Enda mer svindel

Ballade publiserte sist uke flere innlegg omkring artister, kontrakter og platebransjen. Her er et nytt innspill i saken fra Jan Erik Haglund i GramArt, som i 2001 hjalp hele 456 norske artister med juridiske vankeligheter og spissfindigheter. Han mener at forholdene for artistene har bedret seg de siste årene, men at man fremdeles finner plateselskaper og andre som legger frem kontraktforslag «hinsides en hver fornuft».

Av Jan Erik Haglund, daglig leder i GramArt

Jeg ser at det har oppstått en liten diskusjon rundt temaet artister og platekontrakter. Tidligere GramArt jurist Ørjan Greiff Johnsen kaster ut påstander om at kontraktene plateselskap, managere og forleggere bruker er kritikkverdige og ensidige.

Som svar på dette sier Joma Gran at plateselskapene har en soleklar plikt og rett til å ivareta sine egne interesser.

Jeg må si at jeg er både enig og uenig med begge.

Gjennom mange års arbeid har GramArt faktisk klart å forbedre kontraktene til mange artister. Bare i fjor hjalp GramArt 456 artister med kontrakter og juridiske problemstillinger. Den ubalansen som var på begynnelsen av 90-tallet er noe forandret, og kontraktene stort sett forbedret til fordel for artistene. Likevel må det sies at man finner mange plateselskaper, managere og forleggere som legger frem forslag til kontrakter som er helt hinsides all fornuft.

Vi har blant annet sett en økende tendens til produsksjonteam som vil være plateselskap, forleggere, managere, booking – alt på en gang uten å ha den minste tanke rundt begreper som habilitet, ivaretakelse av artistens rettigheter osv. Vi etterlyser også til tider profesjonelle motparter vi kan forhandle med. Det er et faktum at ingen plateselskaper i Norge har ansatte jurister til å ta seg av forhandlinger. De fleste forhandlinger blir gjort av A&R-folk, platedirektører, forleggere, managere. Disse har ofte store bransjekunskaper, men mangler kunnskaper rundt kontraktsjussen. Vi blir fra våre motparter ofte møtt med bastante holdninger angående kontraktsvilkårene, og har mer enn en gang opplevd at motparter har gjort de minste detaljer til «Deal Breakers».

Ja, plateselskaper, forleggere, managere har en rett til få en best mulig kontrakt for seg og sitt selskap. Vi forstår at nye yngre og ukjente artister ikke kan få kontrakter a la de store internasjonale artistene som selger millioner. Det burde likevel være åpenbart for våre kjære motparter at hvis bare en av partene i en kontraktsforhold er fornøyd, kan man påregne visse samarbeidsproblemer i fremtiden. Det må jo være bedre å dra lasset sammen hvor begge parter gir litt og tar litt. GramArt ønsker et konstruktivt samarbeid med alle parter i bransjen slik at alle kan få litt fra dansen rundt gullkalven.