Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta (t.h.) i 1980. (Foto: riksscenen.no)

Stemmen bak verdens mest kjente joik er død

Sanger, skuespiller og joiker Mattis Hætta døde av sykdom.

NyhetFolkemusikkPopulærmusikk

Onsdag kom meldingen om at Mattis Hætta, Simmona Máhtte på samisk, har gått bort, skriver NRK Sápmi. Han ble 63 år. Han vokste opp i Máze i Kautokeino i Finnmark. Han var sanger, joiker og skuespiller.

Han ble norgeskjent over natta da han vant Melodi Grand Prix i 1980. Mattis Hætta vil alltid bli husket for joiken «alle» har hørt, «Sæmiid Ædnan». I 1980 vant han, sammen med Sverre Kjelsberg, den norske Melodi Grand Prix. I den europeiske konkurransen Eurovision, ble det en 16. plass.

Jan Lothe Eriksen, Safemuse og tidligere leder av Riksscenen forteller om Mattis Hætta som deltok i oppbyggingen av Riksscenen fra Juoigiid Searvi. Hætta joiket Riksscenen under kranselaget, noe han gjentok under åpningsarrangementet på festen nede i kafe-arealet.
– En viktig bro inn i det samiske miljøet under Riksscenens prosjektperiode. En inspirasjon og venn, skriver Jan Lothe Eriksen.

Riksscenen er nasjonal scene for folkedans og folkemusikk, og de skriver i en kommentar i sosiale medier at:
– Stemmen bak verdens mest kjente joik er død. Mannen som lærte Europa å joike.

– Alta-utbyggingen skapte oppmerksomhet rundt samefolkets sak. Og sangen vår satte det samiske folks rettigheter på dagsorden. Vi tapte, men vant, sa Mattis Hætta sjøl til Dagsavisen i 2010. Da opptrådte Kjelsberg og Hætta på Riksscenen for folkemusikk i Oslo, i anledning 30-årsdagen for «Saamid Ædnan». Låta ble opprinnelig skrevet om Alta-saken for Hålogaland Teater. Máze (Masi) var en av bygdene som var foreslått lagt under vann i utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke 

KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke 

INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.

Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz

Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.

– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive

– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive

Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet Etter alt, en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.

Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste

Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste

Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.

Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten

Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten

INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.

Er musikk gøy å lage?

Er musikk gøy å lage?

INNLEGG: Suno-sjefen mener «musikk ikke er gøy». Derfor er drømmen om platekontrakt død.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio