Söderlinds Ultima-kritikk møter motbør
Ragnar Søderlinds karakterisering av Ultima som «elitistisk og selvgod» møter liten forståelse i Norsk Komponistforening og Ultima-festivalens ledelse. Verken Synne Skouen eller Stein Henrichsen gjenkjenner seg i Söderlinds beskrivelse av Ultima-festivalen. – Jeg synes tvert imot at Ultima har utført noe som likner på en bragd, sier Skouen. – De har tillatt seg å være smale, samtidig som de har klart å få med seg et ungt publikum.
— Ultima har utført noe som likner på en bragd. De har tillatt seg å være smale, samtidig som de har klart å få med seg et ungt publikum. Og at det ikke er noen selvfølge å få med seg ungdommen, vet alle som har holdt på med samtidsmusikk og kunstmusikk, kommenterer Synne Skouen utspillet til Ragnar Söderlind med.
Skouen er leder i Norsk Komponistforening, og representerer dermed den foreningen som Söderlind naturlig sokner til.
— Ragnar Söderlind er en meget dyktig komponist, og hans verk fortjener å bli presentert på mange festivaler og tilstelninger. Hvordan Ultima-programmet skal utformes, må likevel være opp til Ultima-festivalens kunstneriske ledelse. Det er deres soleklare rett, slik det også er Söderlinds opplagte rett å være uenig i den valgte profilen, sier Skouen. Som for ordens skyld tilføyer at hun som komponist ikke har vært ”flittig brukt” i Ultima-sammenheng.
Misforståelser og manglende kjennskap
Ultima-festivalens styreleder Stein Henrichsen mener at Söderlinds uttalelse delvis skyldes misforståelser – og delvis manglende kjennskap til Ultimas indre liv.
— I hvert fall tyder hans uttalelser på at han ikke helt ser hvordan Ultima er organisert og finansiert. Totalt er 17 kulturorganisasjoner i Oslo inne på eiersiden av Ultima-festivalen, mens festivalen har i alt 58 økonomiske bidragsytere. Norsk komponistforening er en av eierne, som i felleskap legger premissene for hvordan midlene skal brukes, sier Henrichsen.
Han presiserer at han kun uttaler seg i egenskap som styreleder for Ultima-festivalen, og ikke for Norsk komponistforening eller andre enkeltorganisasjoner med eierinteresser i Ultima.
— Mens eierne legger premissene for virksomheten, er det festivalens kunstneriske ledelse som ivaretar den musikalske profilen. Og med et program som i år omfatter 100 komponister., hvorav 40 norske, virker Söderlinds kritikk om en ”elitistisk” og ”ekskluderende” programprofil nokså feilslått på meg. Ultima-festivalen er ikke smal, men reflekterer norsk samtidsmusikk på en utmerket måte. De 40 norske komponistene representerer et bredt spekter, både estetisk, stilistisk og for den saks skyld også sjangermessig, hevder Henrichsen.
Henrichsen tilbakeviser også Söderlinds beskyldninger om at et visst miljø rundt Ultima-festivalen ”tilraner” seg midler på en urettmessig måte.
— Mitt klare inntrykk er at Ultima nyter stor respekt og tillit både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som den brede eiersitsen sikrer at festivalens formål følges opp. Ultima skal presentere norsk samtidsmusikk i et internasjonalt perspektiv – og internasjonal samtidsmusikk på en norsk arena. Etter hva jeg kan se, oppfyller Ultima-festivalen disse intensjonene fullt ut, og jeg kjenner meg derfor på ingen måte igjen i Söderlinds beskrivelse av Ultima-festivalen. Verken når det gjelder festivalens kunstneriske eller organisatoriske aspekt, fastslår Henrichsen.
Ultima-festivalens festivaldirektør Geir Johnson ønsket ikke å kommentere Söderlinds kritikk overfor Ballade.
