I en tid hvor det utforskes hvilken betalingsvilje det norske hjemmepublikummet har, prøvde No.4, en av landets mest populære popgrupper, seg nylig med en betalingskonsert, strømmet fra Blå i Oslo.
Bandet hadde en billettløsning hvor en enkeltbillett kostet 200 kroner, samtidig som man også kunne betale 350 kroner ment som gruppepris, dersom flere så på konserten i samme hjem.
– Det føles ganske sårbart og spesielt å holde konserter og be folk vippse, sa vokalist Ingeborg Marie Mohn til Aftenposten i etterkant.
Publiserte tallene
Act, booking- og managementselskapet til No.4, publiserte så en oversikt på deres hjemmeside som forklarte prosessen de gikk gjennom før og etter konserten. Ifølge deres tall omsatte bandet billetter og merchandise for 263.000 kroner forbundet med denne konserten.
Hvor mye bandet faktisk satt igjen med var derimot uklart.
Ballade har tatt regnestykket, og med produksjonsutgifter, en andel til spillestedet, booking, honorar til fem innleide musikere, lys- og lydteknikere, markedsføring, managementhonorar og andre utgifter, anslås det at de tre medlemmene av No.4 sitter igjen med ca. 76 000 kroner på deling.
Simen Herning, daglig leder i Act, hverken bekrefter eller avkrefter denne summen, men sier at bandet får langt mindre enn hva de ville fått for en vanlig Oslo-konsert – konserter som også finansierer store deler av en norgesturné.
– No.4 omsetter for over en million med to kvelder på Sentrum Scene. Men samtidig, når man tar med den produksjonen til mindre byer, er det flere konserter på turneen hvor vi taper penger, eller såvidt kommer over null.
LES OGSÅ: Intervju med bandet No.4 i Ballades serie om lyrikken i musikken, Bak ordene
– I tillegg er det slik at et band som No.4 bruker inntektene fra live til å finansiere plateinnspillinger, videoer og annet. Overskuddene fra strømmekonsertene er så langt ikke tilstrekkelig til å legge seg opp midler til slik investering, sier Herning.
Og med turné på vent blir publikum over hele landet sluset inn i klubblokalet på Blå.
Klubben Blå i Oslo (Foto: BLÅ)
No.4 solgte ca. 1100 billetter, godt over Blås vanlige kapasitet, men også langt færre enn hva bandet ville generert på en vanlig turné.
– Det er klart at det genereres mindre penger med en strømmekonsert. Men vi var likevel veldig opptatt av å gi publikum valuta. Etterhvert som vi så at interessen økte, brukte vi også mer penger på produksjon. Vi kunne kuttet produksjonskostnadene til en tredjedel om vi for eksempel bare hadde bandmedlemmene som spilte akustisk, sier Herning.
Permittert
No.4 får i utgangspunktet fast lønn av sitt eget selskap [Samkjørt AS], men er ifølge Herning nå delvis permitterte, og gjør derfor bare denne ene konserten foreløpig.
Han sier at de publiserte omsetningstall for å vise at dersom man har kontakt med publikum, så kan man ha betalingsmur. I tillegg får bandet opprettholdt interessen til fansen, solgt merchandise og får publisitet.
– Fungerer strømmekonsertene som markedsføring for kommende konserter – når det enn måtte være – eller er du redd for at fansen blir mette og mister interessen?
– Så lenge man opprettholder kvaliteten og ambisjonsnivået på strømmekonsertene, så kan man sikkert holde på med det en stund uten at det går utover interessen. Men det er klart, ingenting kan erstatte opplevelsen av å se et band du er fan av i et lokale med skikkelig lyd og lys, sier Herning.
Jobber med kontrakter
– Det artistene får inn på en strømmekonsert kan ikke sammenlignes med en turné. Det er en helt annen verden, sier konstituert leder i GramArt, Marius Øvrebø-Engemoen.
Mange av strømmekonsertene er uregulerte, og på bestilling fra Musikkindustriens næringsråd (MIR), jobber GramArt med å sette felles retningslinjer for hvordan rettighetene skal ivaretas. Øvrebø-Engemoen sier at det gikk litt vel fort i begynnelsen, at det ble hoppet bukk over mange hensyn.
– Det er et tveegget sverd. Vi setter veldig pris på at ildsjelene tok tak og gjorde noe nytt helt i starten. Men nå må vi sette noen flere retningslinjer.
– Problemet er at folk ikke inngår avtaler i det hele tatt. De fleste konserter pre-korona hadde en form for skriftlig kontrakt i bunn. Dette må vi gjøre til standard, også i dette formatet. Uten avtaler kan det fort bli konflikter – og også senere, siden det blir gjort opptak av mange av disse konsertene, sier han.
Må ta sjanser
– Det er godt å se at Blå går mot strømmen og våger å ta betalt. Det viktigste for musikknæringen nå er at man må slutte med veldedighetsstrømmen, sier Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder for MIR.
I en kronikk publisert på NRK Ytring onsdag (republisert på Ballade dagen etter, red. anm.), henvendte MIR seg til kulturminister Abid Raja, og ba han og politikerkollegaene om å redde musikknæringen: «Akkurat nå sliter vi, Abid. Vi står i tidenes største krise, og frykter at det verste ligger foran oss, og ikke bak oss».
– Vi ser det samme nå som da internett forandret hele musikkindustrien. Det må vi lære av, sier Valum til Ballade.
Han sier at det er helt usikkert hvordan musikknæringen vil utvikle seg den neste tiden, men at man fremover sannsynligvis vil vi se nye modeller for betaling for strømmekonserter.
– Og når restriksjonene oppheves, skal aktiviteten tilbake på konsertscenene der de hører hjemme, sier Valum.
Geo-restriksjoner
Et forslag for å øke publikumsinntekter har vært å strømme konserter lokalt, for eksempel via lokalaviser med geo-restriksjoner. Simen Herning i Act er ikke begeistret for ideen.
– Å begrense tilgjengelighet basert på geografi virker ekstremt gammeldags, all den tid internett er tilgjengelig overalt. I stedet for dette kan det være en idé å opptre oftere online. Mange artister streamer for eksempel ukentlig på Twitch eller andre plattformer. Men det spørs jo om musikere er villige til å være underholdere på den måten – det er definitivt ikke riktig strategi for alle.
LES OGSÅ: Ballades samleside for nettkonserter
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta, at jeg klarer å skru av hjernen
Brede Sørum anses for å være en av de virkelig store favorittene i det norske jazzmiljøet. Men musikken han formidler er alt annet enn den 'den nordiske jazzen'.
Elna skal jobbe for likestilling i nordisk kunstmusikk
Databasen ELNA – Equality Library for Nordic Art Music skal bidra til likestilling i kunstmusikken i Norden.
– Det er ikke algoritmene, men håndverket som til syvende og sist gir resultater
Gitarist Magnus Berg gav nylig ut albumet «Electric Sugar» til strålende kritikker. Ballade har fått innblikk i prosessen bak verket.
Bylarm lanserer «Bransjeprisen»
Musikk-Norges største bransjekonferanse og -festival presenterer Bransjeprisen: Til menneskene som sjelden får applausen, men som alltid fortjener litt mer av den.
Ballade og Parkteatret inviterer: Gratis konsert og videovisning – Sesongavslutning!
Søndag 27. april viser vi aktuelle musikkvideoer på Parkteatret i Oslo, med Paul-Ronney Angel som spillende gjest. Få med deg sesongens siste visning!
– Tono bidrar til frykt blant konsertarrangører
Arrangørene om betaling for konserter: – Tono veit ikke hvordan de skal sette vedtaket sitt ut i live. Det bidrar ikke til tillitt.
