Musikkfil-kontroversen: Smutthullet er tettet
Apple har nå tettet smutthullet som gjorde det mulig for George Hotelling å selge sin iTunes-konto, og dermed bli den første til å selge en «brukt» musikkfil. – I dette tilfellet, der grenseoppgangene var så utydelige, faller det hele tilbake på avtaleretten, sier GramArts juridiske talsmann, Lars Christian Fjeldstad. Ballade oppdaget at Apple, trolig som en konsekvens av Hotelling-saken, nå har forandret kjøpsavtalen, slik at det ikke lengre er mulig å overføre medlemskapet til en tredjeperson.
Av Knut Steen
For å unngå å bli «arrestert» for eksemplarfremstilling ved å laste opp/e-poste musikkverk over internett, valgte Geoge Hotelling å selge hele sin iTunes-konto, med kun en musikkfil på, til Keith Elder. Fordi ingen dermed kunne påstå at Hotelling hadde solgt en kopi av varen han hadde kjøpt, noe som ville vært ulovlig, mente Hotelling at han hadde handlet med retten på sin side, og simpelthen benyttet seg av førstesalgsretten. Denne svært sentrale delen av både amerikansk og norsk lov, gir en legitim kjøper av et produkt lov til å selge det samme produktet til den han måtte ønske, for den prisen de to blir enige om, uten videre vederlag til produsenter og rettighetshavere. For å se hvor hyppig denne retten blir brukt, kan man se til alle landets bruktbutikker, aftentorg og loppemarkeder.
Men det er lett å stoppe det «lovlige» salget av brukte filer, i følge Fjeldstad, som til daglig beskjeftiger seg med juridiske spørsmål i Grammofonartistenes Forening, GramArt.
— Smutthullet Hotelling benyttet seg av har nå effektivt blitt tettet av den setningen Ballade refererer til i iTunes avtale med brukerne. Den uttaler klart at kontoen musikkfilene lagres på, og som Hotelling solgte, «er personlig, med begrenset bruksrett, og ikke-overførbar».
Hvordan kan dette sette til side retten til å selge en lovlig kjøpt vare brukt?
— Datafiler, og dermed bruktsalg av musikkfiler, faller ikke under loven om lovlig spredning i henhold til åndsverkslovens § 19. I Hotellings spesielle tilfelle rammes han heller ikke direkte av forbudet mot ulovlig kopiering av åndsverk, fordi det tilsynelatende ikke skjer noen fremstilling av et nytt eksemplar. I tilfeller som dette vil avtaleretten, eller den avtalen som inngås mellom iTunes og kjøper/bruker, være utslagsgivende.
Så alt en som selger filer trenger å gjøre, er å forandre en setning i avtalen forbrukeren må godta for å få tilgang til tjenesten?
— Det vil jeg tro, så lenge dette ikke strider mot amerikansk lov, noe som er svært tvilsomt. Omsatt til norske forhold vil i alle fall en slik klausul vanskeliggjøre alle muligheter for lovlig videresalg av musikkfiler, selv når disse selges i sin «originale» form. Dette er på ingen måte unikt – flere varer og tjenester, så som flybilletter, bokklubb-medlemskap og abonnementer på netttjenester og fysiske tidsskrifter er personlige, og kan ikke overføres til en tredjepart uansett hvor lovlig varen er kjøpt. Dette vil da gå klart frem av kontraktbetingelsene, slik som det nå gjør hos iTunes.
Gitt at man fremdeles ønsker å selge sine brukte musikkfiler, selv om kontrakten med selgeren er personlig. Hvordan går man da frem?
— I henhold til loven om opphavsrett §2 må man da innhente spesielt samtykke for hvert enkelt verk og i hvert enkelt tilfelle, fra de som sitter på opphavsretten til materialet. Dette ville naturlig nok bli en papirmølle uten sidestykke, spesielt hvis man ønsker å selge så mange filer at det utgjør noen inntjening. Og selv om man søker har man ingen garanti for at noen slike tillatelser blir gitt, avslutter Fjeldstad.
