Vårt mest personlige instrument
INNLEGG: Mange unge rockevokalister får en kort karriere, fordi stemmen svikter dem. Kanskje kunne mer kunnskap om stemmetrening og -helse hindre at mange sangere må avslutte karrieren før de egentlig burde, skriver Kåre Bjørkøy.
Tirsdag 16. april markerer vi Verdens Stemmedag (World Voice Day) i Norge med ca 30 ulike arrangementer, fra profesjonelle opera- og teaterforestillinger, via workshops og foredrag om stemmen- til sangkonserter, åpne korprøver og stuntopptredener på kjøpesentra rundt om. World Voice Day er initiert av en gruppe ledende stemmeforskere, ledet av professor i musikkakustikk ved KTH, Stockholm, Johan Sundberg.
Hvorfor en verdens stemmedag?
Jo, fordi det åpenbart er behov for å kaste bedre lys over stemmen vår; hvordan den fungerer og hvorfor den av og til streiker eller utvikler seg på en måte vi ikke riktig forstår. Temaet stemme er imidlertid stort, så derfor vil jeg her bare fokusere på den profesjonelle sangstemmen.
I Norge utdannes det sangere for både operascenen, konsertpodiet, jazzscenen, musikalproduksjoner, for rock, soul, folkesang. Utdanningene er vidt forskjellig bygd opp, noe som viser hvor forskjellige mål det er for sangstudiene. Dette skal man ikke undres over, fordi det viser seg at menneskestemmen kan trenes og læres til å spesialisere seg i vidt forskjellige retninger. Noen sangere klarer riktig nok å beherske forskjellige sangsjangere ganske godt, men stemmeproblemer venter gjerne på dem som forsøker å bruke stemmen på en måte den er uvant med. ”Cross-over” sang er nok besnærende og fristende for mange som ønsker å bygge ned barrierer mellom musikalske sjangere, men man kan ikke bytte sangteknikk like fort som man bytter t-skjorte. Stemmen vil bare ikke.
En musikalsanger synger gjerne med et relativt høyt stående strupehode med mye utpusttrykk under stemmebåndene. En operasanger, derimot, senker gjerne strupehodet flere cm vertikalt under sang, samtidig som utpusttrykket under stemmebåndene kan være lavere enn hos musikalartisten og rockesangeren. Mens rockeartister og musikalsangere har en artikulasjon som er tilnærmet lik dagligtalen, må den klassiske sangeren moderere og samordne vokalplasseringer slik at dette ikke forstyrrer stemmens akustiske potensial.
Følelsen er felles
Mens operasangeren trener stemmen på å bære over og gjennom et stort symfoniorkester uten akustisk forsterkning, arbeider rockeartisten med mikrofonforsterket sang. Dette gir vidt forskjellige estetiske klangresultater. I vår tid er det svært mange sangsjangere som lever side om side, og man kan undres om det i det hele tatt finnes noe felles for alle disse musikalske uttrykkene.
Jeg tror at et viktig fellestrekk uansett musikksjanger er at sangere flest strever etter å utvikle sitt eget, personlige sanguttrykk, der egne følelser og stemninger avspeiles i stemmeklangen. Stemmen er svært nært linket opp til emosjonssentrene i hjernen. Emosjoner styrer både pust, stemmemuskulatur og hormonbalansen i blodbanen.
Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail
Negative emosjoner, som frykt, kan lede til at sekresjon i halsens slimhinner bremser opp, og dette gir stemmeslitasje. Sceneskrekk og usikkerhet er alltid forbundet med høyt og hektisk åndedrett, samtidig som produksjonen av negativt stresshormon øker.
Sangere som evner å uttrykke alle emosjoner fritt og spontant, vil være mindre utsatt for stemmestress enn de som låser av for viktige emosjonelle uttrykk. Derfor er det viktig for alle som jobber med sangere å kjenne til slike grunnleggende mekanismer(5). En autoritær dirigent, en uberegnelig operaregissør er eksempler på maktpersoner som lett kan påføre usikre og uerfarne operasangere store stemmeproblemer, fordi de er med å skape frykt og usikkerhet i den kunstneriske prosessen.
Gode arbeidsforhold?
Uansett sjanger så er sangere avhengige av å puste inn luft som ikke skader stemmebåndene. Tørr, støvet luft er noe de færreste sangere liker. Dessverre finnes det rikelig med eksempler på at arbeidsforholdene på scenen eller podiet tar hensyn til stemmehelsen til sangerne. På de profesjonelle operascenen og i flere konserthus fuktes luften på scenen både før og under forestillinger. Men ute i salen er det som regel like tørt som i et hvilket som helst kontorbygg, og da forsvinner den lokale effekten av luftfuktighet på scenen temmelig fort. På norske teaterscener er det ikke vanlig at luften fuktes i det hele tatt. Det betyr at musikalartister må tåle å synge kveld etter kveld i en luft som er både støvet og tørr. Blander man sangere og ballettdansere i en og samme forestilling, vil harpiks fra ballettskoene lett virvles opp og finne veien ned i strupehodet. Hvilken sanger er ikke livredd for hva harpiks gjør med stemmen?
Ledige stillinger
#gallery-12 {
margin: auto;
}
#gallery-12 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-12 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-12 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Kåre Bjørkøy
At sangere vet om hva tørr luft utgjør for risiko, vitner en intervjuundersøkelse jeg gjennomførte blant operasangere i Skandinavia i 2001-2004 (4): 100 % av sopranene berettet om stemmeproblemer grunnet tørr luft, mens 60 –70 % av de andre stemmegruppene opplevde tilsvarende stemmeproblemer.
Støv kan komme fra scenografi, kostymer, inndekning, brannvernmidler, harpiks osv. Tørris som brukes i kunstig røyk på scenen, har også en uttørrende effekt på slimhinnene i halssvelget. En undersøkelse av luftkvaliteten på en større tysk operascene, utført av Bernhard Richter et al., 2002, (1) viste at det var betydelige forekomster av aromatiske disocyanter, muggsopp, aluminiumspigmenter og kvartssand i sceneluften, og et flertall sangere som jobbet på denne scenen, klaget over stemmeproblemer som kunne relateres til sceneluften. Teatersminke, hårspray, maling og lakk kan gi liknende stemmelidelser. Kunnskapen om hva som gagner eller skader menneskestemmen er ikke alltid imponerende hos scenografer, operaregissører og andre som designer en forestilling.
Trenger mer kunnskap
En sangsolist er svært eksponert, og hun er stjerne bare så lenge stemmen holder. Svikter stemmen, mister hun jobben. Ofte mister hun mye mer, fordi sangen er den måten hun kan uttrykke sin identitet på. Konkurransen mellom sangartister i dag er hardere enn noen gang, og dette legger ytterligere press på de som vil bygge en karriere.
Stemmebåndene er dekket av et tredelt slimhudlag, som har utrolig viskositet og variasjonsmuligheter. Hver stemmebåndssvingning kan være forskjellig, og alle deler av stemmeorganet kan tas i bruk, også de ”falske” stemmebåndene, Morgagnis ventrikler. Stemmehelsen står og faller på at stemmebåndsslimhinnen holder seg frisk og i god form. Presses det og trykkes hardere enn slimhinnestrukturen klarer å håndtere, kan det utvikle seg ødem, blødninger og polypper. Stemmebånd kan paralyseres på grunn av overbelastning, og mye annen elendighet kan følge i fotsporene.
Sangere som vet hvordan de skal trene stemmen jevnt og systematisk, som legger opp til en livsstil som er god for stemmehelsen, kan tåle det utroligste av belastning. Den svenske bassbrytonen Erik Saeden sang utmerket til langt over 80, mens andre sangere er ferdig med utøverkarrieren før de har passert 30 år. Mange unge rockevokalister får en kort karriere, fordi stemmen svikter dem etter få år i bransjen.
Kanskje kunne mer kunnskap om stemmetrening og stemmehelse hindre at så mange sangere må avslutte karrieren lenge før de egentlig burde. Verdens Stemmedag er blitt til for å skape større forståelse og gi mer kunnskap hos flere til å ta vare på og trene stemmen sin på en god måte. Men vi har en jobb å gjøre med å bringe fram all kunnskap som finnes om dette temaet. Her ligger ikke norsk sangpedagogikk og stemmeterapi i front, og derfor må vi alle ta grep for å utvikle bedre sangutdanning og spre mer kunnskap om stemmen, et organ de aller fleste er avhengige av.
Kåre Bjørkøy er professor ved Institutt for Musikk, NTNU og kontaktperson i Norge for Verdens Stemmedag
Kilder:
1 Richter, Bernhard et al:, 2002: «Harmful substances on the Opera Stage: Possible negative Effects on Singers`Respiratory Tract”» Journal of Voice,2002, vol. 16
2 Sundberg, Johan:« Formant Technique in a professional female Singer», Acustica 1977, 32
3 Fritzell, Björn:«Röstproblem följer yrket»; Rôsten i vårt samhälle, KTH, Stockholm, 1999
4 Bjørkøy, Kåre: «Klassiske sangere og deres arbeidsmiljø»: Festskrift til Ola Kai Ledang, Tapir Akademia, Trondheim 2011,
5 Pettersen, Viggo & Bjørkøy, Kåre: «Consequences from Emotional Stimulus on Breathing for Singing»; Journal of Voice, May 2009
