blant de indikatorene som gjør at storbyen Oslo scorer høyt. Musikk er fortsatt den største enkelt-kunstnergruppa, og er dessuten en stor andel av publikums kulturforbruk.
– Vi prøver jo å komme så nærme som mulig på konserter og andre arrangementer. Vi bruker tall fra konsertselskapene for å si noe om dette, men dette kan jo variere hvordan man selger billetter rundt om.

Her kan størrelse på omsetning på den ene sida og antall arrangementer på den andre slå forskjellig ut; om man ser på omsetning fra billettinntekter gir Telenor Arena aleine Bærum kommune høyere rangering. Om man teller arrangement, «vinner» Oslo.