Vår vestafrikanske revolusjon: Hvordan forandrer det afrikanske fokuset i ny populærmusikk nordiske lyttere og scener? Hvordan havna vi skrikende «shaaaayooooo» i Sandvika i juni 2022? Ballade-skribent George Kwadwo Ofori skriver i tre deler om hvordan afrobeats vokste til å prege toppene i en globlisert musikkverden. Fra afrobeat til afrobeatS – Første del finner du her. […]
Vår vestafrikanske revolusjon: Hvordan forandrer det afrikanske fokuset i ny populærmusikk nordiske lyttere og scener? Hvordan havna vi skrikende «shaaaayooooo» i Sandvika i juni 2022? Ballade-skribent George Kwadwo Ofori skriver i tre deler om hvordan afrobeats vokste til å prege toppene i en globlisert musikkverden.
Fra afrobeat til afrobeatS – Første del finner du her.
Synth i hus og Wizkids vei mot toppen: Andre del her.
Mange av årets norske konsert- og festivalbookinger, og dagens største hits er kanskje mer globale i lydveien enn noen gang før. Dette er historien om hva som skjedde da Vest-Afrika reiste nordover – og hvordan musikken har fått fotfeste.
Høna eller egget? (Folka eller musikken?)
Så hva kom først «hitover», musikken? Eller menneskene som av forskjellige grunner har utvandret til denne kanten av verden? Menneskene er jo musikken! Publikummet i Sandvika under Burna Boy sin konsert i juni fjor var ganske ungt – og også svært mangfoldig og multikulturelt. Som et mikrokosmos-Norge anno 2022, må det nok ha føltes for Burna Boy å sw utover folkehavet foran seg. Lite «stiv publikumslenker» var det også, med brøl, hopping, allsang og danseringer i fullt giv den kvelden.
Globaliseringen er i en ny fase nå. Å introduseres for andre kulturer, nye impulser og språkforandringer er ikke bare en markant del av de unges identitetsmarkering i Norge i dag – det er nødvendig.
Ghanesisk stolthet: Klesmerket Free The Youth er eksempel på bølgen av systematisert kreativitet knytta til den ghanesiske hovedstaden Accra. (Foto: George K. Ofori)
Og hvordan er vårt vindu til hele verden nå? Sosiale medier og vår onlinetilgjengelighet gir kanaler for innstrømming av afrobeats. Ta unge nigerianske Rema’s låt «Calm Down», for eksempel. Etter en sterk oppvisning i europeiske musikklister ble den fanget opp av flere kjente skikkelser på appen TikTok – og resten er historie. Kombinert 632 millioner Spotify-streams og flere avspillinger på verdens største fotballstadioner, har låta vært med og gitt ham verdensberømmelse. Afrobeats har på mange måter blitt lydsporet til en livsstil i varmen, idylliske strøk med luksuriøse og materialistiske goder. Det er heller ikke ukjent for tiden at kjente online-personligheter, influencere, skuespillere eller idrettsutøvere benytter seg av den gode stemninge
n og dansbarheten i sjangeren til å lydsette klipp fra livets gode sider, eller gire seg opp for en forestilling.
Free the youth at home
Det er ikke bare på denne siden av verden at afrobeats har funnet nye livsformer både digitalt og i klubber. Hjemme i opprinnelseslandene Ghana og Nigeria er også sjangeren en del av den nye generasjonen afrikaner: teknologisk bevisst, på bølgelengde med de nyeste trendene i mote, kultur og musikk og ikke minst – innovativ. Begrepet Free the youth at home stammer fra en debatt og bevegelse i Ghana som treffer oss med «Third Culture Kid»-merkelappen særlig: Store deler av ungdommen har følt seg hemmet eller lenket fast av forventninger om suksess, tradisjoner og forrige generasjons mål. Nå er teknologien verktøy de kan bruke for å bryte ned noen av hinderne.
Ledige stillinger
Dette er et viktig punkt: at hjemme i Vest-Afrika prøver produsentene nye ting, inkorporerer nye lyder og skaper nye trender som har ringvirkninger for afrobeats globalt. Et eksempel på dette er da den sørafrikanske klubbsjangeren gqom i midten av 2010-tallene ble mer melodisk og minimal i stilen, og rebrandet som amapiano. Denne sjangeren har en signaturrytme, tempo og lydbilde som har blitt i størst mulig grad adoptert av afrobeats-artister fra Vest på en sømløs måte. Resultatet er et større spekter av låter som afrikanske DJ-er kan spille i amapianos ærend – men også at amapiano har blitt en større del av det «man bør ha med» i poplåter. Nylig kunne man høre dette med Drakes album «Honestly, Never Mind» fra 2022 som nesten bare har sørafrikansk house og amapiano i bunnen.
Skribent George K. Ofori. (Foto: privat)
Det er ikke bare musikkmessig de unge afrikanerne er nyskapende. Afrobeats er altså en del av en kultur og livsstil som (iallfall forsøker) å være lystig, tropisk og smittsom. Kunst- og motekollektiv som ghanesiske Free The Youth kombinerer nettopp dette med klær som har motiv av kjente ghanesiske personligheter eller begivenheter. Gjennom høy trafikk av klærne, arrangementene og samarbeid er de et av flere som har opparbeidet seg et solid antall følgere, og dette har sendt de rundt i Europa og USA med sitt pop-up kleskonsept.
Nigeriansk ungdom har også på sin side fusjonert afrobeats med alternative musikksjangere som indie rock og shoegaze, og kommet frem til mellomsjangeren «alté» – en sjanger ghanesiske Amaarae har stor internasjonal suksess med.
Så har vi tatt runden, og er tilbake til start.
2022 var egentlig en lenge bebudet ekte vestafrikansk invasjon i de nordiske landene, og verten for mange av disse kulturmøtene var Norge. En ettermiddag for ett år siden ble jeg invitert på et utforskningsmøte i regi av Music Norway, vanligvis drevet av ønsket om å eksportere norsk musikk i internasjonale markeder. De ønsket å «befare» det afrikanske markedet for å knytte kontakter, utveksle kulturmøter og sette opp begivenheter med gode nettverk og samarbeid. På møtet satt blant annet noen så sjeldne og unike som en kenyansk supergruppe ved navn Matata, som i senere tid har gjort seg bemerket langt utover kenyanske (og norske grenser) med eksplosive sceneshow, fengende låter og profesjonelle musikkvideoer som skaper et musikkunivers uten like. Showet traff Norge også, med en bemerkelsesverdig opptreden på fjorårets Oslo World. De var også oppvarmingsartistene for legendariske kenyanske Sauti Sol, som spilte på Blå i fjor.
Å bli spurt om våre meninger og dele våre erfaringer opplevdes som utelukkende positivt og konstruktivt – og det ble skapt et større engasjement for hvordan afrikansk musikk kan reise til Norden, og tilbake igjen. På møtet var også den norsk-kenyanske duoen Unganisha, , og DJ og A&R/konsulent Nora Mamdu som har tatt turer til Accra på nettverksoppdrag.
Afrikanske artister som spiller i Norge var selvsagt ikke uhørt før 2022. Viktige bærebjelker som Oslo World og deres utvidede World-nettverk i flere norske byer har åpnet dører til omverdenen. Det samme gjelder Melafestivalen, Insomnia i Tromsø og enkeltbookinger på Øya og iherdige klubber med sine utvidete jazzkonsepter siden 60-tallet i Norge.
Allikevel virker det hele mer samlet og progressivt nå. Allerede i år er det mye å se frem til i “afro:larm”-kalenderen: Rema kommer tilbake, denne gangen til Slottsfjell, Ayra Starr tar til scenen på årets Bergenfest og den eldre highlife-garden blir representert ved Gyedu Blay-Ambollay’s konsert på Cosmopolite i mai. Samme spillested tar i mot yngre highlife-helter fra Ghana i Santrofi, før det hele virker å bygge opp til et headline-show med selveste Wizkid på Øya. Tøyenparken, meet Lagos. Eventyret fortsetter.
