Av Thomas Berge, Cap Gemini Ernst & Young
På tross av formidable inntektsutsikter taper musikkprodusenter og distributører betydelige summer på illegal nedlasting og kopiering av musikk. Det europeiske markedet for digital musikk genererte i 2001 inntekter for vel 13 milliarder dollar, men underholdningsgigantenes inntektsmodeller lekker som aldri før. Aktørene svarer med å lansere antikopieringssystemer for å tette hullene, og Secure Digital Music Initiative (SDMI) er den foreløpig siste løsningen for å hindre illegal distribusjon. Etter en lovende start har også dette initiativet tapt momentum og ser ut til å gå inn i rekken av mislykkede tiltak mot kopiering. Musikkfloken er ennå ikke løst og det begynner å haste.
Synkende salg
For salget av CD-plater har sunket betydelig de siste årene – i 2001 ble det i Norge solgt ni prosent færre CDer enn i 2000. Samtidig har salget av Mp 3-spillere skutt voldsom fart. Musikk- og utstyrprodusentene sliter med motstridende interesser. En uknekkelig universell kopibeskyttelse på all ny musikk stikker kjepper i hjulene for elektronikkindustrien, samtidig som en musikkbransje hvor artistene ikke tjener penger er utenkelig. Bransjen er altså tvunget til å innføre antikopieringssystemer, men hvorvidt utstyrprodusentene noensinne vil godta dem, er høyst usikkert.
Problemet er åpenbart; aktørene i musikkbransjen ønsker å sikre sine fremtidige inntekter, men publikum vil ikke å ta i bruk løsninger med antikopieringssystemer. Hva må så til for at løsningene for digital musikkdistribusjon skal lykkes? Jo tre faktorer; forretningspotensial, teknologi og lov og rett.
Brukeraksept
Forretningspotensialet i en distribusjonstjeneste står og faller på aksept blant brukerne – det er selvsagt ikke mulig å tjene store penger uten bred tilslutning. Det viser seg at publikum tiltrekkes av kvalitet, brukervennlighet og muligheten til å spare penger. Lydkvaliteten på nedlastede filer må være høy – CD-kvalitet er et minimum. Dessuten bidrar lett tilgjengelighet, enkel bruk over flere terminaler og kort nedlastingstid til å sikre ytterligere brukertilslutning. Et annet avgjørende moment er at prisen på nedlastet musikk må ligge betydelig lavere enn ved kjøp over disk. Brukerne aksepterer bare antikopieringsløsninger hvis det lønner seg å bruke dem.
Dersom musikktjenestene kan tilby et bredt spekter av artister og melodier, styrkes forretningspotensialet ytterligere. Det er altså kritisk å sikre rettigheter til å distribuere musikk fra flere produsenter. Dette er en av de store svakhetene ved MusicNet og Pressplay, som kun tilbyr musikk fra enkelte produsenter.
Plikt overfor artistene
Selv om distribusjonstjenestene kaprer massemarkedet, vil forretningspotensialet smuldre bort uten antikopieringsteknologi for beskyttelse av digitale rettigheter. Dette er som nevnt bransjens førsteprioritet og kanskje største hodepine for øyeblikket. Musikkprodusentene ser det som sin plikt overfor artistene å hindre kopiering. Men antikopieringssystemer har til nå begrenset brukervennligheten betydelig, og det er vanskelig å forestille seg kopibeskyttelse som ikke begrenser brukerne i noen grad. Samtidig viser erfaring at man må akseptere at en liten, iherdig del av brukerne klarer å knekke teknologien og aksessere musikken gratis. Aktørene må dessuten enes om en felles standard, slik at alle brukere kan være trygge på at en CD, uansett hvor og når den blir kjøpt, lar seg lovlig avspille på alle typer utstyr.
Historien viser at copyrights og varemerker er svært vanskelig å håndheve online. Rettsvesenet er heller ikke i stand til å reagere raskt nok til å regulere den teknologiske utviklingen på Internett. Dette ser vi veldig tydelig i Napster-rettsakene. Vil lovverket noen gang proaktivt kunne regulere den teknologiske utviklingen?
Langt igjen
Det er langt stykke igjen før lovlig digital musikkdistribusjon får en brukervennlig form med integrerte antikopieringssystemer, et robust lovverk i ryggen og felles teknologiske standarder. Nøkkelfaktorene for digital musikkdistribusjon; forretningspotensial, teknologi og antikopieringssystemer, samt lov og rett står for musikkbransjen fremdeles som idealer i det fjerne. Investeringer i disse distribusjonstjenestene er med andre ord kun for de risikokåte.
KRONIKK: Hvorfor deltar ikke ungdom?
Vi snakker ofte om ungdom som faller utenfor. Men hva hvis vi heller snakket om fritidstilbud som ikke inkluderer? Vi trenger mer enn tiltak for ungdom. Vi trenger tiltak med ungdom. Les Dilara Karas kronikk om å involvere unge.
Moyka sikter mot stjernene
– Jeg har så mye bra musikk i banken som bare venter på å bli gitt ut, og jeg vil ikke stoppe opp, sier Moyka. Nå skal hun gi ut musikken på eget label for å unngå bremseklosser i bransjen.
"Festen er over, og båten glir stille fra land". Musiker, komponist og forfatter Geirr Lystrup er død
Den allsidige visekunstneren gikk bort 19. juni, 76 år gammel.
Ballade jazz: Synkronisert med sola
Tuba og kantele gir deg sommarens lydspor, sjølvsagt! Og kva er beiggja?
Ballade video: Campinglivet lokker!
Stor sommeravslutning med Dirty Oppland, Real Ones, Erik Lukashaugen, Pistol & Bart, Vilde Tuv, Markella, Carl Petter og Johannes Opsahl, Roggen/Nyhus, Rule Of Two, Håndgemeng, Sturle Dagsland, Terminal og Simon Moholt & Pilgrim.
Varangerfestivalen åpner scenen for unge nordiske musikere
En av Nord-Norges største musikkfestivaler skrur opp volumet på sin ungdomssatsing.
