byLarm: Liten forståelse for norsk-utspill
INTERVJU: Sveinung Rindal i Musikkoperatørene har i Dagsavisen og Ballade gått ut med kritikk mot den norskspråklige satsningen til by:larm. Utspillet møter ikke gehør hos by:Larm, som viser til at en forsvinnende liten andel av de innsendte demoene fremføres på norsk. – Jeg skjønner godt at band med ambisjoner synger på engelsk. De har rett og slett større sjanse for å bryte igjennom, sier by:Larms Erlend Mogård Larsen til Ballade i dag.
Av Bjørn Hammershaug
Sveinung Rindal i Musikkoperatørene oppfordrer by:larm til å ta initiativ til å inkludere «de altfor få unge spirene som skriver tekster på norsk» på programmet i 2008.
Fundamentalisme
— Artister som synger på norsk kan bli by:larms hjertesak neste år, mener Rindal
Erlend Mogård Larsen i by:Larm har ikke veldig stor forståelse for Rindals utspill:
— Nei, jeg har ikke noe forståelse for dette. Musikk er musikk, enten det synges på norsk eller arabisk. En fundamentalisme for å presse gjennom norskspråklig musikk er bare tåpelig, mener Mogård Larsen.
Han viser til at 97-98 % av det innsendte materialet til by:Larm er engelskspråklig, noe som gjør det helt unaturlig å satse spesielt på de norskspråklige artistene. by:Larm skal satse på de gode artistene, uavhengig av språkdrakt mener Mogård Larsen:
— Det er ganske mye dritt der ute, og vi kan ikke kvotere inn norskspråklige artister spesielt, ei heller artister som synger på nynorsk, samisk eller på hallingdøl for den saks skyld, sier han.
Driver ikke med løgn
Rindal mener at by:larm har en utfordring i å fortelle at unge artister suksess i lille Norge faktisk kan være ganske så innbringende og inspirerende. Tar dere denne utfordringen?
Ledige stillinger
— Nei, hvis vi hadde gått ut til ferske band om at det å synge på norsk er en suksessfaktor hadde det vært regn løgn, og det kan vi ikke drive med, poengterer Mogård Larsen til Ballade nå i dag.
— Det vi derimot kan si er at demoen du sendte inn er jævlig bra, og at vi skal gjøre alt vi kan for den. Så får det være opp til Sveinung Rindal å reise rundt om i landet og predikere til band om å synge på norsk. Vi trenger folk som stimulerer til det.
En ny tid
Hva er by:Larms respons på at dere må ”tørre å ta de sjansene dere tok i 1998 som så effektivt stimulerte til et større fokus på både livescenen og enkeltartistene”. Er den norske musikkscenene identisk med den dere jobbet med for 10 år siden?
— Nei, den er totalt forandret. Alt er annerledes. For å ta et par eksempler: I 1998 var det kun én stor musikkfestival: Quartfestivalen. I 2008 vil det være 10 viktige musikkfestivaler. Dessuten er hele distribusjonssystemet totalt forandret. Det er langt lettere å få fans i ulike nisjemarked i dag. I dag kan band nå ut til små markeder i f. eks Belgia, mens i 1998 var det kun den såkalte ”pønkeruta” gjennom Tyskland som gjaldt. Husk at dette var før MySpace og Internett forandret på veldig mye.
Større muligheter på engelsk
Mogård Larsen sier det er en utfordring å finne frem til gode, norskspråklige artister. Han peker også på noen momenter i den forbindelse:
— Vi har «de fire store» pluss Vamp, Kaizers og noen få andre. De fleste av disse har holdt på i 20-25 år nå, og etablert seg solid i markedet. En ny norskspråklig artist med ambisjoner, som i tillegg spiller litt sær musikk, kan i høyden regne med å få fire konsertoppdrag i de fire største byene her i landet. Jeg skjønner godt at band med ambisjoner synger på engelsk. De har rett og slett større sjanse til å bryte gjennom til et større publikum. Noe av de problematiske med de norskspråklige artistene er at de ofte blir sammenlignet med de fire store. Dessuten skriver dagens unge like naturlig på engelsk som på norsk.
— Jeg sier heller ja til samisk, sier Mogård Larsen litt på skjemt:
— Vokabularet er flottere, det er et vakrere språk og det er internasjonalt. Samisk funker helt flott i utlandet!
