Rift om strømmespaltene
Spotify gir all makt til brukerne, mens WiMP har en egen redaksjon. De to strømmetjenestene profilerer musikk på vidt forskjellige måter.
I tillegg til de økonomiske utfordringene rundt fordelingen av strømmeinntekter, får profilering i strømmetjenestene en større betydning for norske musikere i takt med tjenestenes voksende popularitet.
Under et intervju med Ballade snakket Petter Wettre om erfaringer med problematikken rundt profilering.
– Som privatperson elsker jeg strømmetjenestene. Tilgjengeligheten er strålende og jeg har aldri reagert på lydkvaliteten. Men hvis du ikke havner på «anbefalt» eller «nyheter» på Spotify og WiMP, må lytterne vite eksakt hva de skal ha for å finne frem til musikken din, sa Wettre da.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Radiovennlig og egne anbefalinger
De to største strømmetjenestene i Norge opererer med vidt forskjellige måter å profilere musikk på. WiMP har en redaksjon bestående av tre medarbeidere som jobber med å registrere nye utgivelser.
Redaksjonsmedlem, Sveinung Rindal, omtaler den anbefalte musikkprofilen som en blanding av det som rører seg på radio og egne anbefalinger.
Rindal mener at Platekompaniets involvering i WiMP fra starten av har gjort at norskandelen har blitt et viktig redaksjonelt premiss. To av de tre ansatte i redaksjonen har forøvrig erfaring fra Platekompaniet.
– Det å stå i platebutikk, som vi har gjort, gjør at vi også ser på dette som musikk- og kulturformidling. I utgangspunktet handler det fortsatt om å pushe musikk, sier han.
– Er det plateselskaper eller artistene selv om står for innsalget?
Ledige stillinger
– Det er vanlig med aktivt innsalg fra både plateselskap og artister. Det er også ønskelig. Vi skal ha en åpen tone, så alle kan komme med forslag. Vi mener at vi er sterke på å presentere både de smale titlene og de kommersielle, sier Rindal, som påpeker at den nye versjonen av WiMP åpner for flere sjangeranbefalinger.
Les også:
– Profilering er nøkkelen
Rindal er ikke i tvil om at profilering via anbefalinger, nyheter og sjangerspalter er blitt den fremste nøkkelen til å nå nye lyttere.
– Jeg vil si at profilering utgjør en veldig stor forskjell, også for nisjemusikk. Så vil kanskje de som ligger der mene at det fremdeles er en vei å gå på inntektssiden.
Ifølge Rindal blir det mest kraft bak utgivelser som også synes i andre kanaler, kombinert med spalteplass i strømmetjenesten. Fiolinisten Vilde Frang fikk drahjelp etter en Skavlan-opptreden tidligere i høst, som Rindal mener ga tydelige utslag på strømmefrekvensen til Frang.
Les også:
Spotify med mediasamarbeid
Spotify endrer ikke redaksjonelt innhold på egen hånd, og profileringen er i all hovedsak overlatt til brukerne gjennom for eksempel distribusjon av spillelister.
Spotifys presseansvarlige i Norden, Malin Cumzelius, skriver i en epost til Ballade at Spotify også samarbeider med magasinet Rolling Stone, avisen The Guardian og nettstedet Pitchfork om redaksjonelt innhold internasjonalt.
I Norge bidrar Dagbladet og musikkmagasinet Gaffa med redaksjonelle anbefalinger til strømmegiganten.
– Vi har valgt å samarbeide med noen av de meste innflytelsesrike redaksjonelle kildene for å tilby brukerne bredde. Blant annet gjennom anmeldelser, spillelister og forskjellige søkefunksjoner. Det finnes også apper som hjelper folk med å oppdage ny musikk, sier Cumzelius.
Følg Ballade på Twitter
Kritiserer Spotify
Musiker og NORCD-gründer Karl Seglem mener at det finnes en mye større interesse for norsk musikk fra WiMPs side.
– Spotify er størst, men den redaksjonelle jobben WiMP gjør er bedre. De har en redaksjon med kunnskaper om norsk musikk og har ivaretatt en del av erfaringen som var å finne i musikkbutikkene. Spotify bryr seg ikke. Det er ikke noe å hente, det er et altfor stort selskap. Jeg har selv opplevd at jeg ikke får kontakt med noen når jeg forsøker å rette opp feil. De svarer rett og slett ikke på henvendelsene, sier Seglem.
Spotify opplyser på sine hjemmesider at de retter opp feil i metadata under forutsetning at de får tilsendt ny og korrekt informasjon.
