Illustrasjonsfoto. Publikum på Riddu Riđđu i juli 2023.(Foto: Riddu Riđđu)
Et viktig mål i kulturpolitikken er å bringe kunst og kultur ut til folk over hele landet. Det kan oppnås ved å styrke lokale arrangører der folk bor.
Av Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet, og Siri Haugan Holden, daglig leder i Norske Kulturarrangører
Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet (Foto: Petter Dramdal Imsland)
Siri Haugan Holden, daglig leder i Norske Kulturarrangører (Foto: Jane Lool)
Vi kunne satt av et år til å reise fra festival til festival, konsert til konsert, utstilling til utstilling, forestilling til forestilling. Gjennom hele landet fra kyst til innland i bygd og storby.
Hver dag kan vi nyte godt av den rikdommen ulike kulturarrangører skaper i forskjellige lokalsamfunn. Vi kan ha en stille stund i utstillingen til Heimdal kunstforening. Vi kan moshe i folkehavet på Vinjerock. Ta inn en danseforestilling på kulturhuset i Ål. Bli opplyst og utfordra av en debatt på Bjørnsonfestivalen. Ta med barna på verksted på Telemark kunstsenter og danse oss inn i Riddu Riđđu-natta.
Kjernen i disse opplevelsene er det kunstnere og artister som skaper. Mens det er arrangørene som inviterer oss, publikum, inn. Det er arrangørene som skaper festivalprogrammet, arrangementet eller arenaen det hele utspiller seg i og på.
Norske Kulturarrangører og Kulturrådet ser med bekymring på at økte kostnader utfordrer arrangører og festivaler. Søknadsantall og omsøkt beløp til Kulturrådets arrangørstøtteordninger øker.
Men pengesekken vokser ikke. Det betyr færre kulturopplevelser til folket. Presset på tilskuddsordningene tvinger frem strengere prioriteringer. I årets behandling av søknader om tilskudd til musikkarrangører, landet tildelingsprosenten på rekordlave 16 %. Flere tidligere tilskuddsmottakere får lavere bevilgninger enn før og mange får også avslag.
Uten vekst i Kulturrådets budsjettrammer kommer vi til å se en utvikling stikk i strid med samfunnsoppgaven arrangørene har potensial til å fylle, der kulturaktiviteten synker over hele landet, og der konkurransen om sårt tiltrengte tilskudd blir større for hvert år som går. Det vil blant annet gå ut over festivaltilbudet, som er lavterskelarenaer svært mange benytter seg av.
Den store vifta av ulike kulturarrangementer er fellesskapsbyggende møteplasser publikum imellom og mellom publikum og kunsten. Kunst og kultur som kan uttrykke ulike kulturelle forståelser og identiteter for mennesker der de bor. Alt faller ikke i smak hos alle, men er tilbudet rikt nok, vil alle kunne få viktige og gode møter med kunst og kultur.
Og hva er rikt nok? Norske Kulturarrangører og Kulturrådet ser et stort, uutnytta potensial for å skape sterkere arrangører på flere steder og å nå et større publikum. Og det er ikke alltid så mye som skal til på hvert sted. At ei bygd skal ha mulighet til å ha fire konserter i året på sin bluesklubb, er ikke avhengig av store tilskudd fra den statlige kulturpengesekken.
Det kan holde at Kulturrådet har romslige nok budsjetter til å tildele 50 000 kroner. Et kunstsenter trenger noen titusener for å formidle nær og fjern historie til kommunens barn og unge. Kulturhusene trenger romslig nok økonomi til også å invitere artister som ikke er sikre publikumskort.
Ledige stillinger
Bare på musikkområdet bidrar tilskudd fra Kulturrådet til konsertarrangører og festivaler til over 13 000 konserter hvert år. I tillegg til alle små og store publikumsopplevelser kan alle disse arrangementene også bidra til noe mer for lokalsamfunnene de finner sted i: Bolyst og betydelige økonomiske ringvirkninger for andre næringer.
Samfunnsøkonomisk analyse påviste nylig en sammenheng mellom kulturtilbudet og veksten i Voss herad. De kom frem til at folketilveksten, som er større enn hos andre sammenlignbare kommuner, ikke kan forklares med annet enn at Voss er et mer attraktivt sted å bo som følge av et utbredt fritids- og kulturliv.
Regjeringen formulerer i Hurdalsplattformen det helt sentrale målet om å skape kunst- og kulturtilbud der folk bor og skape kulturarbeidsplasser og grunnlag for frivillighet. Lokale og regionale arrangører og festivaler står i en nøkkelposisjon til å innfri slike kulturpolitiske og kunstnerpolitiske mål.
Det er på høy tid at både regjeringen og Stortinget prioriterer å øke bevilgningene til arrangørfeltet. De vil få mye kultur for pengene – og vi får mulighet til å både utvikle kulturtilbudet i alle deler av landet, og bevare mangfoldet som allerede finnes.
Dette er et debattinnlegg, der avsenderne gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
