Sikrer økt satsning på digital radio fram til 2020
Kultur- og kirkeminister Trond Giske la i dag fram en plan for ny fordeling av kapasiteten for digital radio som vil fremme utviklinga av digital radio i Norge.
Debatten om DAB har igjen våknet til live. Landets mest markante DAB-kritiker Per Morten Hoff møter nå selv kritikk. To artikler stiller spørsmål ved Hoffs argumenter mot radioformatet. Jørgen Lyngvær i VG Nett mener Hoff villeder og forvirrer publikum, mens Odd R. Valmot i Teknisk Ukeblad spør: - Hvorfor dette raseriet mot en glimrende radioteknologi? Og hvorfor ikke et like stort raseri mot mp3? Det er jo en foreldet kodek det også, men likevel den mest brukte. Gråt Hoff like stridt da han måtte bytte ut sin analoge NMT-telefon til GSM. Valmot mener ikke at DAB er død, men at «DAB er deilig!»
- NRK og P4 tviholder på DAB, og forteller det norske folk at DAB-radio er fremtiden. Det skjer samtidig som DAB av sitt eget verdensforum nå er lagt død, til fordel for en ny og vesentlig bedre standard. Skal Norge virkelig velge en utgående teknologi som fremtidens radiostandard og i tillegg tvinge den på lytterne? Spørsmålet stilles av Per Morten Hoff, IKT-Norge. Han mener det norsk folk blir ført bak lyset av NRK og P4. - De bør være redelige nok til å si at forbrukerne bør vente med å investere i radioer, siden det er innlysende at en ny og langt mer moderne teknologi vil ta over, mener Hoff.
Ledende svenske utdannere og radioprodusenter var tidlig ute med å advare regjeringen mot DAB i Sverige. I et brev til kulturminister Leif Pagrotsky ba de om at DAB-utviklingen i Sverige ble skrinlagt, inntil en utfyllende utredning om «mer moderne» teknologi er på plass. Dårlig lyd, høy pris, mangelfullt mottak på håndholdte enheter og manglende samordning med ovegangen til digitalt TV, var noen av grunnene til skepsisen. Underskriverne hadde ledende stillinger ved institusjoner som Kungliga Musikhögskolan, Dramatiska Institutet, Elektroakustisk Musik i Sverige og Gotlands tonsättarskola. - Ettersom vi forvalter det kunstneriske området, føler vi uro for at regjeringen skal velge en fortsatt satsing på DAB. Å innføre en radio med alt for dårlig lydkvalitet for kunstmusikk og uten mulighet for på gi tilstrekkelig rom for andre stasjoner, er ingen fremtidsløsning , skrev de. Samtidig ga svenskene ros til Norge, som tross dårlig DAB-lyd stiller med flere alternativer via satelitt og In
IKT Norges skriverier inneholder ingen momenter som ikke er tatt hensyn til i Medietilsynets arbeidsgruppes rapport, skriver teknisk direktør i P4 og leder for Digitalradioutvalget, Hans Petter Danielsen, i dette innlegget til Ballade. Danielsen påstår at IKT Norges fremstilling er full av feil, og at fagmiljøet som jobber med DAB er langt bedre informert enn IKT Norges Per Morten Hoff gir uttrykk for: - Vi har tette kontakter internasjonalt og legger mye ressurser i å være oppdaterte til enhver tid. Aktørene jobber dessuten i mange sammenhenger tett med flere av IKT-Norges medlemsbedrifter, som forøvirg ikke forstår på hvilken bakgrunn deres interesseorganisasjon bruker navn og energi på dette. Danielsen understreker også at DAB har passert «være eller ikke være»-stadiet: - Det er ikke noen debatt om vi skal ha DAB i Norge. Vi har DAB i Norge, skriver Danielsen.
IKT Norges Per Morten Hoff er en av de krasseste DAB-kritikerne i Norge. I dette meget omfattende innlegget i DAB-saken, legger han frem en rekke grunner til at «DAB-aktørene», dvs. NRK, P4 og Norkring er håpløst dårlig informerte. Hoff trekker også frem en serie eksempler for å vise at «DAB-aktørene» bevisst sprer skjev og feilaktig informasjon for å tvinge igjennom en stenging av FM-nettet innen 2014: - Stegning av FM-nettet vil være å legge hodet ettertrykkelig på blokka, for her et det ikke en offentlig etat, eller et firma som blir rammet. Hele det norske folk vil måtte forholde seg til en stengning av FM, enten de vil eller ikke. Hvis DAB er så bra som DAB-aktørene hevder, hvorfor har de da så enormt hastverk med å få presset ut FM? En overgang til DAB må være frivillig for alle, både konkurrenter og forbrukere. Hvorfor skal man tvangsinnføre DAB om DAB er så bra som NRK, Norkring og P4 hevder?, spør Hoff.
Kultur- og kirkedepartementet har sendt ut denne pressemeldingen vedrørende digitalradioens fremtid i Norge:
— Vi vil forlengje dei digitale konsesjonane som P4 og Radio 2 Digital har i dag, frå 2014 til 2020. Dette vil sikre stabile rammer for kringkastarane sine planar om å investere i auka dekning i DAB-nettet, i første omgang til 80 prosent, seier kultur- og kyrkjeminister Trond Giske.
Dei kommersielle kringkastarane P4, Kanal24 og Radio2Digital må forplikte seg til å tilby allmennkringkasting fram til 2020, om dei skal få forlenga konsesjonar.
NRK får disponere heile kapasiteten i regionblokka. Totalt får NRK kapasitet som gir plass til 7-8 kanalar. Det gir rom for eit breitt NRK-tilbod.
Resten av kapasiteten i riksblokka (1-2 kanalar) blir lyst ut.
— Bakgrunnen er å sikra at kringkastarane skal vite kva dei har å halde seg til slik at dei kan leggja langsiktige planar for den digitale satsinga si. Samstundes vil det analoge radiotilbodet kunne halda fram uendra. Det er ikkje aktuelt no å setje ein dato for når dei analoge FM-sendingane skal avviklast, seier statsråden.
— Forlenginga vil heller ikkje hindra nye aktørar. Allereie 2010 blir det frigjort nye frekvensressursar, seier Giske.
Vedtaket førar vidare prinsippet om at digitaliseringa av radio i Noreg skal vere aktørstyrt, og at utbygginga av nett for digital radio skal skje i regi av aktørane sjølve på kommersielt grunnlag. Departementet la dette vilkåret til grunn allereie i 1997, då departementet gav si første breie orientering til Stortinget om digital radio, jf. St.meld. nr. 62 (1996-1997).
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
